Søk

Innhold

2. Innledende merknader fra partiene

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 15

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 2

H, FrP, V, KrF

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter

240 961

240 961 (0)

240 961 (0)

233 761 (-7 200)

240 961 (0)

701

E-helse, helseregistre mv.

21

Spesielle driftsutgifter

488 181

468 181 (-20 000)

568 181 (+80 000)

458 381 (-29 800)

488 181 (0)

70

Norsk Helsenett SF

140 526

140 526 (0)

150 526 (+10 000)

147 726 (+7 200)

148 526 (+8 000)

709

Pasient- og brukerombud

1

Driftsutgifter

74 021

74 021 (0)

74 021 (0)

71 021 (-3 000)

84 021 (+10 000)

714

Folkehelse

21

Spesielle driftsutgifter

147 098

150 098 (+3 000)

184 098 (+37 000)

147 098 (0)

157 098 (+10 000)

60

Kommunale tiltak

98 013

93 013 (-5 000)

98 013 (0)

98 013 (0)

98 013 (0)

70

Rusmiddeltiltak mv.

120 477

130 477 (+10 000)

135 477 (+15 000)

122 477 (+2 000)

120 477 (0)

71

Skolemat

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

321 000 (+321 000)

74

Skolefrukt mv.

20 568

20 568 (0)

716 068 (+695 500)

18 568 (-2 000)

20 568 (0)

79

Andre tilskudd

49 135

49 485 (+350)

51 835 (+2 700)

49 435 (+300)

149 135 (+100 000)

717

Legemiddeltiltak

70

Tilskudd

58 451

58 451 (0)

69 351 (+10 900)

58 451 (0)

58 451 (0)

732

Regionale helseforetak

21

Spesielle driftsutgifter

59 710

59 710 (0)

59 710 (0)

54 710 (-5 000)

59 710 (0)

70

Særskilte tilskudd

828 059

874 059 (+46 000)

2 199 059 (+1 371 000)

828 059 (0)

911 059 (+83 000)

71

Kvalitetsbasert finansiering

552 116

552 116 (0)

552 116 (0)

0 (-552 116)

0 (-552 116)

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

53 579 738

53 571 938 (-7 800)

53 579 738 (0)

62 042 236 (+8 462 498)

74 401 116 (+20 821 378)

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF

18 784 161

18 781 421 (-2 740)

18 784 161 (0)

21 774 937 (+2 990 776)

26 085 164 (+7 301 003)

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

14 272 545

14 270 445 (-2 100)

14 272 545 (0)

16 457 540 (+2 184 995)

19 835 214 (+5 562 669)

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF

12 728 492

12 726 632 (-1 860)

12 728 492 (0)

14 519 672 (+1 791 180)

17 673 086 (+4 944 594)

76

Innsatsstyrt finansiering

37 843 728

37 843 728 (0)

37 843 728 (0)

29 046 728 (-8 797 000)

0 (-37 843 728)

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

3 119 112

3 119 112 (0)

3 119 112 (0)

4 654 412 (+1 535 300)

3 119 112 (0)

80

Kompensasjon for merverdiavgift

7 030 632

7 030 632 (0)

7 030 632 (0)

0 (-7 030 632)

7 030 632 (0)

81

Protonsenter

96 723

96 723 (0)

249 723 (+153 000)

96 723 (0)

96 723 (0)

82

Investeringslån

5 631 381

5 212 381 (-419 000)

5 338 381 (-293 000)

5 212 381 (-419 000)

5 631 381 (0)

733

Habilitering og rehabilitering

21

Spesielle driftsutgifter

16 842

16 842 (0)

16 842 (0)

16 842 (0)

36 842 (+20 000)

70

Behandlingsreiser til utlandet

127 954

134 454 (+6 500)

134 454 (+6 500)

127 954 (0)

127 954 (0)

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

72

Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

13 141

13 141 (0)

13 141 (0)

13 141 (0)

16 141 (+3 000)

737

Historiske pensjonskostnader

70

Tilskudd

30 000

48 000 (+18 000)

48 000 (+18 000)

48 000 (+18 000)

30 000 (0)

