Hovedinnhold i proposisjonen

I proposisjonen foreslår Kunnskapsdepartementet en ny lov om fagskoleutdanning. Loven skal gjelde for fagskoleutdanning som er akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivået over videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum tre studieår.

Mange bestemmelser fra gjeldende fagskolelov foreslås videreført i den nye loven. Det foreslås også en rekke innholdsmessige endringer som er oppfølging av Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning (fagskolemeldingen) og Stortingets behandling av meldingen, jf. Innst. 254 S (2016–2017). Disse endringene skal blant annet bidra til å klargjøre fagskolens plass i utdanningssystemet. I tillegg foreslås det lovfesting av studentorgan, rett til fødselspermisjon for fagskolestudenter og hjemmel for innhenting av personopplysninger.

Departementet foreslår også en endring i studentsamskipnadsloven slik at fagskoler får rett til medlemskap i en studentsamskipnad. Videre foreslås det en justering av studentsamskipnadsloven for å regulere deling av studentsamskipnader.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen, Marianne Synnes og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til regjeringens forslag til ny lov om fagskoleutdanning, heretter kalt «fagskoleloven». Fagskoleloven skal gjelde for fagskoleutdanning som er akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Den nye loven baserer seg på gjeldende lov 6. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning, og er en oppfølging av Stortingets innstilling til fagskolemeldingen Fagfolk for fremtiden, våren 2017.

Komiteen registrerer at mange bestemmelser fra gjeldende fagskolelov videreføres, men at den nye loven gis en ny struktur og oppbygging, og at rekkefølgen på bestemmelsene endres. Komiteen registrerer også at det foreslås innholdsmessige endringer, hovedsakelig som følge av behov for nye regler for å følge opp tiltak som er foreslått i Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for framtiden – Fagskoleutdanning, heretter kalt «fagskolemeldingen», og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 254 S (2016–2017).

Komiteen støtter forslaget om å lovfeste retten til et studentorgan og blant annet rett til fødselspermisjon for fagskolestudenter. Komiteen viser også til departementets forslag om at alle fagskoler skal ha rett til tilknytning til en studentsamskipnad, og mener dette er viktig for å gi studenter ved alle fagskolene tilbud om et bedre velferdstilbud.

Komiteen vil understreke behovet for å styrke fagskolene i tiden framover, og at dette, kombinert med en satsing på yrkesfagutdanning, vil være viktig for å rekruttere nye fagarbeidere i årene som kommer. Fagskolene må både synliggjøre seg selv, og bli synliggjort, som en godt integrert del av et helhetlig utdanningssystem og som et fullverdig og likeverdig alternativ til universitets- og høgskoleutdanning. Komiteen vil understreke at det er et sterkt behov for kompetansen fagskolene tilbyr.

Komiteen vil videre understreke at god høyere yrkesfaglig utdanning er helt sentralt for å sikre arbeidskraften vi trenger for å klare omstillingen som norsk økonomi og arbeidsliv står i.

Komiteen mener det er viktig med nye satsinger på fagskolene som kan styrke kunnskapen om yrkesfaglig høyere utdanning, samt at det finansieres utviklingstiltak for å sikre god kvalitet på utdanningstilbudene. Komiteen mener samfunns- og arbeidslivet må anerkjenne fagskolenes sentrale plass i utdanningssystemet som leverandører av viktig arbeids- og kunnskapsbasert utdanning av fagarbeidere innen flere fag.

Komiteen viser til at fagskolene er et utdanningstilbud utviklet i tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Fagskolene er fleksible og treffer svært godt det kompetansebehovet som et arbeidsliv i endring har. Fagskolene er også viktige for å sikre et godt og tilpasset tilbud til fagarbeidere som ønsker å spesialisere seg ytterligere gjennom videreutdanning, og for å skape flere utviklingsmuligheter og karriereveier i tillegg til fagbrev for disse yrkesgruppene.

Komiteen mener at fagskolen er arbeidslivets utdanning, viktig for verdiskapning og velferd og en bidragsyter til produktiviteten i Norge.

Komiteen vil understreke at fagskolene spiller en viktig rolle for å tilby samfunnet korte og yrkesfaglige utdanninger som er et godt bidrag til at befolkningen skal kunne lære hele livet.

Komiteen viser til brev av 14. mai 2018 fra statsråd Jan Tore Sanner, hvor han gjør komiteen oppmerksom på at ved en feil er det ikke kommet med en overgangsbestemmelse om forskrifter i departements forslag til ny fagskolelov § 43. Komiteen vil legge den rettede versjonen av § 43 til grunn i behandlingen av denne saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at fagskoleutdanningene skal gi solide høyere yrkesfaglige utdanninger basert på arbeidslivets behov, og bygge på det formelle trepartssamarbeidet innen norsk fag- og yrkesopplæring.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er glad for at regjeringens forslag til ny fagskolelov tar et langt skritt i retning av å likestille fagskoleutdanningen med utdanning på universiteter og høyskoler. Dette flertallet vil særlig fremheve at den nye loven gir fagskolestudentene like rettigheter som studenter ved universiteter og høyskoler og bidrar til å styrke styringen og organiseringen av fagskolene. På sikt vil dette kunne bidra til at vi får en enda bedre fagskoleutdanning.

Dette flertallet viser til at Stortinget har hatt som mål at fagskoleutdanningen skal styrkes for å møte samfunnets behov for kandidater med korte og yrkesrettede utdanninger. Denne nye loven er bare ett av flere tiltak som er igangsatt. Dette flertallet viser til at det i Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 254 S (2016–2017), ble foreslått flere tiltak for å gjøre fagskoleutdanningen enda bedre. Dette flertallet vil vise til at fagskolesektoren har fått gjennomslag for mange av sine krav i forbindelse med både fagskolemeldingen og i ny lov, som at fagskolen skal ligge på nivå over videregående opplæring, og endring av betegnelse til «høyere yrkesfaglig utdanning». Disse endringene er med på å slå fast at fagskoleutdanning ligger på nivå over videregående opplæring og skal betraktes som høyere yrkesfaglig utdanning. Bedre finansiering er for eksempel fulgt opp gjennom økt satsing på fagskolene og økte rammer og tilskudd til fagskoleutdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Innst. 254 S (2016–2017) og de merknader og forslag disse partiene fremmet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 9 (2016–2017). Disse medlemmer er glad for at det er stor tverrpolitisk enighet om å styrke fagskolene som høyere yrkesfaglig utdanning og ivareta og videreutvikle fagskolenes egenart, og at forslaget til ny fagskolelov til en viss grad ivaretar dette. Disse medlemmer mener likevel at lovforslaget ikke går langt nok, og at flere av fagskolesektorens innspill beklageligvis ikke er ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en økt rekruttering til fagskolene samt en opptrappingsplan for studieplasser ved fagskolene må på plass og bør inn i regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til Innst. 254 S (2016–2017) og Innst. 12 S (2017–2018) for Senterpartiets merknader om fagskolene som viktig høyere yrkesfaglig utdanning. Det er på høy tid at fagskolenes funksjon og posisjon blir løftet.

