Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt
Solberg, fra Høyre, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen, Marianne
Synnes og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, Åshild
Bruun-Gundersen og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit
Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona
Fagerås, fra Venstre, Tina Shagufta Munir Kornmo, og fra Kristelig
Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til representantforslaget.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har uttalt seg om forslaget
i brev av 22. januar 2018, der han blant annet gir støtte til forslagsstillernes
intensjon om å styrke det praktiske arbeidet i skolen. Brevet følger som
vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at både
Ludvigsen-utvalgets rapport (NOU 2015:8) og rapporten «Det muliges kunst»
vektlegger de praktisk-estetiske fagenes rolle i fremtidens skole.
Skolen skal ikke utdanne elever til kun å repetere det vi allerede
har av kunnskap. Norge trenger kreative, skapende og innovative
elever for å møte fremtidens utfordringer. I forbindelse med Stortingets behandling
av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse
av Kunnskapsløftet, var det derfor en samlet komité som var opptatt
av at elevenes praktiske ferdigheter i større grad må stimuleres gjennom
hele skoleløpet.
Komiteen vil understreke at
en av de viktigste oppgavene for skolen er å sikre at alle elever
kan få utvikle sitt potensial, både faglig og kreativt. For at hver enkelt
elev skal kunne få utfordringer og oppleve mestring ut fra egne
evner og forutsetninger, må skolen ha et balansert fagtilbud der
teoretisk studieforberedelse ikke fortrenger praktiske og estetiske
fag, og der kreative stimuli er gjennomgående i hele skoleløpet.
Elever lærer på ulike måter, og like viktig som et mangfoldig fagtilbud
er det at skolene tar i bruk et mangfold av pedagogiske metoder. Komiteen er
kjent med at evalueringen av Kunnskapsløftet viser at skolen er
blitt teoritung og undervisningen mer ensrettet. Omfattende måling og
testing av elevenes læringsresultater i noen prioriterte fag og
ferdigheter er dessuten av lærere og enkelte forskere
pekt på som mulige årsaker til at skolens kunnskapssyn blir opplevd
som innskrenket.
Komiteen viser til at Stortinget
i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) ba regjeringen
om å legge fram en plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene
i skolen kan styrkes på kort og lang sikt, og om at en slik plan
også må omhandle rekruttering av kvalifiserte lærere til de praktisk-estetiske
fagene. Komiteen ser
fram til at en slik plan blir presentert for Stortinget så raskt
som mulig.
Komiteen imøteser for øvrig
alle gode tiltak som kan styrke skolens muligheter til å skape en
mer praktisk og variert skoledag og øke elevenes kompetanse og ferdigheter
innen de praktiske- og estetiske fagene. Dette vil være viktig for
å øke elevenes motivasjon samt bidra til økt kompetanse og interesse
for å velge yrkesfaglige studieretninger. Norge trenger flere fagarbeidere. Nå
som læreplanene revideres, er det en gyllen mulighet til å sette
søkelys på praktisk kompetanse som en del av det skolen skal jobbe
med. Å sikre at kommende generasjoner utvikler praktisk intelligens,
er et viktig anliggende for nasjonen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
støtter intensjonen bak forslaget og vil understreke behovet for
mer praksisretting av undervisningen. Flertallet ønsker ikke å pålegge
kommunene å tilby en praktisk skolesekk, men vil avvente fagfornyelsen
og arbeidet som skjer der for å legge til rette for en mer praksisrettet
undervisning. Flertallet er
også bekymret for at et pålegg vil føre til en innsnevring av lærerens
faglig skjønn og frata skolen og lærerne det ansvaret de har for
undervisningen. Flertallet mener
det er positivt om skoler og lærere på eget initiativ setter i gang
tiltak som fører til mer praksisrettet undervisning og kontakt med
lokale arbeidsplasser, men det er skolen og lærerne som er best
til å vurdere hvordan dette gjøres. Flertallet vil i denne sammenheng vise
til at det er opprettet et eget arbeidslivsfag som nettopp har som
formål å gi elevene erfaring med yrkesutøvelse. Flertallet er kjent med at
skoler organiserer dette ulikt, og vil oppfordre til at flere skoler
tilbyr dette faget, og at det utvikles i en enda mer praksisrettet
retning, slik at elevene får arbeidspraksis og grunnleggende ferdigheter
som legger grunnlaget for en yrkesfaglig skolegang.
Flertallet deler forslagsstillernes
syn på at det er viktig at grunnskolen ikke blir for teoritung,
og at alle elever vil tjene på en økt grad av praksisretting av
undervisningen. Dette vil skape en god kobling mot teorien. Flertallet vil
bemerke at på denne bakgrunn har Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti gått sammen om en rekke tiltak de senere
årene som vil bedre praksisrettingen innenfor skolens daglige rammer.