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter

1 212 918

1 212 918 (0)

1 216 918 (+4 000)

1 206 718 (-6 200)

1 212 918 (0)

70

Helsetjenester i annet EØS-land

50 305

50 305 (0)

50 305 (0)

30 305 (-20 000)

50 305 (0)

744

Direktoratet for e-helse

1

Driftsutgifter

213 594

213 594 (0)

213 594 (0)

205 194 (-8 400)

213 594 (0)

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter

1 044 831

1 044 831 (0)

1 047 331 (+2 500)

1 047 231 (+2 400)

1 064 831 (+20 000)

746

Statens legemiddelverk

1

Driftsutgifter

288 252

288 252 (0)

290 752 (+2 500)

284 452 (-3 800)

288 252 (0)

749

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

1

Driftsutgifter

40 433

40 433 (0)

433 (-40 000)

133 (-40 300)

40 433 (0)

761

Omsorgstjeneste

21

Spesielle driftsutgifter

179 641

191 641 (+12 000)

159 341 (-20 300)

210 641 (+31 000)

179 641 (0)

62

Dagaktivitetstilbud

347 998

347 998 (0)

347 998 (0)

357 998 (+10 000)

347 998 (0)

65

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

1 482 840

1 482 840 (0)

1 267 840 (-215 000)

512 940 (-969 900)

0 (-1 482 840)

68

Kompetanse og innovasjon

398 050

398 050 (0)

377 350 (-20 700)

398 050 (0)

398 050 (0)

70

Tilskudd til mat til eldre, frivillige organisasjoner

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

155 000 (+155 000)

73

Særlige omsorgsbehov

23 975

24 375 (+400)

23 975 (0)

24 375 (+400)

23 975 (0)

75

Andre kompetansetiltak

10 944

10 944 (0)

11 144 (+200)

11 144 (+200)

10 944 (0)

79

Andre tilskudd

112 975

112 975 (0)

122 975 (+10 000)

112 975 (0)

112 975 (0)

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter

119 688

121 688 (+2 000)

131 688 (+12 000)

57 788 (-61 900)

119 688 (0)

60

Forebyggende helsetjenester

333 458

453 458 (+120 000)

453 458 (+120 000)

333 458 (0)

333 458 (0)

61

Fengselshelsetjeneste

178 866

178 866 (0)

178 866 (0)

188 866 (+10 000)

178 866 (0)

63

Allmennlegetjenester

185 723

210 723 (+25 000)

296 423 (+110 700)

285 723 (+100 000)

210 723 (+25 000)

70

Tilskudd

45 048

45 048 (0)

45 048 (0)

50 048 (+5 000)

51 048 (+6 000)

73

Seksuell helse

56 600

56 600 (0)

61 600 (+5 000)

56 600 (0)

56 600 (0)

74

Stiftelsen Amathea

20 969

24 569 (+3 600)

20 969 (0)

20 969 (0)

20 969 (0)

765

Psykisk helse og rusarbeid

21

Spesielle driftsutgifter

107 523

108 523 (+1 000)

112 523 (+5 000)

107 523 (0)

132 523 (+25 000)

71

Brukere og pårørende

159 385

164 385 (+5 000)

155 885 (-3 500)

164 385 (+5 000)

179 385 (+20 000)

72

Frivillig arbeid mv.

358 742

402 142 (+43 400)

406 392 (+47 650)

365 742 (+7 000)

358 742 (0)

73

Utviklingstiltak mv.

154 677

161 177 (+6 500)

165 177 (+10 500)

158 177 (+3 500)

154 677 (0)

75

Vold og traumatisk stress

219 889

220 039 (+150)

225 039 (+5 150)

219 889 (0)

219 889 (0)

769

Utredningsvirksomhet mv.

21

Spesielle driftsutgifter

14 971

14 971 (0)

14 971 (0)

11 971 (-3 000)

14 971 (0)

770

Tannhelsetjenester

70

Tilskudd

292 393

292 393 (0)

707 293 (+414 900)

271 393 (-21 000)

1 087 393 (+795 000)

780

Forskning

50

Norges forskningsråd mv.