Sammendrag

Det har blitt fastsatt en rekke nye lovbestemmelser siden den gjeldende fagskoleloven trådte i kraft i 2003, og Kunnskapsdepartementet mener derfor at det er behov for en bedre strukturering av loven. I proposisjonen foreslås det derfor en ny fagskolelov med ny kapittelinndeling og ny nummerering av paragrafene, som både omfatter bestemmelser som er videreført fra gjeldende lov, og nye bestemmelser. Videre foreslår departementet en rekke språklige justeringer, som departementet har utarbeidet i samarbeid med Språkrådet.

Komiteens merknader

Komiteen støtter innspillet fra flere av høringsinstansene om å endre navnet på fagskoleloven til «lov om høyere yrkesfaglig utdanning».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen definerer fagskoleutdanningen i loven som «høyere yrkesfaglig utdanning», jf. lovforslagets § 4. Dette er i tråd med disse partienes forslag i forrige periode, og endringen støttes av de fleste høringsinstansene, som mener at dette vil bidra til å løfte fagskolene. Lovens formål er å legge til rette for høyere yrkesfaglig utdanning av høy kvalitet og for at studentene skal ha gode vilkår for slik utdanning. Disse medlemmer mener da at lovens tittel må reflektere denne intensjonen, og at lovens tittel bør endres til «lov om høyere yrkesfaglig utdanning».

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Lovens tittel skal være lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven).»

Sammendrag

Departementet foreslår en formålsbestemmelse som sier at lovens formål er å legge til rette for fagskoleutdanning av høy kvalitet og for at fagskolestudenten får gode utdanningsvilkår.

Overordnet ansvar for fagskoleutdanningen

Departementet foreslår derfor at dagens modell for forvaltning av fagskoleutdanning videreføres, slik at det er fylkeskommunene, og på lengre sikt de nye regionene, som skal sørge for at det tilbys akkreditert fagskoleutdanning i samsvar med kompetansebehovene lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette innebærer også et ansvar for forvaltningen av det totale tilbudet av fagskoleutdanning innen hver region.

Departementet mener at fylkeskommunens plikt til å forvalte og fordele midler på best mulig måte er ivaretatt gjennom ny finansieringsmodell, som ble omtalt i Prop. 1 S (2017–2018). Med den nye tilskuddsordningen vil Kunnskapsdepartementet tildele tilskudd til fylkeskommunene, som har ansvaret for allokering av ressurser mellom ulike fagskoler innenfor fylket.

Komiteens merknader

Overordnet ansvar for fagskoleutdanningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det resultatbaserte tilskuddet skal gi insentiv til å arbeide for kvalitet og øke gjennomføringen i utdanningene. Det resultatbaserte tilskuddet utgjør 20 pst. av det samlede tilskuddet til fagskoleutdanning i 2018, som totalt utgjør 125,8 mill. kroner. Flertallet viser til at det samlede antallet fagskolepoengenheter avlagt ved utdanningstilbud som fylkeskommunen finansierer, utgjør grunnlaget for beregningen av det resultatbaserte tilskuddet. Det resultatbaserte tilskuddet er i 2018 en omfordeling av tilskudd mellom fylkeskommunene. Flertallet viser videre til at det resultatbaserte tilskuddet vil ha åpen budsjettramme fra 2019. Flertallet viser også til at departementet har utvidet overgangsordningen for finansiering av de 14 frittstående fagskolene som fra 1. januar 2018 ble overført fra Kunnskapsdepartementet til fylkeskommunene, frem til 2020, noe som sikrer forutsigbar drift for disse fremover. Flertallet slår fast at fylkeskommunene har ansvaret for at det tilbys fagskoleutdanning i samsvar med lokale og regionale kompetansebehov, uavhengig av eierform, på en slik måte at mangfoldet i tilbudet er godt sikret også i fremtiden.

Flertallet viser til følgende flertallsmerknad i Innst. 12 S (2017–2018), pkt. 6.1:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen foreslår at tilskuddet til de 14 frittstående fagskolene, som tidligere fikk tilskudd over kap. 276 post 72, overføres til fylkeskommunene. Flertallet mener at dette er midler som fylket skal overføre til de respektive skolene, og at det er skolens forretningsadresse som definerer fylket den enkelte skole tilhører.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at føringer for tildeling av tilskudd til og fra fylkeskommunene i lik grad må legge til rette for både private og offentlige fagskoler. Kvaliteten i tilbudet er det som må avgjøre.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det må stilles tydelige kriterier for måloppnåelse for tildeling av tilskudd til de nåværende fylkeskommunene og de kommende regionene.

Sammendrag

Definisjon av fagskoleutdanning

Det foreslås at fagskoleutdanning i loven defineres som «høyere yrkesfaglig utdanning». Dette støttes av de fleste høringsinstansene, som mener at dette vil bidra til å løfte fagskolene. Noen høringsinstanser mener at dette begrepet kan føre til en sammenblanding med universitets- og høyskoleutdanning.

Unntakshjemmel for at fagskoleutdanning kan ha tre års omfang

Fagskolenes utdanningslengde er i dag maksimalt to år. Departementet går inn for at dette fortsatt skal være normalordningen, men foreslår at det unntaksvis bør gis dispensasjon for treårige fagskoleutdanninger. Unntaksadgangen skal bare benyttes hvis det kan dokumenteres at lengre utdanninger er helt nødvendig for å oppfylle kompetansekrav som stilles i arbeidslivet, og at utdanningens læringsutbyttekrav ikke lar seg gjennomføre i løpet av to år.

Akkreditering av fagskoleutdanning

Departementet foreslår at begrepet i gjeldende lov om at NOKUT gir «godkjenning» av fagskoleutdanning, byttes ut med begrepet «akkreditering». Dette er for å få lik begrepsbruk i fagskoleloven og universitets- og høyskoleloven.

Godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning

Departementet viser til at Stortinget i 2016 vedtok en bestemmelse om generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning, men at denne ennå ikke er satt i kraft, fordi departementet mener det er nødvendig å gi NOKUT tid til å opparbeide seg kompetanse og utvikle et system for godkjenning på dette området. NOKUT har i høringsrunden kommet med innspill om at de mener at loven bør endres slik at NOKUT skal gi en faglig godkjenning av utenlandsk utdanning. Departementet mener at det ikke er argumenter som tilsier at loven endres, og foreslår derfor at den vedtatte bestemmelsen om generell godkjenning videreføres i ny fagskolelov.

Godskriving og fritak

Etter gjeldende rett står reglene om godskriving av annen godkjent fagskoleutdanning og fritak på grunnlag av annen utdanning i forskrift. Departementet mener at bestemmelser om godskriving og fritak bør fremgå av fagskoleloven. Dette har også fått bred støtte i høringen.

Departementet foreslår at en bestemmelse om godskriving og fritak er tilnærmet lik bestemmelsen om dette i universitets- og høyskoleloven.

Komiteens merknader

Definisjon av fagskoleutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget har som mål at fagskoleutdanningen skal styrkes for å møte samfunnets behov for kandidater med korte og yrkesrettede utdanninger på nivå over videregående opplæring. Flertallet mener en lovfesting av begrepet høyere yrkesfaglig utdanning vil bidra ytterligere til å gjøre fagskoleutdanning til et reelt alternativ til universitets- og høyskoleutdanning.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget har vedtatt at fagskoler kan bruke betegnelsen «høyere yrkesfaglig utdanning», og at utdanningsveien representerer et likeverdig, yrkesfaglig alternativ til universitets- og høgskoleutdanning. Dette flertallet mener at det å styrke fagskolene som yrkesfaglig karrierevei på nivå over videregående opplæring i utdanningssystemet er helt sentralt for å øke yrkesfagenes attraktivitet og status. Dette flertallet konstaterer at Høyre-, Fremskrittsparti- og Venstreregjeringen har valgt at statsråden med ansvaret for blant annet barnehage-, grunn- og videregående opplæring skal ha ansvaret for fagskolene, og ikke statsråden med ansvar for forskning og universitets- og høyskoleutdanning.

Unntakshjemmel for at fagskoleutdanning kan ha tre års omfang

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at unntakshjemmelen kun skal brukes i spesielle tilfeller. Fagskoleutdanninger skal være korte og arbeidslivsrettede utdanninger som arbeids- og næringslivet selv etterspør kompetanse innenfor. Flertallet viser til at unntaksbestemmelsen om inntil tre år er tatt inn nettopp for å møte konkrete problemstillinger og kompetansebehov som arbeids- og næringslivet etterlyser og ser behov for å rekruttere. Flertallet finner det derfor naturlig at utviklingen av slike utdanningsløp skjer i dialog mellom arbeids- og næringsliv og relevante fagskoler, og at NOKUT akkrediterer studietilbudet på vanlig måte. Søknader om å utvide utdanning til tre år skal avgjøres av Kunnskapsdepartementet eller det forvaltningsorganet myndigheten delegeres til.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener treårig fagskoleutdanning ikke må bli styrt av autorisasjon eller andre nasjonale føringer, men av faglige føringer fra arbeidslivet og kompetansebehovet i samfunnet. Disse medlemmer mener NOKUT bør være vurderende aktør.

Akkreditering av fagskoleutdanning

Komiteen mener fagskoleloven eksplisitt må tydeliggjøre at NOKUT har som oppgave å føre tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanningene, tilsvarende lov om universiteter og høyskoler § 2-1.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Fagskoleloven § 5 første ledd skal lyde:

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) fører tilsyn med kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning og akkrediterer fagskoleutdanning, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler kapittel 2.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det ikke finnes, eller er foreslått innført, noen ordning for institusjonsgodkjenning/akkreditering av fagskoler. Det er fortsatt slik at det er utdanningene som skal akkrediteres. Disse medlemmer viser til at det i fagskolemeldingen er gjort rede for at regjeringen ønsker at ordningen med akkreditering av fagområde skal få virke en tid før det eventuelt legges frem forslag om akkreditering av fagskolene som institusjoner, og at det i den forbindelse kan vurderes en mulig ordning med institusjonsakkreditering av fagskoler. Disse medlemmer vil understreke at både lovendringene de siste årene og de som foreslås nå, øker kravene til fagskolenes administrasjon og ledelse ganske betydelig, og at det er viktig at nye krav innføres trinnvis for at de ikke skal bli for krevende å gjennomføre i praksis.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å gå fra «godkjenning» til «akkreditering» av fagskoleutdanning. Samtidig avviser regjeringen opprykk til faghøyskole fordi det ikke finnes et system for institusjonsgodkjenning eller akkreditering av faghøyskole, og at «høyskole» er beskyttet av universitets- og høyskoleloven § 7-2. Dette medlem mener det bør vurderes en akkrediterings- og opprykksordning for fylkeskommunale fagskoler til statlige faghøyskoler etter fastsatte kriterier, tilsvarende dagens opprykksordning fra høyskole til universitet, slik Landsorganisasjonen (LO) foreslår.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en akkrediterings- og opprykksordning til faghøyskoler og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning

Komiteen mener det er viktig at ordningen med generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning iverksettes så raskt som mulig. Komiteen viser til Prop. 95 L (2015–2016), Innst. 363 L (2015–2016) og Lovvedtak 95 (2015–2016), hvor Stortinget enstemmig vedtok ny § 14 om godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning i fagskoleloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener dette er en forvaltningsoppgave det er viktig at NOKUT prioriterer. Flertallet viser til at NOKUT i tidligere budsjetter er blitt tilført ekstra midler for å styrke godkjenningsarbeidet, og flertallet forutsetter at ordningen kan iverksettes uten at det går på bekostning av andre oppgaver.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at NOKUT prioriterer framdriften med å utvikle et slikt system, og at de opparbeider seg nødvendig kompetanse for godkjenning på dette området. Dette flertallet mener det er viktig at fagskoleutdanningen i Norge og Norden får en felles faglig godkjenning. Dette vil bidra til større mobilitet for studenter i Norden og til at de kan studere uten fare for ikke å få sin fagutdannelse godkjent.

Sammendrag

Styrets ansvar

Departementet foreslår at alle bestemmelser om fagskolens organisering og ledelse samles i et eget kapittel 3 i loven. Departementet foreslår at gjeldende bestemmelser om styrets ansvar samles i én paragraf. Det foreslås at det lovfestes i denne paragrafen at styret har ansvar for at det blir gitt nødvendig informasjon og veiledning til søkere og studenter. Informasjonen skal blant annet omfatte skolepenger, utdanningstilbud, søknadsfrister og opptakskrav.

