Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Hege Haukeland Liadal, Runar Sjåstad
og Tove-Lise Torve, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Mats A. Kirkebirkeland, Aase
Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars
Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig
Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen
Stoknes, viser til representantforslaget i Dokument 8:185
S (2017–2018) om en supplerende nasjonalparkplan.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at Norge i
dag har 46 nasjonalparker inkludert 7 på Svalbard. Nasjonalparkplanen
fra 1993 er nå i all hovedsak gjennomført.
Flertallet viser til at selv
om Norge har mange nasjonalparkplaner, er det flere naturområder
som fortjener vernestatus, blant annet i lavlandet.
Flertallet viser til at ved
behandlingen av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet, jf. Innst.
294 S (2015–2016), skrev en samlet komite;
«Komiteen viser til
at nasjonalparkene skal sikre at et representativt utvalg av store,
verdifulle naturområder uten større tekniske inngrep blir bevart
for framtida, at dagens nasjonalparker ikke sikrer et representativt utvalg
av norsk natur, og at nye nasjonalparker er nødvendig, blant annet
i kystnatur og større, sammenhengende områder med barskog i lavlandet.»
Flertallet legger til grunn
at alle berørte kommuner involveres tidlig i prosessen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er flere lokale
prosesser for å opprette nye nasjonalparker, blant annet Prekestolen,
Lofotodden og Østmarka.
Disse medlemmer fremmer på
dette grunnlag følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en supplerende nasjonalparkplan for Stortinget
innen 2020, med forslag til nye nasjonalparker, og med vurdering
av utvidelse av eksisterende nasjonalparker, som kan sikre at et
representativt utvalg av norsk natur blir vernet som nasjonalparker.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til de
naturfaglige evalueringene av norske verneområder gjennomført av
Norsk institutt for naturforskning (NINA), som viser at dagens verneområder
ikke i tilstrekkelig grad tar vare på truet natur, og heller ikke
sikrer representativiteten av norske naturtyper i tilstrekkelig
grad. Flertallet mener det
derfor er behov for å supplere både eksisterende vern for å sikre
representativitet, ta vare på truet natur og gjøre verneområdene
mer robuste.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til behandlingen
av naturmangfoldmeldingen, hvor Stortinget sluttet seg til at det
skal gjennomføres supplerende vern, jf. Innst. 294 S (2015–2016),
for å dekke opp manglene i dagens verneområder. Disse medlemmer viser til statsråd
Elvestuens tilbakemelding til representantforslaget til komiteen
30. april 2018:
«Mitt departement
har derfor startet arbeidet med fylkesvise supplerende verneplaner
slik at vi på en bedre måte vil oppnå nasjonale- og internasjonale
målsettinger om å ta vare på natur i et langsiktig perspektiv. Suppleringsvernet
vil kunne omfatte alle vernekategorier; både nasjonalparker, landskapsvernområder,
naturreservater og biotopvernområder.»
Disse medlemmer mener Klima-
og miljødepartementets arbeid med fylkesvise supplerende verneplaner
ivaretar både intensjonen i representantforslaget og oppfølgingen
av Stortingets innstilling i naturmangfoldmeldingen.
Disse medlemmer viser til regjeringsplattformen,
som legger til grunn en vurdering av supplering av nasjonalparkplanen,
og mener arbeidet med de fylkesvise supplerende verneplanene vil
gi grunnlag for denne vurderingen. Disse medlemmer viser til at
regjeringsplattformen forutsetter lokal medvirkning og aksept, men
at det åpnes for å ta regionale hensyn. Disse medlemmer viser til arbeidet
Klima- og miljødepartementet har satt i gang for å kartlegge naturverdiene
i Østmarka, som er første steg i den formelle prosessen for å etablere
nasjonalpark i Østmarka.
Disse medlemmer er bekymret
for utviklingen hvor den villmarkspregede naturen har blitt stadig
mindre. Disse medlemmer mener
det er viktig at nasjonalparkene i Norge sikrer et representativt
utvalg av store, verdifulle naturområder uten større tekniske inngrep. Disse medlemmer gleder
seg derfor over arbeidet som er igangsatt av Klima- og miljødepartementet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til forslaget om en supplerende nasjonalparkplan,
som innebærer både utvidelse av eksisterende nasjonalparker og mål
om å opprette nye. Disse medlemmer merker
seg at det legges til grunn at det er et behov for mer vern, og
at det skal være ulike naturområder i Norge som fortjener vernestatus. Disse medlemmer vil
understreke at det i de fleste tilfeller hvor det er snakk om vern,
er snakk om områder som er i noens eie, uten at representantforslaget
berører grunneierrettigheter overhodet. Disse medlemmer mener dette
er en grunnleggende problemstilling som mangler i forslaget om vern
av nye områder til nasjonalparker.
Forslagsstillerne
viser til at det for flere av de eksisterende nasjonalparkene «kan»
være behov for utvidelser. Disse medlemmer ser det som
en forutsetning at man ved opprettelse av nasjonalparker har dokumentert
at de aktuelle områdene faktisk innehar tilstrekkelige kvaliteter
som innebærer at nasjonalparkstatus skal være virkemiddelet. Dette
må, etter disse medlemmers syn,
i tilfelle skje etter grundige, faglige og helhetlige vurderinger. Disse medlemmer deler i
utgangspunktet ikke forslagsstillernes standpunkt om at det er behov
for mer vern, og at enkelte områder fortjener nasjonalparkstatus
slik det legges til grunn.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Meld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 (2015–2016), og følgende
fellesmerknad fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet i den
forbindelse:
«Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at behovet
for eventuelt nye nasjonalparker utover de som er opprettet, ikke
vil være av et slikt omfang at det er behov for en ny egen nasjonalparkplan.
Disse medlemmer mener
at lokalpolitisk tilslutning er en forutsetning for å starte en
verneplanprosess med sikte på å opprette eventuelt nye nasjonalparker.»
Videre at:
«Disse medlemmer
mener at det totale omfanget av behov for nytt vern bør sees under
ett, og vurderes som del av prosessen med en fylkesvis gjennomføring
av eventuelt suppleringsvern for å dekke opp mangler i dagens verneområder.»
Disse medlemmer har samme utgangspunkt ved
behandling av foreliggende representantforslag om supplerende nasjonalparkplan,
og støtter ikke forslaget.