Blant annet vil den kommende fagfornyelsen medføre en større endring
av læreplanverket og innretningen av skolehverdagen som muliggjør
en bedre balanse mellom teori og praksis i undervisningen. Sammen
med andre virkemidler vil dette være tiltak som på en kunnskapsbasert
og målrettet måte bidrar til at man kan få økt dybdelæring og mer
praksisretting i skolen fremover.
Flertallet viser til at vi
har behov for mennesker med ulik bakgrunn av teoretisk og praktisk
karakter i vårt samfunn. Flertallet mener innføringen
av et praktisk innrettet valgfag vil kunne bidra til å motivere de
elevene som opplever at ungdomsskolen blir veldig teoretisk, og
gi dem en opplevelse av å få brukt sine evner og anlegg. Valgfaget
vil kunne bedre deres mulighet til å se verdien av skolen, noe som
kan bety mye for mange.
Flertallet vil peke på at ekstra
tiltak som den «praktiske skolesekken» kan bli et tiltak fra sidelinjen som
griper inn i skolens og lærerens faglige skjønn. Flertallet vil i denne sammenheng
trekke frem at det legges opp til en søknadsbasert ordning samtidig
som man skal innføre et nasjonalt pålegg om å tilby en slik skolesekk.
Det vil derfor kreve mye ekstra arbeid ute i skole-Norge å følge
dette opp med planlegging, søknader og implementering i tillegg
til det ordinære pedagogiske arbeidet som lærere jobber daglig med
å praksisrette.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, mener at den praktisk-estetiske opplæringens
plass i skolen må styrkes, og at skolen må vektlegge kunst-, håndverksfaglig-
og kulturell kompetanse, både som et viktig verktøy for utviklingen
av elevens kritiske sans og nysgjerrige kreativitet og for bedre
å kunne møte kompetansebehovene i framtidens samfunns- og arbeidsliv,
jf. Ludvigsen-utvalgets anbefalinger (NOU 2015:8). Kunst- og kulturfag
er grunnleggende i elevenes identitetsskaping og helhetlige utvikling
og viktig for at opplæringen skal bidra til mangfoldig kunnskap
og en bred kompetanse. For å lykkes med dette må skolemyndigheter, skoleeiere,
skoleledelse og lærere ha et ønske om og en vilje til også å satse
på kunst- og kulturfag i opplæringen. Dette flertallet vil vise til
at Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
i 2014 gjorde en kartlegging av grunnskolelæreres kompetanse, som
blant annet viste at hele 36 pst. av lærerne i kunst og håndverk,
45 pst. av lærerne i mat og helse, 40 pst. av lærerne i kroppsøving
og 34 pst. av lærerne i musikk ikke oppfylte kompetansekravene i
de praktiske og estetiske fagene på ungdomstrinnet. Dette flertallet er
kjent med at fagmiljøene innenfor de praktiske og estetiske fagene
over tid har vært bekymret over manglende satsing på utdanning av
lærere i disse fagene. Flere læresteder har satt i gang et arbeid
for å legge til rette for gode, skolerettede bachelortilbud (180
studiepoeng) i det enkelte faget etter at ny rammeplan for den praktisk-pedagogiske
utdanningen i 2015 gav unntak fra masterkravet for kandidater med
bachelor i praktiske og estetiske fag. Siden har Kunnskapsdepartementet, i
en høring våren 2017, foreslått å innskrenke dette til at bare et
fåtall av studentene med bachelorgrad i praktiske og estetiske fag
skal kunne kvalifisere for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning
(PPU). I praksis utgjør dette noen få studenter fra kunst- og idrettshøgskolene. Dette flertallet viser
til Innst. 432 S (2016–2017), hvor flertallet, komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, ga en tilråding om at regjeringen bes om å sikre
at kandidater med bachelor i praktiske og estetiske fag fortsatt
kan gis unntak fra krav om mastergrad og kan tas opp til PPU. En
ettfaglig utdanning på tre år (180 studiepoeng) pluss ett år med
PPU vil sikre skolene høyt utdannede faglærere i de praktiske og
estetiske fagene. Dette vil medvirke til at en kan opprettholde
viktige fagmiljøer i universitets- og høyskolesektoren og til at
det blir utdannet lærere på felt som ellers ser ut til å bli overlatt
til ukvalifisert personale. Dette flertallet mener det
er viktigere å få lærere med formell kompetanse, både faglig og
pedagogisk, enn at alle skal ha master for å kunne starte på PPU
og kvalifisere til å bli lærer i disse fagene i skolen.