Styrets sammensetning

Departementet foreslår å lovfeste tiltaket fra fagskolemeldingen om at fagskolens styre skal ha minst sju medlemmer. Minst to styremedlemmer skal ha tilknytning til relevant arbeids- eller næringsliv. Det foreslås også at studentene og de ansatte skal være representert i fagskolens styre. De fleste høringsinstansene støtter disse forslagene.

Rektor

Departementet følger opp forslaget i fagskolemeldingen om en styrking av fagskolens faglige og administrative ledelse gjennom å lovfeste at den enkelte fagskole skal ha en rektor, og at det er fagskolens styre som skal tilsette rektor.

Videre foreslår departementet å lovfeste en generell fullmakt for rektor til å fatte beslutninger i saker som ikke kan vente til styret kan komme sammen i møte, samt til å avgjøre løpende saker som ikke kan utsettes til neste styremøte. Dette kan være aktuelt der fagskolen må håndtere en akutt situasjon.

Tilrettelegging for studentorgan

Departementet mener at det er viktig at fagskolestudentene får tilnærmet samme rettigheter som universitets- og høyskolestudenter til å drive studentpolitikk, og at fagskolestudentenes rettigheter til medvirkning og medbestemmelse også styrkes. Departementet forslår derfor at lovens bestemmelse om fagskolestudentenes rett til å organisere seg endres slik at fagskolestudentene får tilnærmet like lovbestemte rettigheter som universitets- og høyskolestudenter.

Komiteens merknader

Styrets sammensetning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at lovforslaget inneholder en bestemmelse om at fagskolenes styrer skal ha minst to medlemmer med bakgrunn fra relevant arbeids- eller næringsliv, minst ett medlem som skal være valgt av og blant de ansatte, og minst ett medlem som skal være valgt av og blant studentene dersom styret har minst sju medlemmer. Tilsvarende skal minst to medlemmer være valgt av og blant studentene og de ansatte dersom styret har mer enn ti medlemmer. Flertallet mener at dette på en god måte sikrer arbeids- og næringsliv, ansatte og studenter en god representasjon i fagskolenes styrer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at ansatte på fagskolene sikres representasjon og stemmerett i styrene, samt at arbeidslivet i større grad skal få representasjon. Det er viktig for å sikre god kvalitet og relevans i utdanningene. I fag- og yrkesopplæringen er det gode tradisjoner for å inkludere partene i arbeidslivet i utviklingen av fagene, og disse medlemmer mener det samme må gjelde i høyere yrkesfaglige utdanning. Disse medlemmer mener derfor at minst to av, de eksterne styremedlemmene med tilknytning til relevant arbeids- og næringsliv, i tillegg til å ha regional tilknytning, fortrinnsvis bør være fra partene i arbeidslivet.

Komiteen mener også det er nødvendig å se på varaordningen, fordi det med regjeringens forslag kan virke som om alle fagskolene i tillegg til å oppnevne minst sju styremedlemmer, skal oppnevne det samme antall varamedlemmer. Komiteen mener det er viktig at ansatte- og studentrepresentanter har personlige varamedlemmer, men at det bør gjøres en vurdering av behovet for å utpeke minst 14 enkeltpersoner til styrene ved alle landets fagskoler. Komiteen viser her til at det er ønskelig at medlemmer eller varamedlemmer til styret både skal ha innsikt i fagskolenes formål, virksomhet og særegenhet, og a dette stiller krav til erfaring det tar noe tid å bygge opp.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Fagskoleloven § 10 første ledd skal lyde:

Styret skal ha minst sju medlemmer. Minst to medlemmer skal ha bakgrunn fra relevant arbeids- eller næringsliv. Minst ett medlem skal være valgt av og blant de ansatte, og minst ett medlem skal være valgt av og blant studentene. Hvis styret har mer enn ti medlemmer, skal minst to medlemmer være valgt av og blant studentene og minst to av og blant de ansatte. Det skal velges personlig varamedlem for medlemmene valgt av de ansatte og studentene. Det skal være minst ett varamedlem for medlemmene fra arbeids- eller næringsliv, og minst ett varamedlem for de øvrige medlemmene. Eier utpeker selv, eller fastsetter hvem som skal utpeke, styrets leder.»

Tilrettelegging for studentorgan

Komiteen mener det er viktig å legge til rette for studentorgan og å involvere fagskolestudentene i utviklingen av fagskolene som høyere yrkesfaglig utdanning.

Sammendrag

Opptaksgrunnlag

Departementet foreslår at grunnlaget for opptak til fagskoleutdanning skal være fullført og bestått videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Forslaget til lovbestemmelse er ikke til hinder for at fagskolen kan fastsette tilleggskrav, for eksempel krav til arbeidserfaring eller spesielle fagkrav fra videregående opplæring.

Nasjonal samordning av opptaket

Departementet foreslår å fastsette en felles forskrift for opptak til fagskoler. Departementet mener at en forskrift for opptak til fagskoleutdanning vil gi større transparens, økt forutberegnelighet og større grad av likebehandling av søkerne, og foreslår derfor en forskriftshjemmel i fagskoleloven.

Videre foreslår departementet at det innføres et felles opptakssystem for fagskoleutdanningen. Departementet mener at et slikt felles opptak kan gi fagskolene økt synlighet, gi høyere kvalitet på opptaket, bedre statistikk og kunnskap og mulighet for å analysere søkningen og opptaksresultatet. Som en del av arbeidet med å utarbeide et nasjonalt opptak vil det også etableres en egen nettside for opptak på samme nettsted som opptaket til universitets- og høyskoleutdanning. Det vil være et viktig bidrag til å gi fagskoleutdanningen bedre synlighet for søkerne, og det vil gjøre det lettere å finne frem til fagskoleutdanningene. Det skal være frivillig for de private fagskolene å delta i det samordnede opptaket.

Aldersgrense 23 år for opptak på grunnlag av realkompetanse

Departementet viser til at det tar mer tid å opparbeide seg kompetanse tilsvarende formelle opptakskrav utenfor enn innenfor utdanningssystemet. For å tydeliggjøre at opparbeiding av realkompetanse nødvendigvis må ta en del tid, foreslår departementet å lovfeste en aldersgrense for realkompetansevurdering på 23 år for fagskoleutdanninger, men med et unntak på 21 år for opptak til kunstfaglige fagskoleutdanninger.

