Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Carl-Erik Grimstad og Abid Q. Raja om en helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden

Til Stortinget

Bakgrunn

Følgende forslag fremmes i representantforslaget:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en forvaltningsplan for Oslofjorden som inkluderer forslag til nye verneområder.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Else-May Botten, Espen Barth Eide, Tom Kalsås og Runar Sjåstad, fra Høyre, Tina Bru, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til Representantforslag 51 S (2017–2018) om en helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden.

Komiteen viser til at Oslofjorden er landets mest trafikkerte fjord, og at om lag to millioner mennesker bruker eller bor i nærheten av fjorden. Oslofjorden brukes av befolkingen både til transport, næringsliv og til friluftsliv. Oslofjorden er et viktig leve-, gyte- og oppvekstområde for en rekke marine arter. Mange sjøfugler har også hekkeplasser langs fjorden og bruker denne til å finne føde. Det finnes flere rødlistede arter, både langs fjorden og i den. Den store bruken av fjorden sliter på miljøet i fjorden. Komiteen viser til viktigheten av å sikre fjordens økologi, som er under press. Komiteen viser også til at det gjennom god forvaltning med riktige tiltak vil være mulig å restaurere Oslofjorden til å få en bedre miljøtilstand enn det som er dagens situasjon. Dette er bakgrunnen for at forslagsstillerne ønsker en egen forvaltningsplan for Oslofjorden.

Komiteen viser til at helhetlige planer for hvordan norske fjorder og kystområder forvaltes, er viktige elementer for det generelle forvaltningsplanarbeidet i de store havområdene Nordsjøen/Skagerak, Norskehavet og Barentshavet.

Komiteen viser til at arbeidet med helhetlige planer skal baseres på best mulig kunnskap, skal ivareta og bygge opp igjen viktige naturverdier samt legge til rette for bruk som er i tråd med vitenskapelige biologiske rammer. Arbeidet med planen skal også følge nasjonalt lovverk og være i tråd med internasjonale forpliktelser for ivaretagelse og gjenoppbygging av arter og naturområder.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram helhetlig plan for Oslofjorden – med mål om at fjorden skal oppnå god miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier og ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, viser til statsrådens svarbrev av 15. desember 2017, jf. vedlegg, og er enig i vurderingene som gjøres rundt en helhetlig plan. Planen skal blant annet ha som formål å ivareta og bygge opp igjen viktige naturverdier.

Flertallet viser til forslaget om en plan for Oslofjorden. Flertallet mener naturmangfoldet og livsgrunnlaget må sikres for kommende generasjoner, slik at vi overlater naturen og miljøet til våre barn i minst like god stand som vi overtok det fra våre forfedre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er opptatt av at Oslofjorden skal være tilrettelagt for friluftsliv med god tilgang på friområder, stor satsing på kyststiene og tilrettelagte forhold for bruk av sykkel og ankomst med kollektivtransport der det er trafikkgrunnlag.

Disse medlemmer viser til at den aktive bruken fører til press på Oslofjorden fra skipstrafikk, fiske, landbruk, friluftsliv og båtliv. Oslofjorden er matfat, rekreasjonsområde, trafikkåre og kulturminner. Et av landets viktigste rekreasjonsområder har behov for en helhetlig forvaltning som går ut over vannforvaltningsplanene for Glomma og Vest-Viken.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge grunnlag for en god bærekraftig bruk, bevaring og gjenoppbygging av det rike biologiske mangfoldet i Oslofjorden. Disse medlemmer er derfor positive til at det er satt i gang et forskningsprosjekt om kysttorskbestanden og det marine økosystemet i Ytre Oslofjord, med utgangspunkt i nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler. Disse medlemmer mener likevel det er behov for en helhetlig plan for å sikre økosystemet i hele fjorden. Disse medlemmer mener tiltak i planen bør bygge på faglige grunnlag og vurderinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ser positivt på at regjeringspartiene understreker at fremtidens forvaltning av Oslofjorden både skal ivareta og bygge opp igjen naturverdiene i Oslofjord-regionen. Disse medlemmer vil peke på at potensialet for å reetablere en rikere natur med mer robuste bestander av fisk, fugl og pattedyr er stort. Mange steder er stedegen fisk borte, og vi trenger mer eller mindre varig vern eller begrensning på redskap for å få opp bestandene. Disse medlemmer vil peke på at gjenoppbyggingen av torskebestanden og hummerbestanden er to eksempler på viktige grep som både kan gi en rikere havnatur og rikere muligheter for fangst og fiske i fremtiden.

Disse medlemmer vil understreke at det må jobbes systematisk med å begrense forurensing og andre miljøtrusler i Oslofjorden, herunder giftig og forurenset sjøbunn. Disse medlemmer vil derfor minne om at en enstemmig energi- og miljøkomité fremhevet behovet for å forsere innsatsen for opprydning i giftig sjøbunn i Innst. 9 S (2017–2018). Komiteen skrev blant annet:

«at det er behov for å sikre at opprydningen i Horten, Ålesund og Hammerfest kan komme i gang for fullt i 2019.»