336 212

338 212 (+2 000)

338 212 (+2 000)

336 212 (0)

344 212 (+8 000)

783

Personell

61

Tilskudd til kommuner

142 708

142 708 (0)

196 608 (+53 900)

142 708 (0)

142 708 (0)

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

72

Tannbehandling

2 318 320

2 318 320 (0)

2 380 020 (+61 700)

2 318 320 (0)

2 318 320 (0)

2751

Legemidler mv.

70

Legemidler

9 331 800

9 310 800 (-21 000)

9 296 300 (-35 500)

9 337 800 (+6 000)

10 615 000 (+1 283 200)

72

Medisinsk forbruksmateriell

2 042 100

2 042 100 (0)

2 042 100 (0)

2 058 100 (+16 000)

2 042 100 (0)

2752

Refusjon av egenbetaling

70

Egenandelstak 1

5 243 200

5 214 200 (-29 000)

5 268 200 (+25 000)

5 128 200 (-115 000)

5 243 200 (0)

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

70

Allmennlegehjelp

5 274 600

5 274 600 (0)

5 274 600 (0)

5 274 600 (0)

5 324 600 (+50 000)

2790

Andre helsetiltak

70

Bidrag

244 000

254 900 (+10 900)

244 000 (0)

244 000 (0)

244 000 (0)

Sum utgifter

210 447 083

210 254 383 (-192 700)

213 111 383 (+2 664 300)

209 540 584 (-906 499)

212 140 243 (+1 693 160)

Inntekter (i tusen kroner)

Sum inntekter

1 713 615

1 713 615 (0)

1 713 615 (0)

1 713 615 (0)

1 713 615 (0)

Sum netto

208 733 468

208 540 768 (-192 700)

211 397 768 (+2 664 300)

207 826 969 (-906 499)

210 426 628 (+1 693 160)

2.1 Innledende merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til Prop. 1 S (2018–2019), hvor det samlede budsjettforslaget til Helse- og omsorgsdepartementet er på 210,6 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at 200 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett begrunnes med opptrappingsplanen for rusfeltet.

Pasientenes helse- og omsorgstjeneste

Disse medlemmer viser til at regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr å involvere pasienten som partner i utviklingen av tjenestene, og gi alle tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt og åpenhet, slippe unødig ventetid, og ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten.

Disse medlemmer mener at budsjettet for 2019 støtter opp under målene om å redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen, prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling, samt å bedre kvalitet og pasientsikkerhet.

Disse medlemmer viser til at pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom skal være trygge på at alle muligheter for behandling er vurdert, og regjeringen har derfor oppnevnt et ekspertpanel som skal gi pasientene en ny og grundig vurdering av behandlingsmulighetene sine, etter at etablert behandling er prøvd og ikke lenger har effekt.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål å sikre landets innbyggere et helse- og omsorgstilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkeltes behov.

Disse medlemmer merker seg at den fremtidige omsorgstjenesten utfordrer dagens helse- og omsorgstjenestetenkning. Flere eldre ønsker å bo hjemme og leve aktive og selvstendige liv med tilpassede tjenester. Dette tar denne regjeringen på alvor. Gjennom Meld. St. 26 (2014–2015) Primærhelsemeldingen, Demensplan 2020 og Omsorg 2020 har regjeringen pekt ut retningen og arbeider nå med fortsettelsen.

For å innhente viktig kunnskap om effekten av nye arbeidsformer, arbeidsdeling og endringer i organisering, samt kostnader, ble det i 2018 startet opp piloter innen primærhelseteam, og oppfølgingsteam. Velferdsteknologi vil fortsatt være et satsingsområde i 2019.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Derfor satses det videre på å styrke kompetansen hos ansatte og ledere gjennom Kompetanseløftet 2020.