De fleste høringsinstansene støtter en generell aldersgrense på 23 år for realkompetansevurdering, mens en del høringsinstanser, særlig kunstutdanningen, er uenige. Departementet viser til komiteens uttalelser om opptak til kunstfag ved behandlingen av fagskolemeldingen og foreslår en unntaksbestemmelse for opptak til kunstfagskoleutdanning, slik at for spesielt kvalifiserte søkere til enkelte kunstfagskoleutdanninger kan søkeren tas opp dersom han eller hun fyller 21 år i opptaksåret.

Komiteens merknader

Nasjonal samordning av opptaket

Komiteen støtter departementets krav for opptak til fagskoleutdanning og mener at det skal være en nasjonal, felles forskrift for opptak til fagskoler. Det vil bidra til å gi fagskolene økt synlighet, høyere kvalitet på opptaket, bedre statistikk, kunnskap og mulighet for å analysere søkningen og opptaksresultatene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ser at mange av de private fagskolene er små og har spesialiserte, korte fagskoleutdanninger, og at en del av dem har løpende opptak gjennom hele året. Det vil være uheldig å forvanske opptaksprosessene for disse fagskolene og hindre den fleksibiliteten de har i dag. Disse medlemmer mener derfor at det skal være frivillig for private fagskoler å delta i den nasjonale samordningen av opptaket, slik det også er for private høgskoler i universitets- og høgskolesektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at for at alle fagskolene få et nødvendig løft på dette området, skal alle fagskolene være en del av et nasjonalt samordnet opptak, og at det ikke skal være frivillig for de enkelte fagskolene å delta i dette.

Aldersgrense 23 år for opptak på grunnlag av realkompetanse

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at det i helt spesielle tilfeller, for svært talentfulle søkere, kan gis opptak til kunstfaglige fagskoleutdanninger på grunnlag av realkompetanse for søkere som fyller 19 år i opptaksåret. Departementet gis i loven hjemmel til å fastsette nærmere kriterier for dette i forskrift til denne loven.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Fagskoleloven § 16 andre ledd skal lyde:

Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Til kunstfaglige fagskoleutdanninger kan søkere som fyller spesielle faglige krav bestemt av fagskolen, tas opp på grunnlag av realkompetanse og opptaksprøve hvis søkerne er 19 år eller eldre i opptaksåret. Departementet fastsetter i forskrift hvilke kunstfaglige utdanninger som kan omfattes av unntaket fra krav om 23 år for opptak på grunnlag av realkompetanse og kan også fastsette nærmere faglige krav, herunder fastsette en øvre grense for hvor mange som kan tas opp gjennom bruk av unntaksordningen over en bestemt periode.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har registrert at det har kommet tunge faglig innspill knyttet til spørsmålet om 21 års nedre aldergrense for søkere til kunstfaglige fagskoleutdanninger. I dag har høgskoler og universiteter unntak fra kravet om generell studiekompetanse ved opptak til enkelte utdanninger innen kunstfag. Et eksempel er bachelor i kunst ved UiB, fakultet for kunst, musikk og design. De kan ta inn søkere som fyller 19 år i opptaksåret, selv om de ikke har bestått videregående utdanning. Disse medlemmer mener det er urimelig at det skal stilles høyere krav for opptak til kunstfagskoler enn for opptak til kunstfag ved høgskole og universitet.

En stor del av søkere og studenter ved kunstfagskoler er under 21 år og har ikke bestått videregående opplæring. Disse medlemmer mener at resultatet ved et krav om realkompetansevurdering og en nedre aldersgrense på 21 år vil slå uheldig ut. Bestått videregående opplæring eller oppnådd realkompetanse gir i seg selv ikke grunnlag for å studere visuelle kunstfag, det er de kunstfaglige vurderinger som er vesentlige. Det er summen av det en søker har opparbeidet seg av kunstfaglig kompetanse og erfaringer, sammen med søkers faglige interesse, modenhet, motivasjon og potensial som er det aller vesentligste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Lov om fagskoleutdanning § 16 andre ledd skal lyde:

Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Til kunstfaglige fagskoleutdanninger kan søkere som fyller spesielle faglige krav bestemt av fagskolen, tas opp på grunnlag av realkompetanse og opptaksprøve hvis søkerne er 19 år eller eldre i opptaksåret. Departementet fastsetter i forskrift hvilke kunstfaglige utdanninger som kan omfattes av unntaket fra krav om 23 år for opptak på grunnlag av realkompetanse.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener realkompetanse ikke begrenses av alder og bør bygge på en faglig vurdering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Lov om fagskoleutdanning § 16 andre ledd skal lyde:

Søkere kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Til kunstfaglige fagskoleutdanninger kan søkere som fyller spesielle faglige krav bestemt av fagskolen, tas opp på grunnlag av realkompetanse og opptaksprøve. Departementet fastsetter i forskrift hvilke kunstfaglige utdanninger som kan omfattes av kravet om opptaksprøve.»

Sammendrag

Studiepoeng

Departementet følger opp forslaget fra fagskolemeldingen om å endre betegnelsen «fagskolepoeng» til «studiepoeng». Departementet viser til at mange høringsinstanser er svært fornøyd med forslaget og gir sin støtte til endringen. Men flere høringsinstanser mener at å bruke betegnelsen studiepoeng i fagskolesektoren vil kunne virke forvirrende for mange og få mange til å tro at studiepoeng fra fagskole og høyskole eller universitet automatisk er kompatible. Departementet viser til at det å bruke samme betegnelse for omfang av arbeidsinnsats og læringsutbytte for både universitets- og høyskoleutdanning og fagskoleutdanning kan gi fagskoleutdanningen større anerkjennelse og klargjøre at utdanningene er parallelle og på nivå over videregående opplæring. Videre presiserer departementet at det vil være forskjell på studiepoeng fra fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning fordi de er oppnådd i utdanninger som er regulert i ulike lover, med ulike formål og ulike krav til akkreditering, ansattes kvalifikasjoner osv.

Internasjonalt omregningssystem

Departementet har ikke foreslått endringer, men mange høringsinstanser tar opp at de mener at ECTS må kunne brukes som omregning av studiepoeng tatt ved fagskoler.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Fagskoleutdanning er i dag innplassert på nivå 5 i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR). En del høringsinstanser mener at enkelte deler av fagskoleutdanningen bør kunne plasseres på nivå 6. Departementet varsler at de planlegger en gjennomgang av hele det nasjonale kvalifikasjonsregelverket.

