Søk

Vedlegg - Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråd Sylvi Listhaug til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 2. november 2017

Vedlegg
Svar på dokument 8:42 S (2017/2018) – Representantforslag om andre sanksjonsformer enn utvisning og innreiseforbud ved brudd på utlendingsloven

Jeg viser til brev av 25. oktober 2017 hvor Kommunal- og forvaltningskomiteen ber om min vurdering av representantforslaget 8:42 S (2017-2018) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Torhild Bransdal om andre reaksjonsformer enn utvisning og innreiseforbud ved brudd på utlendingsloven.

Forslagsstillernes oppfatning er at dagens regelverk ikke gir tilstrekkelige alternativer til utvisning i tilfeller hvor en utlending bryter utlendingsloven.

Forslagsstillerne foreslår «bøter og/eller karantenetid for permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap» som alternative reaksjonsformer.

Nærmere om bøtestraff og overtredelsesgebyr

Jeg vil først gjøre oppmerksom på at utlendingslovens straffebestemmelse (§ 108) allerede fastsetter at det kan ilegges bot og/eller fengselsstraff i inntil seks måneder i saker om forsettlig eller uaktsom overtredelse av utlendingsloven.

Det er Riksadvokaten som gir føringer om hvordan påtalemyndigheten skal prioritere straffeforfølgning i saker om brudd på utlendingsloven. Utvisning vurderes uavhengig av om utlendingen blir straffeforfulgt eller ikke.

På bakgrunn av det som oppgis som begrunnelse fra forslagsstillerne, er det nærliggende å komme inn på det forslaget som UDI tidligere har tatt opp med departementet om hvorvidt UDI bør kunne ilegge et administrativt overtredelsesgebyr i stedet for å treffe vedtak om utvisning.

På samme måte som i svarbrev til UDI av 20. august 2015, mener jeg fortsatt at straffereaksjoner for grove lovovertredelser, av rettssikkerhetsgrunner, bør ligge til påtalemyndigheten i straffesakssporet, og ikke håndteres av UDI gjennom administrative ordninger. Det er derfor ikke aktuelt å erstatte ordningen med bøtestraff med administrativt overtredelsesgebyr.

Dersom man skulle etablere en ordning for administrativt ilagt overtredelsesgebyr i utvisningssaker, ville det derfor i første rekke måtte gjelde for mindre alvorlige overtredelser av utlendingsloven hvor det i dag ikke gis noen reaksjon fordi forholdet ikke er tilstrekkelig alvorlig til utvisning eller bøtestraff.

Jeg mener en ordning med administrativt overtredelsesgebyr ved siden av dagens ordning for bøtestraff, vil kunne føre til uklar kompetansefordeling mellom UDI og påtalemyndigheten; når skal det reageres med bøtestraff, og når skal det reageres med overtredelsesgebyr?

En ordning med administrativt overtredelsesgebyr vil være ressurskrevende å gjennomføre og by på en rekke utfordringer, herunder knyttet til utmåling av gebyr, innkreving og til hvordan myndighetene eventuelt skal håndtere konsekvensene av manglende betalingsevne.

Enkelte vil også kunne oppfatte et gebyr som en måte å betale seg fri fra overtredelser av utlendingsloven: Skulle det for eksempel gjelde en fast gebyrsats for å oversitte visumtiden med tre dager eller en uke?

Når det gjelder utlendinger som har oversittet utreisefristen, vises det for øvrig til at EUs returdirektiv (som Norge har sluttet seg til som en del av Schengen-regelverket), fastsetter at det skal treffes vedtak om utvisning med mindre dette ville være uforholdsmessig.

Jeg fastholder derfor at det ikke er grunn til å innføre overtredelsesgebyr som et supplement til dagens mulighet for bøtestraff og utvisning.

Nærmere om tilleggstid for permanent oppholdstillatelse

Med tilleggstid menes at man krever mer enn tre års botid med gyldig tillatelse for å oppfylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse, jf. utl. § 62.

I tilfeller hvor utlendingen blir ilagt straff (bøter eller fengsel), har utlendingslovgivningen allerede detaljerte bestemmelser om tilleggstid. Tilsvarende har statsborgerlovgivningen detaljerte bestemmelser om karenstid. Med karenstid menes en form for sperretid der søknad om statsborgerskap ikke kan innvilges

Ved en lovendring som trådte i kraft i fjor høst, ble det dessuten fastsatt i utlendingsloven § 62 annet ledd at en søknad om permanent oppholdstillatelse «kan avslås dersom det foreligger tungtveiende, innvandringsregulerende hensyn, herunder at utlendingen aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet etter ankomst til landet».

Tilleggstid er en langt mildere reaksjon enn utvisning, og har derfor også klart mer begrenset betydning som reaksjonsmiddel. Det vil derfor ikke kunne erstatte utvisning i de tilfeller hvor det benyttes i dag.