Disse medlemmer forventer at denne merknaden følges opp med bevilgninger i statsbudsjettet for 2019.

Disse medlemmer mener at en helhetlig restaureringsplan er et bedre virkemiddel for Oslofjorden, og vil be regjeringen sette i gang arbeidet med det.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en forvaltningsplan for Oslofjorden som inkluderer forslag til nye verneområder.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil samtidig peke på at tilgangen til strandsonen og Oslofjorden er kraftig redusert de siste femti årene i mange av kommunene rundt fjorden, blant annet som følge av at forbudet mot bygging i strandsonen i liten grad har blitt håndhevet. Disse medlemmer viser til at det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø første gang ble innført i 1965, og har siden blitt tatt inn i plan- og bygningsloven. Loven gir imidlertid kommunen mulighet til å gi dispensasjon.

Disse medlemmer viser til at denne muligheten benyttes i stor utstrekning, noe som fører til en systematisk privatisering og begrensning av adgangen til fjorden. I 100-metersbeltet ved sjø fikk 83 av 100 søknader om nybygg dispensasjon i perioden 2011–2014 ifølge Norges Naturvernforbund. I Oslofjord-fylket Akershus fikk 564 av 650 søknader dispensasjon til nybygg i strandsonen og andre områder med byggeforbud i årene 2005–2010. Det betyr at 86 pst. av søknadene ble innvilget. Disse medlemmer mener at disse tallene illustrerer svært tydelig at dagens lovverk ikke virker og at Stortinget må ta grep for å sikre fremtidige generasjoners tilgang til sjøen langs Oslofjorden. Den omfattende nedbyggingen av strandsonen er ekstra kritisk i denne regionen fordi svært mye av strandsonen allerede er bygget ned eller utilgjengeliggjort, sammenliknet med situasjonen i andre kystområder i Norge.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til innstramminger i plan- og bygningsloven som sikrer at byggeforbudet i strandsonen håndheves slik at fremtidige generasjoner sikres tilgang til strandsonen.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener at en «Oslofjordlov» etter modell av markaloven bør vurderes av flere grunner. Oslofjorden har en rekke likheter med Oslomarka når det gjelder betydning for natur, friluftsliv og rekreasjon for en stor andel av Norges befolkning. Oslofjorden utgjør i dag en allmenning der store deler av strandsonen og ikke minst fjorden i hovedsak er tilgjengelig for alle.

Dette medlem mener at privatiseringen og nedbyggingen av strandsonen i området er et tydelig eksempel på at fjordens status som allmenning er under press. Oslofjordområdet blir stadig mer attraktivt som arena for bygging av hytter, boliger, næringseiendom, veier og annen infrastruktur. I andre deler av landet har det oppstått en økende arealkonflikt mellom oppdrettsnæring og fiskere om sjøarealet.

Dette medlem mener at en «Oslofjordlov», som slår fast at fjorden i hovedsak skal være en allmenning, kan være viktig for å ta vare på fjorden og befolkningens mulighet til å drive med friluftsliv, idrett og rekreasjon.

Dette medlem viser til at markagrensen og senere markaloven har bidratt til å forhindre en bit-for-bit-nedbygging av Oslomarka. Dette medlem viser videre til at Oslofjorden er et naturområde som forvaltes av fem ulike fylker og et tjuetalls kommuner. Det er derfor sterkt behov for samordna forvaltning av de viktigste påvirkningsfaktorene på naturen i området.

Dette medlem vil videre vise til at Oslofjordregionen fra naturens side er et av Norges klart mest artsrike områder. Mange av artene på den norske rødlista finnes kun her. Dette medlem mener derfor at en Oslofjordlov bygget på noen av de samme prinsippene som markaloven, bør vurderes. Dette medlem mener imidlertid det er behov for å utrede både det geografiske virkeområdet og innholdet i en slik lov nærmere, og mener derfor at en slik utredning bør komme på plass før Stortinget tar endelig stilling til om en lov er det mest hensiktsmessige virkemidlet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en «Oslofjordlov» etter modell fra markaloven, som skal sikre allmennhetens tilgang til strandsonen og sjøen og fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett i og rundt Oslofjorden.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en forvaltningsplan for Oslofjorden som inkluderer forslag til nye verneområder.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 2

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til innstramminger i plan- og bygningsloven som sikrer at byggeforbudet i strandsonen håndheves slik at fremtidige generasjoner sikres tilgang til strandsonen.

Forslag fra Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 3

Stortinget ber regjeringen utrede en «Oslofjordlov» etter modell fra markaloven, som skal sikre allmennhetens tilgang til strandsonen og sjøen og fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett i og rundt Oslofjorden.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen legge fram helhetlig plan for Oslofjorden – med mål om at fjorden skal oppnå god miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier og ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 22. mars 2018

Ketil Kjenseth

Åsmund Aukrust

leder

ordfører