Forslag 1

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en lovendring som tillater dobbelt statsborgerskap.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, deler forslagstillernes syn om at Norge må tillate dobbelt statsborgerskap.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til behandlingen av Dokument 8:10 S (2015–2016), Representantforslag frå stortingsrepresentantane Sveinung Rotevatn, Iselin Nybø, Karin Andersen og Ingunn Gjerstad om å opne for moglegheit til å erverve dobbelt statsborgarskap, jf. Innst. 189 S (2015–2016) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen og Vedtak 525, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan hovedregelen om ett statsborgerskap slår ut i praksis i en mer globalisert hverdag, blant annet for arbeidsmuligheter og sikkerhets- og kriminalitetsbildet, og eventuelle behov for endringer i statsborgerloven som følge av dette. Regjeringen bes også å vurdere om endringer i andre lover kan avhjelpe situasjonen for dem som i dag opplever ulemper ved prinsippet om ett statsborgerskap, fremfor å endre statsborgerloven. En utredning må også inneholde en vurdering av hvilke konsekvenser en eventuell åpning for dobbelt statsborgerskap vil ha for plikter og rettigheter i Norge.»

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2017–2018) har varslet at de vil sende ut på høring et forslag om å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap. Komiteen har merket seg at et slikt forslag ble sendt på høring i desember.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ber regjeringen komme med et lovforslag så raskt som mulig.

Forslag 2

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å etablere et felles nordisk statsborgerskap, med etableringen av en felles nordisk e-ID som et første steg på veien mot felles statsborgerskap.»

Komiteen viser til svaret fra regjeringen og deler synet på at det ikke er ønskelig med et felles nordisk statsborgerskap. Komiteen viser til at det arbeides med nasjonale ID-kort med e-ID. Gjennom EIDAS-forordningen vil alle som har en e-ID av denne typen, kunne anvende denne på tjenester i andre europeiske land. Komiteen vil påpeke det uheldige i at arbeidet med å etablere ordningen med nasjonale ID-kort på nytt er forsinket. Opprinnelig skulle de nye passene og ID-kortene være klare i desember 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at prosjektet siden har vært utsatt fire ganger, senest til desember 2018. Nå har regjeringen bekreftet at også denne tidsplanen vil sprekke. Flertallet viser til at daværende justis-, beredskaps- og innvandringsminister Listhaug bekreftet til VG 2. mars 2018 at dette skyldtes dårlig styring både fra Justis- og beredskapsdepartementet og fra Politidirektoratet.

Flertallet mener dette er uheldig, og forutsetter at dette nå blir rettet opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at justis- og beredskapsministeren orienterte Stortinget i brev 24. november 2017 om utfordringer knyttet til fremdriften i politiets prosjekt for innføring av nytt saksbehandlingssystem for pass og nasjonale ID-kort med e-ID. Politidirektoratet og leverandøren er nå i samtaler for bl.a. å sikre at prosjektet kan leveres så fort som teknisk og praktisk mulig. Som det fremkommer i brevet 24. november 2017, er det gjennomført organisatoriske tiltak i både i Justis- og beredskapsdepartementet, Politidirektoratet og hos leverandøren, i tillegg til at det er gjennomført en ekstern kvalitetssikring av prosjektet. Den eksterne kvalitetssikringen har identifisert en rekke tiltak, hvor mange allerede er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet har nå en tett og god dialog med Politidirektoratet om videre oppfølging av saken. Regjeringen vil i løpet av vårsesjonen bl.a. redegjøre for fremdriftsplanen for implementering av ny saksbehandlingsløsning for pass og nasjonale ID-kort med e-ID til Stortinget.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har som uttalt mål i strategien mot arbeidslivskriminalitet å fortsette arbeidet med å bekjempe misbruk av identitet og fremme sikker identifisering. Ett av tiltakene er at ID-dokumenter som pass og nasjonalt ID-kort skal bli sikrere.

Forslag 3

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere egne sentre der nyankomne norske og EU/EFTA-borgere kan fullføre registreringsprosessen på ett sted og også få hjelp med registreringsprosessen.»