Vitnemål

Departementet foreslår at studentene som er i utdanning ved lovens ikrafttredelse, får vitnemål med betegnelsen studiepoeng for hele utdanningsløpet. I høringen ba departementet om å få innspill på om fagskolene skal kunne pålegges å skrive ut nye vitnemål for tidligere studenter som ønsker å få et vitnemål der utdanningens omfang er beskrevet med studiepoeng i stedet for fagskolepoeng. I dette spørsmålet er høringsinstansene delt. Noen mener at dette er en tjeneste de gjerne vil gjøre for sine tidligere studenter, mens andre mener at dette kan bli omfattende, ta mye tid og kreve mange ekstra ressurser.

Departementet foreslår en tidsbegrenset overgangsbestemmelse der fagskolene skal skrive ut nye vitnemål til tidligere studenter som ønsker seg vitnemål der studieomfang er angitt med studiepoeng.

Komiteens merknader

Internasjonalt omregningssystem

Komiteen merker seg at Forum for fagskoler og Organisasjonen for norske fagskolestudenter (ONF) mener at studiepoeng oppnådd i en fagskole og høyere yrkesfaglig utdanning må kunne konverteres til ECTS. Komiteen vil påpeke at ECVET i liten grad benyttes ved fagskoler, høyskoler eller universiteter i Europa.

Komiteen vil videre vise til Innst. 254 S (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning. Der vedtok Stortinget tydelige føringer om at forholdene må legges til rette for internasjonalisering av fagskoleutdanningen. I forbindelse med studiepoeng for fagskoleutdanning skrev komiteen følgende:

«Komiteen understreker at dette også er et viktig tiltak for å sikre en mulighet for økt internasjonalisering av fagskolesektoren. Komiteen mener at det med mobiliteten i dagens arbeidsmarked er viktig å ha en betegnelse på kvalifikasjoner som gjør det enklere å forholde seg til andre europeiske institusjoner som tilbyr utdanninger med tilsvarende læringsutbytte.»

Komiteen vil påpeke at de landene i Europa som har et godt utviklet fagskolenivå, benytter ECTS for å konvertere sine studiepoeng internasjonalt, og at Bologna Framework and Certification er en frivillig ordning som allerede benyttes av 15 andre land i Europa, inkludert blant annet Spania, Portugal, Sveits, Frankrike, Storbritannia, Irland, Nederland, Belgia og Danmark.

Komiteen vil vise til at ECTS for EQF nivå 5 er den anbefalte løsningen for å bidra til mobilitet. Den franske Bolognaeksperten Sylvie Bonichon skriver følgende om en anbefalt løsning:

«The recommendations made in the Bologna Communiqués is that L5 qualifications, when existing or implemented in countries, should be included in the Higher Education landscape of the country. But, in respect of the subsidiarity principles, it is up to the countries to decide.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at departementet har varslet en gjennomgang av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Når den gjennomgangen foreligger, legger flertallet til grunn at forholdet til europeiske mobilitetsverktøy som ECTS ivaretas. Flertallet legger også til grunn at det i vurderingene redegjøres for hvilke endringer fagskolene må gjøre i sine utdanninger og sin kvalitetssikring for at de skal kvalifisere til å omfattes av de europeiske reglene for ECTS.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Stortingets intensjon om å legge til rette for internasjonalisering, og disse medlemmer mener dette forutsetter at studiepoeng oppnådd i en fagskole og i høyere yrkesfaglig utdanning må kunne konverteres til ECTS. I Bologna-prosessen ble det allerede i 2008 utviklet deskriptorer (Dublin Descriptors) for EQF nivå 5 med 120 ECTS, og disse medlemmer er kjent med at landene i Europa med et godt utviklet fagskolenivå benytter utelukkende ECTS for å konvertere sine studiepoeng internasjonalt. En naturlig konsekvens er derfor at studiepoeng oppnådd i fagskole kan konverteres til ECTS på lik linje med studiepoeng oppnådd ved høyskoler og universiteter.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til innspill fra flere aktører i fagskolesektoren om innplassering av fagskoleutdanning på et høyere nivå i kvalifikasjonsrammeverket. Disse medlemmer mener derfor departementet må utrede hva som skal til for en eventuell ny innplassering, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hva som skal til for en eventuell ny innplassering av fagskoleutdanning i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det må foretas en kartlegging av fagskoleutdanningens kunnskapsgrunnlag som kan danne grunnlag for plassering av ulike typer fagskoleutdanning på nivå 5 og eventuelt på nivå 6 i NKR. Disse medlemmer mener at en konsekvens av at fagskoleutdanning nå skal bli høyere yrkesfaglig utdanning, gis studiepoeng og utvides til treårig utdanning, må være at det åpnes for plassering på et høyere nivå i dagens kvalifikasjonsrammeverk.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en kartlegging av fagskolenes kunnskapsgrunnlag og utrede en plassering av høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 i kvalifikasjonsrammeverket.»

Sammendrag

Departementet foreslo i høringsbrevet at det kan tildeles en grad og tittel for fagskoleutdanning som er normert til 60 studiepoeng eller mer. Departementet foreslo videre at utdanningen kunne gi graden «fagskolekandidat». I høringen var det svært ulike syn på hvilken gradsbenevnelse som bør brukes.

Fordi det har vist seg vanskelig å komme frem til en gradsbenevnelse alle kan støtte, foreslår departementet at det lovfestes en hjemmel slik at departementet kan fastsette grader. Dette er tilsvarende universitets- og høyskoleloven.

Departementet ba Fagskolerådet om å sette ned en gruppe som skulle legge frem forslag til gradsbetegnelse. Gruppen leverte et innspill i februar 2018. Gruppens forslag til gradsbetegnelse er ikke behandlet i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen mener det vil være viktig å innføre en gradsbetegnelse for fagskoleutdanningen som er forståelig og gjenkjennelig. Komiteen vil vise til at regjeringen har fått en samlet anbefaling fra fagskolesektoren, fagskolestudentene og partene i arbeidslivet om at det innføres betegnelsen «fagskolegrad» for fullført høyere yrkesfaglig utdanning av ett års varighet (60 studiepoeng), og at «høyere fagskolegrad» gis for fullført høyere yrkesfaglig utdanning av to års varighet eller lengre (120 studiepoeng).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at gradsbenevnelser for universitets- og høgskolesektoren er fastsatt i forskrift, og at dette er en ordning som er langt mer fleksibel enn å fastsette gradsbenevnelser i selve loven. Flertallet deler derfor departementets vurdering i at gradsbenevnelser fastsettes i forskrift, og at dette gjennomføres så snart som mulig. Flertallet ber om at anbefalingen fra arbeidsgruppen tillegges stor vekt i det videre arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter et samlet fagskolemiljø i at gradsbetegnelsen må inn i selve lovteksten, og fremmer følgende forslag:

«Fagskoleloven § 18 skal lyde:

For fullført fagskoleutdanning normert til ett år (60 studiepoeng) eller mer gis graden fagskolegrad. For fullført fagskoleutdanning normert til to år (120 studiepoeng) eller mer gis graden høyere fagskolegrad. Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmer om grader.»