På denne bakgrunn
fremmer dette flertallet følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at bachelor i praktiske og estetiske fag (180
studiepoeng) kvalifiserer for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning
(PPU).»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det
i Jeløya-plattformen er et eget punkt om innføring av et praksisrettet
valgfag, og at Utdanningsdirektoratet som en følge av dette nylig
har fått i oppdrag å utforme detaljene i faget. I oppdragsbrevet
ligger det en klar bestilling om at noen skoler skal kunne teste
ut faget allerede fra høsten 2019, og at det fra skoleåret 2020/2021
skal være klart for alle. Målet er at faget skal være praktisk rettet og
gjerne skje i et samarbeid mellom skole og lokalt arbeids- og næringsliv
med muligheter for lokal tilpassing for skoleeierne.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener norsk
skole er blitt for akademisert, og at regjeringen Solbergs skolepolitikk
ikke har gjort noe for å fremme mer praktisk og bedre læring. Det
finnes mange måter å lære og forstå teoretisk kunnskap på, og skolens
oppdrag er å tilrettelegge for at alle elever lærer godt. Disse medlemmer vil
understreke at dette ikke handler om å skille mellom teori og praksis,
men tvert imot å la elevene se teori og praksis i sammenheng.
Med begrepet praktisk
læring viser disse
medlemmer til et bredt utvalg av læringsmetoder der elevene
oppnår læringsmålene i fag gjennom praktiske aktiviteter og deltakelse.
Læringsformene må tilpasses ulike trinn. Forslaget om å innføre
den praktiske skolesekken er bare ett tiltak som kan bidra til mer
praktisk læring. Like viktig er det at lærere får ressurser, mulighet
og tid til å legge til rette for å ta i bruk praktiske læringsmetoder
i alle fag og på alle trinn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at det allerede finnes mange
gode eksempler på praktisk læring ved mange skoler, men disse medlemmer mener
det trengs et mer systematisk fokus på bruk av praktiske læringsformer
ved alle skoler, fordi det kan gi elever på alle klassetrinn en mer
variert skoledag med mer motivasjon og bedre læring. Disse medlemmer mener
derfor det er skuffende at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
heller ikke i den nye regjeringserklæringen adresserer behovet for
en bred innsats for mer praktisk læring i skolen.
Mens praktisk læring
for elever på barnetrinnet kan handle om lærerik lek, utforsking
og læringsaktiviteter som dans eller sang, kan det for elever på
ungdomstrinnet være å lære av fagfolk i lokalt næringsliv, få forme
et eget prosjekt eller få bryne seg på en praktisk oppgave. Disse medlemmer vil
understreke at innholdet i den praktiske skolesekken bør utformes
lokalt, og at lærere må ha det overordnede ansvaret for det faglige
innholdet. Og for at innholdet skal oppleves relevant og motiverende
for elevene, er det viktig at det er skoler og lærere lokalt som
avgjør hvilke arbeidsplasser, fagfolk eller andre ressurser det
er relevant å benytte i deres lokalsamfunn eller region.
Forslaget er inspirert
av den kulturelle skolesekken, en nasjonal satsing som ble foreslått
av regjeringen Stoltenberg I, innført av regjeringen Bondevik II
og videreutviklet, utvidet og satset enda mer på av den rød-grønne
regjeringen. Disse
medlemmer vil understreke at lokalt spillerom er et viktig
prinsipp i både den kulturelle skolesekken og forslaget om en praktisk
skolesekk. Fylker og kommuner utformer og medvirker til sine egne
skolesekker tilpasset lokale og regionale forhold, for å gi elevene
et best mulig tilbud. Det er i år det syttende året den kulturelle
skolesekken gjennomføres i skolen, og evalueringer viser at tilbakemeldingene
fra elever, lærere og skoleeiere er at ordningen fungerer godt,
og at den stadig videreutvikles.
Disse medlemmer mener Kunnskapsdepartementet
bør ha ansvar for å hente inn gode eksempler på lokal gjennomføring
av den praktiske skolesekken som skoleledere og lærere i andre kommuner
kan hente inspirasjon fra. For at den praktiske skolesekken skal
oppleves som en ressurs for den enkelte lærer, må kommuner og skoleledere
ta et overordnet ansvar i det praktiske arbeidet med å utarbeide
lokale opplegg. Det bør legges til rette for at oppleggene kan brukes
flere ganger, og at de gjøres tilgjengelige for andre lærere og
lokale skoler.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre den praktiske skolesekken som en nasjonal
satsing i barne- og ungdomsskolen, som et tilbud alle kommuner må
utforme og tilby sine elever.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Senterpartiet over mange år har arbeidet for at undervisningen i
barne- og ungdomsskolen skal bli mer praktisk innrettet. Disse medlemmer deler
følgelig intensjonen bak representantforslaget, men støtter ikke
forslaget om innføring av en nasjonalt definert praktisk skolesekk.