Komiteen er enig i at det trengs ulike servicetiltak og tiltak for å hindre sosial dumping og utnytting av arbeidsinnvandrere. Komiteen viser til at det i dag er etablert fem servicesentre for utenlandske arbeidstakere (SUA).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at etableringen av SUA-kontorene ikke må føre til en sentralisering av servicefunksjoner som kan ivaretas lokalt av andre offentlige etater.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til et representantforslag som er til behandling i arbeids- og sosialkomiteen: Dokument 8:148 S (2017–2018), representantforslag fra Hadia Tajik, Lise Christoffersen, Arild Grande, Eigil Knutsen, Lene Vågslid, Jan Bøhler, Rigmor Aasrud, Ruth Grung og Åsunn Lyngedal om opptrappingsplan for arbeidslivskriminalitetssentrene og til behandlingen av Dokument 8:65 S (2017–2018), Representantforslag fra stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk, Audun Lysbakken og Nisrin El Morabit om å sikre et ryddig arbeidsliv, jf. Innst. 131 S (2017–2018).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet som ble lagt frem i januar 2015 og revidert i februar 2017. I denne ligger det flere tiltak som vil bidra til å styrke kampen mot sosial dumping og andre former for arbeidslivskriminalitet. Som et spesielt viktig tiltak har regjeringen lagt til rette for et utvidet operativt samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Nav og Arbeidstilsynet. Det er opprettet sju samlokaliserte sentre mot arbeidslivskriminalitet i Bergen, Stavanger, Oslo, Kristiansand, Trondheim, Bodø og Tønsberg. Disse medlemmer vil videre vise til at regjeringen styrker myndighetssamarbeidet med land som sender mange arbeidstakere til Norge. Norske myndigheter har invitert myndighetene i Polen, Litauen, Bulgaria og Romania til nærmere samarbeid. Disse medlemmer vil også vise til at håndhevingsdirektivet ble vedtatt i 2015 og gjennomført i norsk rett fra 1. juli 2017. Håndhevingsdirektivet inneholder blant annet regler som skal forhindre misbruk og omgåelser av reglene som følger av utsendingsdirektivet, som forplikter medlemsstatene til å gi lett tilgjengelig informasjon om hvilke lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i medlemslandene, om administrativt myndighetssamarbeid over landegrensene, statenes plikt til å føre tilsyn og kontroll med etterlevelsen av reglene som følger av utsendingsdirektivet, tillatte nasjonale kontrollmekanismer, utsendte arbeidstakeres adgang til effektive klageordninger, håndheving, inklusive krav til medlemslandene om å innføre regler om solidaransvar i kontraktkjeden i byggebransjen, samarbeid over landegrensene om underretting og inndriving av administrative økonomiske sanksjoner, og om bruk av IMI (Indre Marked Informasjonssystem) ved samarbeid mellom medlemslandene.

Forslag 4

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en lovendring som utvider muligheten til frivillig medlemskap i folketrygden til alle norske statsborgere uavhengig av arbeidsgiver.»

Komiteen viser til at det stadig kommer henvendelser fra mennesker som har kommet veldig uheldig ut når det gjelder rettigheter i folketrygden ved utenlandsopphold. Komiteen viser til at regjeringen i sitt svar til komiteen redegjør for dagens regler, og at regjeringen mener det ikke er hensiktsmessig å foreta en slik utvidelse av frivillig medlemskap i folketrygden.

Forslag 5

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer i den hensikt å forenkle giftermål mellom norske borgere og EU/EFTA-borgere.»

Komiteen viser til at i en moderne globalisert verden finner mange ektefelle og samboer på tvers av landegrensene, og mener det er viktig å ha regler som ikke legger unødvendige byråkratiske hinder i vegen for det. Komiteen viser til at det er lovfestet i Norge at gyldige utenlandske ekteskap som hovedregel anses som gyldige i Norge. Komiteen mener det er viktig at vilkårene for å inngå ekteskap i Norge er at det foretas en prøving i tråd med det norske regelverket. Komiteen mener det er viktig å blant annet foreta kontroll av at personer som ikke er fast bosatt i Norge, har lovlig opphold, og at de oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap i sitt hjemland, og viser til det viktige arbeidet med å hindre tvangsekteskap, bigami og at mindreårige inngår ekteskap. Komiteen understreker behovet for å sikre god informasjon på flere språk om regler og lovverk på området.