Sammendrag

Skikkethet

Hjemmel for skikkethetsvurdering i fagskoleutdanningen ble innført i 2016. Departementet mener at vedtak om utestenging på bakgrunn av at en student er vurdert til ikke skikket for yrket, er så inngripende overfor studentene at det bør fremgå i loven hvor lenge maksimal utestengingsperiode kan være. Departementet foreslår at den settes til fem år. Det er i samsvar med en utvidelse av utestengingsperioden ved uskikkethet fra tre til fem år i universitets- og høyskoleloven.

Politiattest

Etter gjeldende fagskolelov er det ikke krav om at vedtak om utestenging på bakgrunn av merknad på politiattest skal fattes med to tredels flertall. For andre bestemmelser i loven som regulerer vedtak om utestenging, er det fastsatt et slikt krav. Departementet viser til at et vedtak om utestenging på bakgrunn av merknad på politiattest kan få større konsekvenser for studenten enn for eksempel vedtak om bortvisning, og at det derfor bør lovfestes at også vedtak om å utestenge en student på grunn av merknad på politiattest må fattes med minst to tredels flertall.

Videre foreslår departementet at det bør fremkomme i lovteksten at vedtagelse av et forelegg kan gi grunnlag for utestenging.

Rett til foreldrepermisjon

Departementet foreslår at det lovfestes en bestemmelse om foreldrepermisjon i fagskoleloven, tilsvarende den som er i universitets- og høyskoleloven. Departementet mener det er viktig at studenter på fagskolene får de samme rettighetene som studenter har etter universitets- og høyskoleloven. Bestemmelsen gir studenter som får barn i studietiden, rett til permisjon og pålegger fagskolene så langt det er praktisk mulig, å legge til rette for at studentene kan gjenoppta utdanningen så raskt som mulig etter endt permisjon. Studentene vil også ha rett til å få utsatt eksamen dersom eksamensdagen og termin er nær hverandre i tid.

Sammendrag

Vitnemålsportalen

Departementet foreslår at det lovfestes at den nasjonale vitnemåls- og karakterportalen (Vitnemålsportalen) også skal omfatte fagskoleutdanning. Målet med å utvide Vitnemålsportalen til fagskoleutdanning er å ha en tjeneste der personer på en enkel måte kan synliggjøre sine resultater fra denne utdanningen for (potensielle) arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og andre som har bruk for dem, og der mottakerne kan stole på at resultatene er korrekt gjengitt.

Personopplysningsloven vil gjelde for Vitnemålsportalen, herunder bestemmelser om informasjonssikkerhet og internkontroll.

Rapportering til database for statistikk om fagskoleutdanning

DBH – Fagskolestatistikk (DBH-F) er en nasjonal database for statistikk om fagskoleutdanning som omfatter alle fagskoler i Norge. Departementet foreslår at det lovfestes en hjemmel for rapportering av individdata til DBH-F. Det skal ikke innrapporteres sensitive personopplysninger i DBH-F.

Departementet viser til at individdata om studenter og ansatte ved fagskolene, sammen med rapporteringen av regnskap og resultatdata, danner grunnlag for utarbeidelse av årlige tilstandsrapporter for fagskoleutdanningen. Tilstandsrapportene er et redskap for departementet i styringen av sektorene, blant annet i budsjettarbeidet. Innsamlingen av individdata om studenter og ansatte i fagskolesektoren legger videre til rette for forskning.

Departementet har vurdert om rapporteringen av individdata kan være basert på samtykke, men har kommet til at samtykke er et lite egnet behandlingsgrunnlag. Det vil vær uforholdsmessig tid- og arbeidskrevende å innhente samtykke fra hver enkelt ansatt og student, og en reservasjonsrett vil gi et svekket datagrunnlag i DBH-F.

De fleste høringsinstansene støtter forslaget, unntatt Datatilsynet, som stiller spørsmål ved nødvendigheten av at rapporteringen skjer på individnivå. Departementet viser i proposisjonen til at individdata blant annet er nødvendig for å gjøre det mulig å følge gjennomføring på normert tid og frafall og undersøke om det er systematiske forskjeller i gjennomføringen og frafallet etter fag, geografi og lignende.

Komiteens merknader

Rapportering til database for statistikk om fagskoleutdanning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er sentralt med et godt datagrunnlag med informasjon og statistikk om fagskoleutdanningene og studentene som går der, og viser til at det var regjeringen Stoltenberg II som først utarbeidet en tilstandsrapport for fagskolene, og at dette var et viktig bidrag for å tette kunnskapshull og gi fagskolesektoren økt synlighet. Det ble også gjennomført kandidatundersøkelser for å få kunnskap om arbeidsmarkedet og studentenes vurderinger av utdanningen de har tatt, og dette var viktig å ha med seg når fagskolene skulle videreutvikles. Disse medlemmer mener innsamlingen av informasjon ikke skal være samtykkebasert, både for å sikre godt datagrunnlag og for å legge til rette for mest mulig lik praksis på alle fagskolene. Disse medlemmer legger til grunn at innsamlingen av slike data og slik statistikk skjer i tråd med personvernloven og annet gjeldende lovverk.

Studentombud

Komiteen viser til at Stortinget enstemmig vedtok at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med et forslag om lovfestet rett til studentombud for alle studenter ved universiteter og høyskoler.

