Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Ingunn Foss, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Kjell-Børge Freiberg og Morten Ørsal Johansen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Representantforslag 200 S (2017–2018) fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om statlig eierskap og til statsrådens svarbrev av 26. april 2018, vedlagt innstillingen.

Staten er en betydelig eier i Norge og har direkte eierskap, forvaltet gjennom departementene, i 74 selskaper. Komiteen ønsker, i likhet med forslagsstiller, et statlig eierskap som bygger på samfunnsansvar og bærekraft.

Komiteen viser til at det statlige eierskapet skal utøves profesjonelt og forutsigbart innenfor rammen av norsk selskapslovgivning og annet lovverk, basert på allment aksepterte eierstyringsprinsipper og med bevissthet om skillet mellom rollen som eier og andre roller staten har. Komiteen peker for øvrig på at det gjennom tre eierskapsmeldinger har vært en bred enighet på Stortinget om hvordan staten skal utøve sitt eierskap.

Som det kommer frem i svarbrevet fra statsråden, viser komiteen til at regjeringen forventer at alle norske selskaper tar samfunnsansvar, uavhengig av om de er privat eller offentlig eid, og uavhengig av om de har virksomhet i Norge eller i utlandet. Selskapene skal følge alle lokale lovverk tilknyttet deres virksomhet, ikke bare på områdene miljø og arbeidsliv. Komiteen viser videre til at en av de viktigste oppgavene for staten som eier er å arbeide for godt sammensatte og kompetente styrer, som på best mulig måte skal vurdere hvordan forventningene fra staten som eier best kan følges opp.

Komiteen legger til grunn at selskapenes samfunnsansvar også vil bli grundig behandlet i den neste eierskapsmeldingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen har varslet en ny eierskapsmelding. Flertallet viser til at det ved behandling av meldingen vil bli en helhetlig behandling av eierskapspolitikken, herunder samfunnsansvar og miljø og arbeidsliv, og med det vil Stortinget få anledning til å se på helheten i norsk eierskapspolitikk. Flertallet legger derfor til grunn at forslagsstillers intensjoner vil bli ivaretatt igjennom denne prosessen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener selskaper med staten som eier har et ekstra ansvar for å ha en forretningsførsel som er i tråd med den etiske normen i det norske samfunnet. Disse medlemmer viser til at samfunnsansvar i Meld. St. 27 (2013–2014) ble definert slik:

«Med samfunnsansvar menes i denne meldingen hvilket ansvar selskapene forventes å påta seg for mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av virksomheten, jf. statens prinsipper for god eierstyring.»

Disse medlemmer forventer at samfunnsansvaret er grundig forankret i selskapene hvor staten er eier. Ved internasjonal virksomhet er det særlig viktig at selskapene fører en praksis som er «best i klassen», og ikke legger til grunn gjeldende forretningspraksis i det aktuelle landet hvis denne samme forretningspraksisen ikke ville vært akseptabel i Norge. Disse medlemmer mener at ivaretakelse av samfunnsansvaret må vurderes ved alle internasjonale investeringsbeslutninger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Meld. St. 27 (2013–2014) skriver:

«Når staten som eier stiller forventninger til selskapenes arbeid med samfunnsansvar, er det både fordi regjeringen mener at en god håndtering av slike forhold bidrar til å ivareta statens aksjonærverdier og at selskaper med statlig eierandel skal opptre etisk forsvarlig.»

Disse medlemmer støtter dette. Disse medlemmer mener at en forretningsførsel som er «best i klassen» på etikk og etterlevelse av lover og regler, gir et langsiktig konkurransefortrinn og er med på å bygge norske selskapers internasjonale renommé, som gir flere muligheter i et lengre perspektiv.