Disse medlemmer viser videre til at det også i årets budsjett foreslås flere tiltak for å øke kapasitet og kvalitet. Et av tiltakene er forslag om videreføring av investeringstilskudd til heldøgns omsorgstilbud. Det bygges for få nye plasser sett i forhold til prognoser om fremtidig behov. Dette ønsker regjeringen at staten skal ta mer ansvar for. Derfor er den statlige tilskuddsordningen bedret. Stortinget har samtidig vedtatt at investeringstilskuddet til sykehjem og heldøgns omsorgsboliger skal likebehandle nybygg og oppgradering og modernisering av eksisterende bygningsmasse. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår dette fulgt opp ved at 50 pst. av den samlede tilsagnsrammen benyttes til ren nettotilvekst over kap. 761 post 69 og den resterende tilsagnsramme nyttes til rehabilitering, modernisering mv. over kap. 761 post 63.

Disse medlemmer viser videre til at satsingen på demensomsorgen styrkes ytterligere ved at det i budsjettforslaget legges til rette for rundt 450 nye dagaktivitetsplasser til personer med demens. Det vil da være lagt til rette for vel 8 800 plasser gjennom tilskuddsordningen fra den ble etablert i 2012.

Disse medlemmer viser til at forsøk med statlig finansiering foreslås forlenget ut 2022 for de seks kommunene som allerede deltar i forsøket, samt de kommunene disse skal slå seg sammen med fra 1. januar 2020. Det foreslås også å utvide forsøket med seks nye kommuner fra 2020. Forsøket startet 1. mai 2016 og har som mål å gi økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt å gi riktigere behovsdekning, og vil således gi nyttige erfaringer i utvikling av tjenestene. Virkemidler er nasjonale tildelingskriterier og statlig finansiering.

Forsøket følgeevalueres. Disse medlemmer viser til at kommunene som deltar, melder om gode erfaringer og trekker frem økt brukermedvirkning, hyppigere og bedre vedtak og bedre samhandling i kommunene.

Disse medlemmer viser også til at det i 2019 skal satses ekstra på forebygging av fall. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder antall hoftebrudd. Regjeringen har derfor startet arbeidet med å utvikle en nullvisjon for fallulykker i og ved hjemmet.

Som regjeringen er disse medlemmer opptatt av at eldre skal ha en trygg, aktiv og verdig alderdom, og har stor tro på regjeringens eldrereform «Leve hele livet», som igangsettes 1. januar 2019. Reformen skal bidra til et mer aldersvennlig samfunn, blant annet ved at eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Foruten målet om et aldersvennlig Norge handler reformen om de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: mat og måltider, aktivitet og felleskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. 48 mill. kroner foreslås bevilget i 2019 til gjennomføring av reformen.

Samtidig ønsker disse medlemmer å trekke frem regjeringens arbeid med mobilisering mot ensomhet og pårørende som en viktig ressurs.

En folkehelsepolitikk som skaper muligheter

Disse medlemmer viser til at folkehelse får mer og mer politisk oppmerksomhet. At denne regjeringen er opptatt av å fremme folkehelsearbeidet, kommer tydelig frem gjennom at dette helseområdet har fått en egen folkehelseminister. Disse medlemmer mener at for å sikre en bærekraftig helsetjeneste må man forebygge mer for å behandle mindre. Det er helt avgjørende at vi tenker folkehelse i alt vi gjør på alle nivåer og i alle sektorer, og at vi lykkes med å styrke det tverrsektorielle samarbeidet. Enten det gjelder somatisk eller psykisk sykdom, så er det store samfunnsøkonomiske besparelser gjennom å forebygge, og i tillegg øker den enkeltes livskvalitet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å sikre alle barn en god oppvekst fri fra vold, overgrep og annen omsorgssvikt, noe vi vet skader deres fysiske og psykiske helse, kanskje for resten av livet. Disse medlemmer er derfor særlig opptatt av at det skal legges frem en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Denne opptrappingen vil kunne ha betydelig effekt på folkehelsearbeidet. Disse medlemmer ser videre frem til at regjeringen skal legge frem en ny folkehelsemelding og en handlingsplan for fysisk aktivitet i 2019. I tillegg støtter disse medlemmer arbeidet med å følge opp Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021). Disse medlemmer mener det må legges godt til rette for at folk skal kunne ta gode valg for egen helse, og at det er et viktig mål å redusere ulikhet i helse og levekår.

