Jeg viser til brev fra energi- og miljøkomiteen av 17. april vedlagt representantforslag 211 S (2017-2018), med forslag om naturfornyelse, rikere økosystemer og større opplevelsesmuligheter.

Forslagsstiller ber om at regjeringen tar flere grep for å ta vare på arter og naturtyper og at økosystemene må restaureres. Det skal vi gjøre og vi er allerede godt i gang.

Regjeringen, den gang bestående av Høyre og Frp, la i 2015 fram Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold. I meldingen varsles en rekke tiltak for å ta vare på norsk naturmangfold. Meldingen fikk bred støtte i Stortinget og ble styrket gjennom Stortingets behandling. Stortinget vedtok blant annet at regjeringen klargjør hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringede økosystemer, og trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosystemene, med sikte på at 15 prosent av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025. Stortinget vedtok videre et mål om vern av 10 prosent av skogen i Norge. Stortinget vedtok også at regjeringen utarbeider kvalitetsnormer for myr og for villrein, og vurdere det for økosystemer, utarbeide en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler, samt at arbeidet med økologisk grunnkart skal styrkes. Stortinget ba videre regjeringen om å ta i bruk virkemidlene prioriterte arter og utvalgte naturtyper for å stanse tapet av naturmangfold. Stortinget vedtok dessuten å videreutvikle dagens ordning med utvalgte kulturlandskap i jordbruket og å øke antall områder frem mot 2020. Jeg arbeider aktivt for å følge opp alle tiltakene som er beskrevet i meldingen og de supplerende tiltakene som Stortinget vedtok. Jeg vil også nevne at flere tiltak for å ta vare på naturmangfold er omtalt i Jeløya-erklæringen. Det er derfor etter min vurdering ikke behov for en ny stortingsmelding på dette feltet nå, eller at det vedtas en rekke nye tiltak slik forslagsstilleren foreslår. Jeg vil gi en kort redegjørelse for de tiltakene som er relevante for forslagene og som nå er i prosess.

For det første er regjeringen i gang med å gjennomføre et stort kunnskapsløft for norsk natur. Som en del av dette arbeides det med å etablere et økologisk grunnkart for Norge. Det økologiske grunnkartet er ikke ett kartlag, men en samling kartdata med blant annet stedfestet informasjon om naturtyper, arter og landskapstyper. Det økologiske grunnkartet vil utgjøre et viktig kunnskapsgrunnlag for miljøforvaltningens egen virkemiddelbruk og når store og små tiltak som berører naturen skal planlegges og realiseres. Vi er også i gang med å etablere et helhetlig system for å måle når tilstanden i et økosystem er god eller ikke. Når dette er på plass vil vi fastsette forvaltningsmål for økologisk tilstand for de ulike økosystemene, og vil deretter kunne vurdere virkemiddelbruken for å nå disse målene. Det vil da bl.a. kunne gjøres vurderinger av hvilke behov det er for restaurering i ulike økosystemer for å nå målene. Disse vurderingene vil kunne innrettes også mot regionale områder som Oslomarka.

Selv om en del vurderinger og tiltak vil avvente at et slikt system for økologisk tilstand er på plass, har regjeringen allerede basert på dagens kunnskap iverksatt en rekke tiltak for å hindre tap av naturmangfold.

Vi vurderer nå tiltak for de artene og naturtypene som det haster mest å avklare tiltak for. Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å lage en samlet vurdering med forslag til hvordan vi best kan ta vare på om lag 90 truede arter og 35 naturtyper. Prioritert art, utvalgt naturtype og områdevern er virkemidler som kan tas i bruk.. Departementet vil motta tilrådningen ved årsslutt. Ved utvelging av naturtyper i skog vil det i kraft av utvelgelsen også inntre meldeplikt for skogbrukstiltak etter naturmangfoldloven § 53. Klima- og miljødepartementet jobber også med å følge opp Stortingets bestilling om en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. Oppdraget er gitt til Miljødirektoratet, som innen sommeren i 2019 vil levere forslag til en handlingsplan.

Gjennom de juridiske virkemidlene i naturmangfoldloven om utvalgte naturtyper og prioriterte arter samt tilskuddsordningene til truet natur gjennomføres omfattende skjøtsels- og restaureringsarbeid i kulturbetingede naturtyper, for eksempel slåttemark, slåttemyr og kystlynghei. Miljødirektoratet har utarbeidet handlingsplaner for utvalgte naturtyper og for flesteparten av de prioriterte artene. Handlingsplanene inneholder tiltak for å ivareta disse artene og naturtypene, for eksempel bedre kartlegging og sikring av naturtypen hule eiker og prioriterte arter som dragehode og elvesandjeger. Miljødirektoratet tildeler tilskudd til tiltak for å ta vare på truede og utvalgte naturtyper. Slike tilskudd ses i sammenheng med jordbrukssektorens miljøvirkemidler som Regionalt miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). I 2016 ble det gitt 21,6 millioner kroner i tilskudd til skjøtsel av naturtypene høstingsskog, kystlynghei, naturbeitemark, slåttemark og slåttemyr. Over 700 lokaliteter av slåttemark og kystlynghei ble skjøttet gjennom de ulike ordningene.

