Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Jan Steinar Engeli Johansen og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Solveig Schytz, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til regjeringens forslag til endringer i lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) og forslag om å oppheve lov om regulerte markeder (børsloven), hvor formålet er en overordnet gjennomgang av det norske verdipapir- og børsregelverket.

Per i dag er reglene om handelsplasser delt mellom verdipapirhandelloven og børsloven. Komiteen merker seg at regjeringen mener det er fornuftig å gjennomføre bestemmelsene i MiFID II og MiFIR i verdipapirhandelloven med forskrifter med bakgrunn i sammenhengen mellom disse reglene og økt harmonisering av EØS-reglene. Komiteen merker seg at dette innebærer at lov om regulerte markeder (børsloven) oppheves.

Komiteen mener det er positivt at formålsbestemmelsen i verdipapirhandelloven endres slik at det tydelig fremgår at investorbeskyttelse er et formål med loven.

Det gjøres flere endringer i regelverket fra MiFID I. Komiteen merker seg at det innføres nye regler for algoritmehandel som også skal gjelde for virksomhet som ellers har vært omfattet av unntak, og at utslippskvoter vil være å anse som finansielle instrumenter. Med MiFID II gjøres det også innskrenkninger i enkelte unntaksbestemmelser når det gjelder blant annet krav til egenhandel og virksomhet i tilknytning til varederivater.

Komiteen anser det som positivt at endringene tar sikte på å øke investorbeskyttelsen bl.a. ved at kravene til prosessen med egnethetsvurdering og særskilte krav til produktpakker styrkes. Komiteen viser også til at det med MiFID II settes strengere regler om vederlag fra andre enn kunder, hvilke informasjon investor har krav på, samt avlønning av og kunnskap hos ansatte.

Det innføres med dette regelverket økte krav til transparens om både innlagte ordre og handler som er gjennomført. Komiteen merker seg at dette vil innebære plikt til å handle nærmere angitte aksjer og derivater på ulike handelsplattformer, og at formålet er at handelen i finansielle instrumenter skal gjøres på plattformer som er åpne og transparente.

Komiteen mener det er viktig at investor har god tilgang til handelsinformasjon for å ha tillit til markedet og prisingen, og det er derfor positivt at det med MiFID II ble innført regulering av datarapporteringstjenester i form av krav om tillatelse for leverandørene av slike tjenester.

Komiteen slutter seg til de foreslåtte endringer i lov om verdipapirhandel og i lov om finansforetak og finanskonsern samt å oppheve lov om regulerte markeder (børsloven).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, merker seg at det er forventet at endringene vil føre til mindre administrative konsekvenser siden regler tilsvarende MiFID II og MiFIR allerede er gjennomført i forskrift.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til Grunnlova § 49:

«Folket utøver den lovgjevande makta gjennom Stortinget».

Den praksisen regjeringa etablerer ved å implementere direktivet MiFID II og forordninga MiFIR før behandling i Stortinget, gjev grunn til å stille spørsmål ved om regjeringa har handla i strid med intensjonen i Grunnlova. Desse medlemene peiker på at regjeringa i praksis har innført begge EU-rettskjeldene i norsk rett allereie gjennom forskrifter utan at Stortinget har vore involvert. I den grad det aktuelle regelverket bør og burde ha lovs form og status, noko departementet ser ut til å meine gjeve herliggjande proposisjon, føreligg det grunn til å problematisere prosessen. Desse medlemene gjer på denne bakgrunnen fylgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa seinast hausten 2019 kome tilbake til Stortinget med ei uavhengig juridisk vurdering av om implementeringa av MiFID II og MiFIR før behandling i Stortinget er i strid med intensjonen i Grunnlova § 49.»

Desse medlemene peiker elles på at hasteinnføringa av dei nemnde EU-kjeldene 4. desember 2017 i tillegg til å vere konstitusjonelt problematisk også baud på store problem for næringslivet, som måtte tilpasse seg eit nytt regelverk raskare enn venta. Desse medlemene er generelt uroa for at regjeringa ved Finansdepartementet ser ut til å ta lett på å påføre næringslivet nye dyre og byråkratiserande rapporteringskrav og regelverk. Det er oppsiktsvekkande at departementet i sakshandsaminga ikkje legg større vekt på å unngå å påføre næringslivet unødvendige byrder.

Desse medlemene viser vidare til at MiFIR stiller strenge vilkår for at føretak med hovudkontor i ikkje-EØS-statar (såkalla tredjestatsføretak) skal kunne tilby tenester i land i EØS-området. Desse medlemene viser til at det er gode grunnar til dette, og ser ikkje at det er i norske interesser å gje lempelegare vilkår for slike føretak enn det forordninga gjer krav om. Likevel opnar ein i lovframlegget for dette. Desse medlemene gjer på denne bakgrunnen fylgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa så snart som mogleg og seinast hausten 2019 kome tilbake til Stortinget med eit lovframlegg om å endre verdipapirhandelloven slik at såkalla tredjestatsføretak ikkje skal ha betre vilkår i Noreg enn krava i MiFIR, og at det heller ikkje skal vere forskriftsheimel til å gje slike vilkår.»

Desse medlemene viser til at MiFID II artikkel 24 opnar for at EØS-statane kan innføre strengare reglar enn krava i direktivet, m.a. med grunngjeving i forbrukarane sine interesser. Forbrukarrådet tilrår i høyringsuttalen sin at det vert innført forbod mot såkalla returprovisjonar, og viser til «mange erfaringer med skandaløse salg av investeringsprodukter som skyldes at selgere av investeringsprodukt ikke har hatt sammenfallende interesser med kundene». Returprovisjonar inneber at dei som formidlar eller sel ulike fondsprodukt til ein kunde (ofte bankar), får ein del av forvaltingshonoraret frå fondsforvaltaren. Skilnad i storleik på denne returprovisjonen inneber at formidlarane/seljarane får eit insentiv til å tilrå produkt som ikkje nødvendigvis er i kunden si beste interesse.

Forbod mot returprovisjonar er allereie innført i Storbritannia og Nederland og får støtte av m.a. den svenske Finansinspektionen.

Desse medlemene gjer på denne bakgrunnen fylgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa så snart som mogleg og seinast hausten 2019 kome tilbake til Stortinget med eit framlegg om å forby returprovisjonar.»