Disse medlemmer viser til at folkehelseprogrammet utvides slik at alle fylker kan delta, og regjeringen foreslår å styrke dette med 10 mill. kroner, til 82 mill. kroner i 2019. Det er i kommunen folk lever sine liv, og derfor er det viktig med langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet.

Verdier i pasientens helsetjeneste – melding om prioritering

Disse medlemmer mener at gode helsetjenester krever prioriteringer. Det vil alltid være et gap mellom hvilke ressurser samfunnet har, og hva som er medisinsk mulig å gjennomføre. Prioriteringer skjer derfor uansett, og disse medlemmer er opptatt av prinsipper for prioritering som sikrer likeverdig behandling og en trygg offentlig finansiert helsetjeneste for alle.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjenester – melding om prioritering, hvor Stortinget vedtok at nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet skal legges til grunn for prioritering i helsetjenesten.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å utrede en rettslig regulering av metoders effekt og sikkerhet opp mot prinsippene for prioritering er satt i gang. Disse medlemmer mener dette vil bidra til å tydeliggjøre de regionale helseforetakenes ansvar, og bidra til å styrke legitimiteten til systemet.

Bedre tilbud til kreftpasienter

Disse medlemmer mener at kreftpasienter skal oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg behandling i møte med helsetjenesten. Regjeringens viktigste grep innen kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. I 2015 ble det innført 28 pakkeforløp for kreft, og disse medlemmer viser til at dette har gitt svært gode resultater, og stadig flere pakkeforløp gjennomføres innen maksimalt anbefalt forløpstid.

Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet vil starte utviklingen av pakkeforløp for «kreftpasienter hjem» i løpet av 2018, slik at overgangen fra sykehus og til kommune skal bli bedre.

Rus og psykisk helse

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen viderefører og styrker innsatsen og oppfølgingen innenfor rusomsorgen og psykisk helsearbeid. Disse medlemmer viser til «Den gylne regel», regjeringens lovnad fra første dag om at mennesker med psykiske helseutfordringer og rusavhengighet skal prioriteres. Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020) med bred tilnærming for tidlig innsats, riktig behandling og god oppfølging, skal bidra til at å sikre kvalitet og tilgjengelighet i de kommunale tjenestene.

Disse medlemmer viser til at opptrappingsplanen for rusfeltet skal bidra til en forbedret, forsterket, tverrsektoriell, helhetlig og samordnet innsats overfor grupper som står i fare for eller er i ferd med å utvikle eller har lettere/moderate rusproblemer og for personer med alvorlig rusavhengighet, samt deres pårørende. Planens hovedinnsatsområder er tidlig innsats, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester. Disse medlemmer viser til at det foreslås bevilget til sammen 281 mill. kroner til planen i budsjettet for 2019.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som målsetting å sikre mennesker med psykisk sykdom og/eller rusproblemer et verdig liv, med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid, aktivitet og sosialt liv og bedret livskvalitet. Et overordnet mål er at tjenestene skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpassede. Regjeringen vil sørge for at brukerne og pasientenes behov er førende for tjenesteutviklingen.

Disse medlemmer mener videre at kommunene er helt sentrale for om vi skal lykkes innen psykisk helse og på rusfeltet. God kunnskap og evne til tverrfaglig og tverrsektoriell tenkning og handling hos ansatte er avgjørende for at tjenestene skal bli gode, sammenhengende og forsvarlige.

Pakkeforløp for psykisk helse og rus er et viktig tiltak for å sikre at tjenestene til personer med psykiske lidelser og rusproblemer blir mer forutsigbare, sammensatte og helhetlige. Pakkeforløp vil også føre til mindre forskjellsbehandling av pasientene – ved at det kommer standarder for hva utredning og behandling skal inneholde. Standardene skal være basert på nasjonale retningslinjer. Disse medlemmer viser til at i alt 22 pakkeforløp skal være ferdig utviklet og implementert innen 2020. I tillegg er også fritt behandlingsvalg innført for disse gruppene av pasienter og brukere.

