Svar på dokument 8:42 S (2017/2018)
– Representantforslag om andre sanksjonsformer enn utvisning og innreiseforbud
ved brudd på utlendingsloven
Jeg viser til brev
av 25. oktober 2017 hvor Kommunal- og forvaltningskomiteen ber om
min vurdering av representantforslaget 8:42 S (2017-2018) fra stortingsrepresentantene
Karin Andersen og Torhild Bransdal om andre reaksjonsformer enn
utvisning og innreiseforbud ved brudd på utlendingsloven.
Forslagsstillernes
oppfatning er at dagens regelverk ikke gir tilstrekkelige alternativer
til utvisning i tilfeller hvor en utlending bryter utlendingsloven.
Forslagsstillerne
foreslår «bøter og/eller karantenetid for permanent oppholdstillatelse
og statsborgerskap» som alternative reaksjonsformer.
Nærmere om bøtestraff og overtredelsesgebyr
Jeg vil først gjøre
oppmerksom på at utlendingslovens straffebestemmelse (§ 108) allerede
fastsetter at det kan ilegges bot og/eller fengselsstraff i inntil
seks måneder i saker om forsettlig eller uaktsom overtredelse av
utlendingsloven.
Det er Riksadvokaten
som gir føringer om hvordan påtalemyndigheten skal prioritere straffeforfølgning
i saker om brudd på utlendingsloven. Utvisning vurderes uavhengig
av om utlendingen blir straffeforfulgt eller ikke.
På bakgrunn av det
som oppgis som begrunnelse fra forslagsstillerne, er det nærliggende
å komme inn på det forslaget som UDI tidligere har tatt opp med
departementet om hvorvidt UDI bør kunne ilegge et administrativt
overtredelsesgebyr i stedet for å treffe vedtak om utvisning.
På samme måte som
i svarbrev til UDI av 20. august 2015, mener jeg fortsatt at straffereaksjoner
for grove lovovertredelser, av rettssikkerhetsgrunner, bør ligge
til påtalemyndigheten i straffesakssporet, og ikke håndteres av
UDI gjennom administrative ordninger. Det er derfor ikke aktuelt
å erstatte ordningen med bøtestraff med administrativt overtredelsesgebyr.
Dersom man skulle
etablere en ordning for administrativt ilagt overtredelsesgebyr
i utvisningssaker, ville det derfor i første rekke måtte gjelde
for mindre alvorlige overtredelser av utlendingsloven hvor det i
dag ikke gis noen reaksjon fordi forholdet ikke er tilstrekkelig
alvorlig til utvisning eller bøtestraff.
Jeg mener en ordning
med administrativt overtredelsesgebyr ved siden av dagens ordning
for bøtestraff, vil kunne føre til uklar kompetansefordeling mellom UDI
og påtalemyndigheten; når skal det reageres med bøtestraff, og når
skal det reageres med overtredelsesgebyr?
En ordning med administrativt
overtredelsesgebyr vil være ressurskrevende å gjennomføre og by
på en rekke utfordringer, herunder knyttet til utmåling av gebyr, innkreving
og til hvordan myndighetene eventuelt skal håndtere konsekvensene
av manglende betalingsevne.
Enkelte vil også
kunne oppfatte et gebyr som en måte å betale seg fri fra overtredelser
av utlendingsloven: Skulle det for eksempel gjelde en fast gebyrsats
for å oversitte visumtiden med tre dager eller en uke?
Når det gjelder
utlendinger som har oversittet utreisefristen, vises det for øvrig
til at EUs returdirektiv (som Norge har sluttet seg til som en del
av Schengen-regelverket), fastsetter at det skal treffes vedtak om utvisning med
mindre dette ville være uforholdsmessig.
Jeg fastholder derfor
at det ikke er grunn til å innføre overtredelsesgebyr som et supplement
til dagens mulighet for bøtestraff og utvisning.
Nærmere om tilleggstid for permanent oppholdstillatelse
Med tilleggstid menes at man krever
mer enn tre års botid med gyldig tillatelse for å oppfylle vilkårene
for permanent oppholdstillatelse, jf. utl. § 62.
I tilfeller hvor
utlendingen blir ilagt straff (bøter eller fengsel), har utlendingslovgivningen
allerede detaljerte bestemmelser om tilleggstid. Tilsvarende har
statsborgerlovgivningen detaljerte bestemmelser om karenstid. Med karenstid menes
en form for sperretid der søknad om statsborgerskap ikke kan innvilges
Ved en lovendring
som trådte i kraft i fjor høst, ble det dessuten fastsatt i utlendingsloven
§ 62 annet ledd at en søknad om permanent oppholdstillatelse «kan
avslås dersom det foreligger tungtveiende, innvandringsregulerende
hensyn, herunder at utlendingen aktivt har motarbeidet avklaring
av egen identitet etter ankomst til landet».
Tilleggstid er en
langt mildere reaksjon enn utvisning, og har derfor også klart mer
begrenset betydning som reaksjonsmiddel. Det vil derfor ikke kunne
erstatte utvisning i de tilfeller hvor det benyttes i dag.