Gjennom sin behandling av naturmangfoldmeldingen har Stortinget lagt til grunn at det er behov for mer vern etter naturmangfoldloven for å sikre et representativt utvalg av norsk natur og for å ta vare på truet natur. Det er særlig mangler i dagens verneområder innenfor naturtypene skog og hav. Skogvern er derfor høyt prioritert av regjeringen. Aldri har det vært vernet mer produktiv skog på ett år enn i 2017. Det ble i 2017 vernet 114 skogområder med 213 kvadratkilometer produktiv skog. Vi planlegger også vern av en rekke områder i 2018 og årets bevilgning er på rekordhøye 464 millioner. Tilsvarende er det viktig å videreføre det pågående arbeidet med marine verneområder med utgangspunkt i faglig tilråding fra 2004. Arbeidet med å utarbeide en helhetlig plan for det videre arbeidet med marint vern er satt i gang. Vi starter nå også opp arbeidet med en helhetlig plan for Oslofjorden i tråd med Stortingets vedtak i vår, på bakgrunn av et representantforslag fra Venstre.

I tillegg starter jeg nå arbeidet med supplerende verneplaner. Det supplerende vernet vil kunne omfatte alle vernekategorier; både nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater og biotopvernområder. Nasjonalparker skal sikre større sammenhengende naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer. Hvilke områder som kan kvalifisere til nye nasjonalparker vil avdekkes gjennom et konkret registreringsarbeid. Jeg har derfor allerede startet et registreringsarbeid i Østmarka. Jeg vil på bakgrunn av registreringene som skal utføres i forbindelse med de supplerende verneplanene, vurdere om antall områder som er aktuelle som nasjonalparker er av et slikt omfang at det er hensiktsmessig å gjennomføre vernet som en egen nasjonalparkplan, eller om det er mest hensiktsmessig at områdene inngår som en del av de kommende supplerende fylkesvise verneplanene. Registreringene vil også avdekke om det er aktuelle områder inn mot grensen til våre naboland, og om det i så fall kan være aktuelt å inngå et samarbeid for å få til vern på tvers av landegrensene.

Restriksjonsnivået i nye nasjonalparker vil være avhengig av det konkrete formålet med vernet og hvilke bestemmelser som er nødvendig for å ta vare på verneverdiene. Totalforbud mot jakt i nasjonalparker kan gi informasjon om hvordan et økosystem fungerer uten påvirkning fra jakt, også kalt referanseområder. Vi har ikke tradisjon for dette i Norge fordi en bærekraftig jakt i tråd med viltlovens bestemmelser kan utøves uten at verneverdiene forringes eller ødelegges i de fleste nasjonalparkene i Norge. Eventuell felling av rovdyr vil alltid skje innenfor rammen av Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og rovviltforlikene av 2004 og 2011 samt flertallsenigheten om ulv av 2016.

Gjennom vedtatt områdevern har vi sikret betydelige arealer med villmarkspreget natur. Over 17 pst. av landarealet er vernet, hvorav nasjonalparkene utgjør ca. 10 pst. Nasjonalparkene utgjør større naturområder med særegne eller representative økosystemer og som er uten tyngre naturinngrep. Store deler av disse områdene har villmarkspreg.

Vi er også opptatt av ivaretakelse av større naturområder med urørt preg utenfor verneområdene. Klima- og miljødepartementet fastsatte i 2016 rundskriv T-2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis. Dette rundskrivet gjelder både for saker som behandles etter plan- og bygningsloven og for energisaker. Det inneholder prinsipper og kriterier for om det bør fremmes innsigelse. I den tematiske oversikten over nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet sies det at «Innsigelse skal vurderes når foreslått ny arealbruk i planforslaget vil komme i konflikt med (…) Sammenhengende naturområder med urørt preg, dvs naturområder som i kraft av sin størrelse, urørthet, beliggenhet og sammenheng er viktige for arealkrevende arter, som regional økologisk infrastruktur, for klimatilpasning og friluftsliv.»

Jeg vil også trekke frem det pågående arbeidet med å restaurere myr og annen våtmark. Det er i perioden 2015–2018 bevilget 65 mill. kroner til restaurering av myr og annen våtmark i Norge. Så langt er over 50 km med grøfter lukket. Dette åpner for reintroduksjon av bl.a. fuktighetskrevende myrarter som torvmose. Det vil bli gjennomført en omfattende restaurering av myr også i 2018.

Relevant er det også at hovedformålet med de kommende vilkårsrevisjonene av eldre vassdragskonsesjoner er å bedre miljøforholdene i tidligere regulerte vassdrag. Det må avveies mot hovedformålet med konsesjonen, som er kraftproduksjon. Men terskelbygging og andre tilsvarende tiltak for å bedre miljøforholdene og artsmangfold i vassdragene er hensyn som kan bli vurdert av konsesjonsmyndighetene i vilkårsrevisjonene.

Det er også annet pågående arbeid rettet mot enkelte arter. Eksempelvis arbeider vi nå med å etablere en miljøkvalitetsnorm for villrein. Som del av denne normen vil bl.a. funksjonelle trekkpassasjer kunne være et aktuelt kriterium for vurdering av tilstand for de ulike villreinområdene. Det arbeides også med handlingsplaner for de regionale villreinplanene.

Jeg vil også trekke frem det pågående arbeidet med å øke antall Utvalgte kulturlandskap i jordbruket, der antallet områder innen 2020 vil være doblet fra antallet i 2016, til totalt 46 utvalgte områder.

Vi er i gang med å utarbeide en tiltaksplan for bekjempelse av skadelige fremmede organismer på tvers av sektorene. Vi har også iverksatt en utredning av forslag om å forby bruk av utenlandske treslag med betydelig risiko for norsk natur.

Gjennomgangen over viser at vi har virkemidler og tiltak som gjør det mulig å ta vare på norsk naturmangfold. Samtidig er overgangen til en mer økosystembasert forvaltning helt avgjørende for å sikre at naturen gir oss nødvendige tjenester og opplevelser også i fremtiden. Dette krever et kunnskapsløft vi er godt i gang med. Basert på denne kunnskapen vil vi også kunne innrette tiltak og virkemidler enda bedre enn i dag.