Disse medlemmer viser videre til at det pågår et arbeid med å integrere psykisk helse i folkehelsearbeidet, og at regjeringen har lagt frem en strategi for god psykisk helse, «Mestre hele livet», som skulle munne ut i en opptrappingsplan for psykisk helse for barn og unge i årsskiftet 2018/2019.

Helsedirektoratet har nå revidert planen og innfører flere generelle pakkeforløp som vil bidra til at enda flere pasienter innen psykisk helse og rus vil få tilbud om pakkeforløp. I tillegg er også fritt brukervalg innført for døgnbehandling for disse gruppene av pasienter og brukere. Videre har regjeringen styrket kommunale helse- og omsorgstjenester med blant annet å legge til rette økonomisk for opprettelse av psykologstillinger i kommunene. Disse medlemmer viser til at det i Prop. 1 S (2018–2019) foreslås bevilget 50 mill. kroner til styrking av tilskuddet, slik at alle kommuner kan motta tilskudd for rekruttering av psykolog før lovplikten trer i kraft fra 2020. Videre er disse medlemmer svært fornøyd med at psykisk helse vil bli et prioritert område i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av å styrke bruker- og pårørendearbeidet på psykisk helse- og rusfeltet, og å støtte opp om frivillige og/eller ideelle organisasjoner som driver institusjonsbaserte dag- og døgntiltak med oppfølging og rehabilitering og aktivitetstilbud.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen gjennom bevilgninger i budsjett og som skissert i opptrappingsplanen for rusfeltet, gir betydelige midler til kommunene, blant annet for oppbygging og kapasitetsøkning av et tjenestetilbud som også skal være rustet for en øyeblikkelig hjelp-funksjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å endre myndighetenes reaksjoner mot rusavhengige som tas for bruk og besittelse av narkotika, ved å flytte mer fokus fra straff til behandling og hjelp. Med dette som utgangspunkt vil regjeringen gjennomføre en rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon overføres fra justis- til helsesektoren. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal forberede gjennomføring av reformen. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av 2019.

Pakkeforløp for nye grupper

Disse medlemmer viser til at målet med innføring av pakkeforløp er å skape trygghet og forutsigbarhet i behandlingen, at pasienten vet hva som skal skje når, hvor og av hvem. Disse medlemmer viser til at det i pakkeforløpene innføres noen forløpstider, og at dette er for å sikre sømløse overganger i behandlingskjeden. Disse medlemmer vil understreke betydningen av brukermedvirkning og er glad for at det skal være helt sentralt innen pakkeforløp for psykisk helse og rus. I tillegg vil disse medlemmer understreke at pakkeforløp innen psykisk helse og rus skal og må individuelt tilpasses pasientens utfordringer, og at det i noen tilfeller vil bety langvarig oppfølging og behandling, kanskje resten av livet. Systematisk bruk av individuell plan for å sikre koordinert og samordnet hjelp på pasientens premisser er derfor, etter disse medlemmers syn, grunnleggende viktig i pakkeforløp for psykisk helse og rus. Disse medlemmer støtter at det utvikles og innføres pakkeforløp for flere diagnoser, eksempelvis for hjerneslag i akuttfasen, smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser.

Helse som mestring

Disse medlemmer er enig i at nøkkelen til god helse blant annet ligger i evnen til å mestre, og at det derfor er viktig for fremtidens helsetjeneste å fokusere på forebygging, rehabilitering og habilitering. For å møte mulige utfordringer må tjenestene tilpasse seg brukere og pasienters behov, ønsker og forutsetninger. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, som ble lagt frem i statsbudsjettet for 2017, med mål om koordinerte, tverrfaglige og målrettede tjenester som skal tilbys og ytes til alle som trenger det, uavhengig av alder og diagnose, og som skal gis nærmest mulig brukerens vante miljø. Disse medlemmer viser til at det for 2019 foreslås å øke stimuleringsmidlene i Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering med 100 mill. kroner i tråd med varslet opptrapping. Med dette er opptrappingsplanen blitt tilført til sammen 300 mill. kroner, som er i tråd med varslet opptrapping.

