Sammendrag

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i proposisjonen en ny personopplysningslov som avløser gjeldende personopplysningslov. Forslaget til ny personopplysningslov består av to hovedelementer. For det første gjøres EUs personvernforordning til norsk lov gjennom en inkorporasjonsbestemmelse. For det andre foreslår departementet en rekke bestemmelser som supplerer reglene i forordningen. Departementet foreslår at loven skal gjelde fra den tid Kongen bestemmer. Det vises til egen innstilling om lovsaken.

Loven kan ikke tre i kraft før forordningen er innlemmet i EØS-avtalen gjennom en beslutning i EØS-komiteen. Slik beslutning er ennå ikke truffet. EØS/EFTA-statenes utkast til EØS-komiteens beslutning ligger til behandling i EUs organer. For å sikre rettsenhet i hele EØS er det viktig at beslutningen kan tre i kraft for EØS/EFTA-statene samtidig som eller så snart som mulig etter at forordningen får anvendelse i EU-statene 25. mai 2018. For å unngå at Norge må ta konstitusjonelt forbehold når beslutningen fattes i EØS-komiteen, bes det derfor om Stortingets forhåndssamtykke til innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen. Det er ikke forventet vesentlige endringer i den endelige beslutningen i EØS-komiteen. Dersom den endelige beslutningen likevel skulle avvike vesentlig fra utkastet som er vedlagt proposisjonen, vil saken bli forelagt Stortinget på nytt.

Uttalelse fra utenriks- og forsvarskomiteen

Justiskomiteen sendte utkast til innstilling til utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse 8. mai 2018. Utenriks- og forsvarskomiteen opplyste i brev av 9. mai 2018 at den viste til sine respektive partiers merknader og ikke hadde ytterligere merknader.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Peter Frølich, Guro Angell Gimse og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til Prop. 56 LS (2017–2018) og det som omtales der om samtykkesaken. Det vises også til egen innstilling om lovsaken.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at loven ikke trer i kraft før forordningen er ferdigbehandlet. Det er også opplyst at det ikke er forventet vesentlige endringer. Dette medlem kan ikke se at dette stemmer. Forordningen som ligger i forslaget, er allerede endret på vesentlige punkter etter forhandlinger i EØS-komiteen. Blant annet er det fremforhandlet at «avgjørelser i Det europeiske personvernråd er rettet mot nasjonale tilsynsmyndigheter». Det er heller ikke i forordningen som er fremlagt til vedtak, inntatt noe unntak for Norge eller EFTA i artikkel 58 nr. 4 hvor det står nå at skal skje i «samsvar med pakten». Den er ikke Norge tilknyttet, og dersom dette blir stående, så vil dette være i strid med Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse og hvorvidt myndighetsavståelsen er av en så begrenset karakter som proposisjonen legger til grunn. Dette medlem mener at en avklaring på om den fremforhandlede løsningen blir stående, er avgjørende før Norge kan vurdere en tilslutning til forordningen. Dette medlem viser til at det fremstår som uklart når regjeringen er forpliktet til å komme tilbake til Stortinget dersom det skjer store endringer som vil sørge for at loven som er foreslått vedtatt, må endres, eller endringene er såpass vesentlige. Det er også uklart hva som skjer med loven som nå er foreslått. Ettersom det ikke er noen garanti for hvorvidt EU-organene vil kunne akseptere hverken de fremforhandlede endringene eller er rettslig forpliktet til felleserklæringen, mener dette medlem at det er uforsvarlig dersom forordningen innføres uten rettslig avklaring. Stortinget kan ikke underlegge landet forordninger Stortinget ikke kan vite det endelige innholdet av på denne måten.

På den bakgrunn vil dette medlem fremme forslag om å, i det minste, utsette behandlingen til forhandlingene er avsluttet og akseptert, og regjeringen fremlegger et utkast hvor endringene også fremgår av loven slik at vi ikke får en situasjon hvor Norge avstår mer myndighet enn det som forutsettes i forslaget, og hvor prinsippet om topilarsløsningen blir respektert.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av forordning (EU) nr. 2016/679 (generell personvernforordning) i EØS-avtalen.»