I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en lovendring som tillater dobbelt statsborgerskap.

2. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å etablere et felles nordisk statsborgerskap, med etableringen av en felles nordisk e-ID som et første steg på veien mot felles statsborgerskap.

3. Stortinget ber regjeringen etablere egne sentre der nyankomne norske og EU/EFTA-borgere kan fullføre registreringsprosessen på ett sted og også få hjelp med registreringsprosessen.

4. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en lovendring som utvider muligheten til frivillig medlemskap i folketrygden til alle norske statsborgere uavhengig av arbeidsgiver.

5. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer i den hensikt å forenkle giftermål mellom norske borgere og EU/EFTA-borgere.»

Forslagsstillerne peker i dokumentet på at i dagens globaliserte hverdag øker tallet på nordmenn som oppholder seg i utlandet over lengre tid. Forslagsstillerne fremmer fem forslag som skal gjøre det lettere for enkeltpersoner og familier å benytte seg av friheten som finnes til å bo og oppholde seg hvor man vil i Europa og Norden.

I dag er regelverket rundt unntak som tillater dobbelt statsborgerskap, usammenhengende og gir i praksis forskjellig behandling av forskjellige nasjonaliteter.

Til tross for at den nordiske sosialkonvensjonen gir større muligheter for nordiske borgere til å bo og bevege seg fritt enn den jevne EU-borger, har den vist seg vanskelig å implementere fordi EU- og EØS-medlemskap hindrer land i å forskjellsbehandle borgere fra forskjellige land. Et nordisk statsborgerskap ville derimot kunne få fart på nordisk samarbeid.

Når norske borgere med lengre utenlandsopphold bak seg og EU-borgere i dag skal flytte til Norge, må de ta kontakt med flere norske myndigheter.

En ytterligere utfordring for nordmenn som ønsker å tilbringe noen år i arbeid i et annet europeisk land, er tapte trygderettigheter.

Økt bevegelsesfrihet har også gjort det vanligere at norske borgere gifter seg med EU/EFTA-borgere fra andre land. Reglene for anerkjennelse av giftermål mellom norske borgere og andre EØS-borgere varierer avhengig av bilaterale avtaler mellom landene. Dokumentasjonsgraden varierer også.