IKT og digitalisering

Disse medlemmer mener at flere helsetjenester skal digitaliseres. For å skape pasientens netthelsetjeneste skal det i fremtiden være enkelt og naturlig å ha kontakt med helsetjenesten på nett, og disse medlemmer mener dette vil gjøre hverdagen enklere for pasientene og fjerne tidstyver for helsepersonell.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019 legger opp til å videreføre arbeidet med «Én innbygger – én journal», som er en felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten.

Disse medlemmer mener at bedre bruk av helsedata vil gi store gevinster for samfunnet. Samtidig er godt personvern og god informasjonssikkerhet en grunnleggende forutsetning for digitalisering av helsesektoren. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at det bevilges 40 mill. kroner til å realisere helseanalyseplattformen og utvikling av tekniske fellestjenester for helseregistrene.

Kunnskapsbaserte tjenester

Disse medlemmer mener at man er avhengig av å ta i bruk ny kunnskap for å skape gode helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om å legge til rette for næringsutvikling gjennom forskning og innovasjon.

Disse medlemmer viser til at handlingsplanen som skulle følge opp HelseOmsorg21-strategien, skal revideres i løpet av 2019. Disse medlemmer mener videre at det må legges enda bedre til rette for samarbeid mellom sykehusene og universitets- og høgskolesektoren.

Aktivitetsvekst sykehus

Disse medlemmer viser til at Prop. 1 S (2018–2019) legger opp til en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,7 pst. Dette er høyere enn demografiutviklingen tilsier, og vil gi rom for at flere pasienter kan få behandling, økte medisinkostnader og økte investeringer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har lagt til rette for en aktivitetsvekst på til sammen 13,6 pst. gjennom sine seks budsjetter. Disse medlemmer viser til at dette har ført til at ventetidene har gått ned med 16 dager totalt, og at det står 64 000 færre i sykehuskø.

Helseplattformen

Disse medlemmer viser til at region Midt-Norge er regional utprøvingsarena for «Én innbygger – én journal». Dette er første gang det etableres et felles system for kommunehelsetjeneste, fastleger og spesialisthelsetjeneste inklusiv avtalespesialister. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at det bevilges til sammen 575 mill. kroner i lån og tilskudd til Helseplattformen i 2019.

Disse medlemmer viser til at Helseplattformen også vil gi nye muligheter til å prøve ut andre former for pasientsamarbeid mellom stat og kommune enn de løsningene vi har i dag.

Investeringer i sykehusprosjekter

Disse medlemmer viser til at det er foreslått å gi til sammen 495 mill. kroner i økte låne- og tilskuddsbevilgninger til nye byggeprosjekter i 2019, sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Dette innebærer at to nye prosjekter tas inn i låneordningen: nytt sykehus i Narvik og nytt sykehus i Hammerfest, i tillegg til økt låne- og tilskuddsbevilgning til protonbehandling ved Radiumhospitalet i Oslo og Haukeland universitetssjukehus i Bergen, samt utvidet låneramme til nytt sykehus i Stavanger.

Etablering av Norsk Helsearkiv på Tynset

Disse medlemmer vil at eldre, bevaringsverdige pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten skal oppbevares på en forsvarlig måte som samtidig sikrer tilgjengeligheten. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen foreslår at det bevilges 84,7 mill. kroner til etablering av Norsk helsearkiv på Tynset i 2019, som er en enhet i Arkivverket.

Fastlegeordningen

Disse medlemmer viser til at det foreslås å sette av 46 mill. kroner med sikte på innføring av ny spesialistutdanning i allmennmedisin fra 1. mars 2019. Disse medlemmer viser til at regjeringen også foreslår en økning på 25 mill. kroner for å styrke rekrutteringen til og stabiliteten i allmennlegetjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen også viderefører dialogen med partene gjennom trepartssamarbeidet. Nye tiltak som vurderes, vil bli drøftet med partene, som sammen vil følge de pågående utredninger på området nøye. Disse medlemmer viser til at bevilgningen til å videreutvikle allmennlegetjenesten i kommunene er på totalt 193,5 mill. kroner i 2019. I tillegg foreslås det 12,5 mill. kroner til oppfølgingsteam og 22 mill. kroner til avstandsoppfølging. Dette er prosjekter som også bidrar til å utvikle allmennlegetjenesten. Disse medlemmer viser også til at det i 2017 og 2018 ble tildelt totalt 30,6 mill. kroner til Alis-Vest og Alis-Nord. Disse midlene skal disponeres til og med 2019 for Alis-Vest og 2020 for Alis-Nord.