Et uavhengig studentombud vil være viktig for å trygge studentenes rettigheter og vil gjøre studiehverdagen bedre for studenter i hele Norge. Komiteen viser til at det også er enighet blant de politiske partiene om at dette også skal gjelde for studenter ved fagskolene, og ber regjeringen følge opp dette i ny fagskolelov.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at i forbindelse med Stortingets behandling av forslaget om studentombud i universitets- og høyskolesektoren tok regjeringspartiene til orde for også å omfatte studenter ved landets fagskoler. Disse medlemmer viser derfor til at regjeringen vil sende forslag om lovfesting av studentombudsordningen i ny fagskolelov på høring og forelegge forslaget for Stortinget våren 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at ved behandlingen av Meld. St. 16 (2016–2017) i juni i 2017 stemte et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre imot at alle studenter skal ha lovfestet tilgang på et studentombud, med argumentasjon som blant annet gikk på institusjonenes autonomi. Flertallet mener derimot at å gi studentene tilgang på juridisk bistand i spørsmål som angår deres rettigheter, plikter og sikkerhet i studiehverdagen, ikke står i motsetning til institusjonenes autonomi, og mener dette vil styrke studentenes rettigheter i studieløpet, da studentombudene har en svært viktig rolle for å sørge for at studentenes rettigheter blir ivaretatt.

Studieplasser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til disse partienes statsbudsjetter, hvor satsingen på kvalitetsutvikling og nye studieplasser har fått et løft de senere årene etter mange år med realnedgang i støtte per studieplass og uten nye studieplasser under de rød-grønne. Senest i budsjettet for 2018 økes det med 638 nye studieplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten av at det må satses kraftig på nye studieplasser ved fagskolene i årene framover for å dekke næringslivets og samfunnets behov for faglært arbeidskraft med god og relevant kompetanse. Fagskolemeldingen har skapt en stor forventning om en kraftig økning av studieplasser, og derfor er det viktig at regjeringen følger opp dette i kommende budsjett. Disse medlemmer vil særlig vise til at NHOs kompetansebarometer slår fast at det er fagarbeidere og fagskoleutdannende bedriftene har mest behov for i årene framover. Disse medlemmer vil understreke at samfunnet har et stort behov for den kompetansen fagskolene tilbyr, og disse medlemmer trenger ikke vente for å vite at Norge trenger kompetansen som fagskolene tilbyr. Med den bakgrunn forslår disse medlemmer å fastsette en opptrappingsplan for flere nye fagskoleplasser.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringens komme tilbake med en opptrappingsplan for antall studieplasser ved fagskolene, som tar høyde for å dekke næringslivets økende behov for fagarbeidere.»

Mesterbrev

Komiteen vil understreke viktigheten av å motivere fagarbeidere med fag- og svennebrev til å ta mesterbrevutdannelse. Fagarbeidere med mesterbrev har kompetanse som ledere og fagpersoner på høyt nivå, og dermed kan de stå for kvalitet og trygghet for forbrukerne. Med mesterbrevutdanningen får de en god lederutdanning i faget som gjør at de kan etablere og drive egen bedrift eller arbeide som leder i en større bedrift. Med et fag- og svennebrev i bunnen og med et mesterbrev på toppen står fagfolk betydelig sterkere i et arbeidsmarked som etterspør denne typen kompetanse i stadig høyere grad, og komiteen er opptatt av å styrke mesterbrevsordningen som en del av kompetansebygging og karriereveier for fagarbeidere.

Sammendrag

Tilknytning til studentsamskipnader

Departementet viser til stortingsflertallets vedtak i forbindelse med Innst. 254 S (2016–2017) og foreslår at alle fagskoler skal ha rett til tilknytning til en studentsamskipnad. Departementet foreslår ingen plikt til tilknytning til studentsamskipnad for fagskoler. Departementet mener det i første omgang er mest hensiktsmessig å overlate til styret ved fagskolen selv å vurdere om deres studenter vil ha behov for, og nytte av, tilknytning til en studentsamskipnad.

De fleste høringsinstansene er positive til høringsforslaget om å lovfeste en rett for fagskoler til å bli med i en studentsamskipnad. Et mindretall av høringsinstansene ønsker at fagskolene skal ha både rett og plikt til å bli medlem i en studentsamskipnad.

Departementet varsler at det ved evaluering av de kvalitetshevende tiltakene i fagskolemeldingen, vil bli vurdert om fagskoler etter bestemte kriterier bør ha plikt til medlemskap i studentsamskipnad.

Deling av studentsamskipnader

Departementet foreslår at bestemmelsen i gjeldende studentsamskipnadslov om kontinuitet i rettigheter og forpliktelser ved sammenslåing av studentsamskipnader også skal omfatte deling av en studentsamskipnad.

Komiteens merknader

Tilknytning til studentsamskipnader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktigheten av å gi fagskolestudenter tilgang til de samme studentvelferdstjenestene som andre studenter i høyere utdanning. Derfor er det både viktig og riktig at fagskolene får mulighet til å knytte seg til en studentsamskipnad.

Flertallet mener fagskolesektoren er en svært heterogen sektor, og studentenes behov for velferdstjenester er også svært ulike. Det er styret ved en fagskole som bør bestemme om en fagskole skal bli medlem av en studentsamskipnad. Flertallet vil understreke viktigheten av å inkludere studentene og studentdemokratiet ved fagskolen i en slik beslutningsprosess.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å likestille alle fagskolestudenters rettigheter med rettighetene til studenter på universiteter og høyskoler, og mener det er særlig aktuelt å sikre alle studenter som ønsker det, muligheten til å benytte seg av en studentsamskipnadenes tilbud rundt om i landet. Disse medlemmer vil understreke at fagskolene skal ha en rett til å være med i studentsamskipnad, og mener regjeringen må følge opp slik at denne muligheten er reell. Disse medlemmer mener videre at for fagskoler som søker akkreditering for fagområde, bør er av kravene være plikt til samskipnadsmedlemskap som en del av det å drive en akkreditert høyre yrkesfaglig utdanningsinstitusjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at fagskoleloven styrker fagskolestudentenes rettigheter, og at regjeringens lovforslag blir et historisk løft for fagskolestudenters rettigheter og muligheter. Disse medlemmer viser videre til at man ved behandlingen av fagskolemeldingen i Stortinget gikk enstemmig sammen om å styrke disse studentrettighetene, blant annet om ulike fagskolers muligheter for tilknytning til samskipnader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at studentene på fagskolene skal ha god studentvelferd i tiden de studerer, og viser til at Høyre- og Fremskrittspartiregjeringen opprinnelig ville innskrenke muligheten fagskolestudenter hadde for å bli medlem i en samskipnad ut ifra for eksempel størrelsen på fagskolen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil dessuten minne om at Stortinget, mot Høyres og Fremskrittspartiets stemmer, i forbindelse med behandlingen av Innst. 254 S (2016–2017) vedtok at regjeringen i forbindelse med evalueringen av de kvalitetshevende tiltakene skulle vurdere om fagskoler etter bestemte kriterier bør ha plikt til medlemskap i studentsamskipnad.