En mer praktisk skoledag er viktig både for elevenes motivasjon,
for bedre å kunne ivareta ulike elevgrupper og for rekruttering
til yrkesfag. Under den rød-grønne regjeringen ble det lagt fram
en egen ungdomsskolemelding der dette perspektivet ble løftet. Som
et resultat av dette ble faget arbeidslivsfag etablert, og det ble
gjeninnført ulike valgfag. Alle elever på ungdomstrinnet har faget
utdanningsvalg, som skal gi elevene kunnskap om arbeidslivet og
hjelpe dem til å ta bevisste utdanningsvalg.
Disse medlemmer vil påpeke
at læreplanene ikke angir metodevalg for den enkelte lærer. Det
betyr at det i alle fag er anledning til å drive både praktisk og teoretisk
arbeid. Teoretisk kunnskap og fakta kan og bør konkretiseres gjennom
ulike praktiske aktiviteter, eksempler og forsøk. Variasjon i undervisningen
er av betydning for elevenes motivasjon og innlæring. Lærerens fagkompetanse
og repertoar i arbeidsmåter er avgjørende forutsetninger for at
undervisningen skal være praktisk og variert. Målsettingen om å
fornye skolen slik at elevene opplever undervisningen som mer praktisk,
variert og utfordrende, fordrer derfor, etter disse medlemmers oppfatning,
at den praktiske tilnærmingen styrkes i alle fag på timeplanen.
Selv om dette allerede er mulig med dagens planer, merker disse medlemmer seg
tilbakemeldingene fra elever og lærere om at ulike former for praktiske
aktiviteter av ulike årsaker forekommer i for liten grad.
Det er en utfordring
å rekruttere faglærere med kompetanse i praktiske og estetiske fag
som kan gjøre undervisningen interessant og relevant. I tillegg
til kvalifiserte lærerkrefter er kvaliteten på undervisningen og elevenes
læringsutbytte avhengig av tilgang på utstyr og materiell. Disse medlemmer er
kjent med at de tidligere spesialrommene ved mange skoler er fjernet,
og at det ved nye skoler ofte ikke er prioritert egne rom tilpasset
fag der elevene har nytte av å gjøre forsøk og drive praktiske aktiviteter
som en del av undervisningen. Dette begrenser bruken av undervisningsmetoder
som forener teori og praksis.
Disse medlemmer viser til at
skolene allerede benytter slike aktiviteter som er nevnt i representantforslaget,
som en del av undervisningen – om enn i varierende grad – slik som
utplassering, arbeidsuker, ekskursjoner og bedriftsbesøk. Problemet
er ofte at skolene ikke har råd til dekke reisekostnader for å ta
med elevene ut så mye som det er ønskelig. Disse medlemmer mener at slike
aktiviteter må være en integrert del av fagene, og ikke behandles
som løsrevne prosjekter på siden av den ordinære undervisningen
og finansieringen, slik disse
medlemmer oppfatter at representantforslaget legger opp til.
Det må følgelig være opp til den enkelte skole og lærer å velge
aktiviteter og konkret undervisningsopplegg. Derfor ønsker ikke disse medlemmer å
detaljstyre skolene, slik innføringen av et nasjonalt fastsatt prosjekt
som en praktisk skolesekk vil innebære.
Isteden ønsker disse medlemmer at
de fagene som av karakter og innhold er praktiske, må styrkes i forbindelse
med fagfornyelsen, og at lærerne gis mulighet til å benytte metodikk
og praktiske aktiviteter i de øvrige fagene. Det er derfor nødvendig
å gi skolene rammebetingelser som muliggjør både bruk av praktisk
rettede aktiviteter og kunnskapsformidling i samarbeid med arbeidslivet
og andre eksterne virksomheter.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener skolen må legge et bredt
kunnskapssyn til grunn og bidra til at alle elevene lærer, lykkes
og trives og får økt læringsutbytte gjennom en mer praktisk og variert
undervisning. Dette
medlem mener flere lærere, med økt kompetanse og tid til å
yte tidlig innsats, er det viktigste virkemidlet for å gi alle elevene større
muligheter til å ta ut sitt potensial og leve ut sine drømmer. Læreren
må ha tid til å følge opp hver enkelt elev og tilpasse opplæringen
til barnas ressurser og behov. Derfor er økt lærertetthet i skolen
en hovedprioritet for Sosialistisk Venstreparti.
Dette medlem mener at i fellesskolen
må vi legge til grunn et bredere kunnskapssyn enn dagens. Der må
det gis plass til det som mangler i dag: større vekt på kreativitet,
kunnskap og dybdelæring, kulturskoletime, mer fysisk aktivitet og
mer tid til praktisk-estetiske fag. Under den rød-grønne regjeringen
ble det innført flere tiltak for å gjøre skoledagen mer praktisk
og variert ved å innføre arbeidslivsfag og valgfag på ungdomstrinnet, fysisk
aktivitet på mellomtrinnet og gratis kulturskoletime for elevene
på 1.–4. trinn.