Rett til dekning av reise- og oppholdsutgifter for barn som pårørende

Disse medlemmer viser til at barn og unge skal få dekket sine kostnader til opphold og reise til sykehus for å få den oppfølgingen som helsepersonell har en plikt til å bidra med etter helsepersonelloven dersom foreldre eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Retten gjelder også mindreårige barn der en forelder eller et søsken dør. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at det bevilges 25 mill. kroner. til formålet i budsjettet for 2019.

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep 2017–2021

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bruke 23 mill. kroner til oppfølging av «Opptrappingsplanen mot vold og overgrep» på helseområdet. 19 mill. kroner av dette foreslås benyttet til videre styrking av behandlingen av personer som er dømt for seksuallovbrudd, til etablering av et landsdekkende tilbud.

Disse medlemmer viser til at vold og overgrep i nære relasjoner er et betydelig samfunns- og folkehelseproblem som regjeringen prioriterer høyt. Offentlig sektor, på alle nivåer, har et særskilt ansvar for å beskytte befolkningen mot vold og seksuelle overgrep, og skal følge opp utsatte for, og utøvere av, vold.

Disse medlemmer viser videre til at alle har rett til å leve et liv fritt for vold og overgrep. Omfanget av vold og overgrep mot voksne og barn er betydelig, og konsekvensene er alvorlige både for den enkelte som rammes, og for samfunnet. Kvinner og barn er særlig utsatt.

Disse medlemmer er tilfreds med at arbeidet med vold og overgrep har høy prioritet også i 2019. Dette er et felt som krever felles innsats fra mange sektorer, derfor er det fire ministre som står bak dette arbeidet. Planen inneholder både tiltak for å gi bedre hjelp til de berørte og tiltak for å kunne forebygge at vold og overgrep skjer. Hovedsatsingsområder innen helse og omsorg er økt satsing på skolehelsetjenestene og styrket behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten.

Utvidet varselordning og tilsyn med IKT i helse- og omsorgstjenestene

Disse medlemmer viser til at det ved Stortingets behandling av Prop. 150 L (2016–2017) ble vedtatt at varselordningen til Helsetilsynet skulle utvides til å gjelde alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester. Samtidig skulle pasienter og pårørende gis rett til å varsle til Statens helsetilsyn. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at det foreslås avsatt 23 mill. kroner til å utvide varselsordningen og tilsyn med IKT i helse- og omsorgstjenestene i budsjettet for 2019.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmer viser til at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten har behov for økte bevilgninger for at virksomheten skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag i tråd med lovverket. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om å styrke tjenesten med 20 mill. kroner i 2019.

Barnevaksinasjonsprogrammet

Disse medlemmer viser til at vaksinasjon er, i tillegg til rent vann, et av våre aller viktigste redskaper for å sikre at befolkningen har god helse. Spesielt vil disse medlemmer trekke frem Barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinasjonsdekningen i barnevaksinasjonsprogrammet for toåringer er i dag mellom 94 pst. og 96 pst. – meget god og tilstrekkelig til å sikre flokkimmunitet. En vanskelig markedssituasjon globalt, endrete valutakurser og økte priser har over tid gjort det krevende å anslå fremtidige kostnader i barnevaksinasjonsprogrammet. Det er avgjørende for tilliten til – og oppslutningen om – programmet at anbefalte vaksiner alltid er tilgjengelige på helsestasjonene. Derfor er det spesielt viktig for regjeringen å sikre finansiering av nødvendig vaksineforsyning til kommunene og beredskapslager.

Disse medlemmer viser til at det foreslås at bevilgningen på kap. 710 post 21 økes med 18 mill. kroner knyttet til merutgifter som følge av nye vaksineavtaler m.m.

Styrking av det fylkeskommunale tilbudet til pasienter med odontofobi

Disse medlemmer viser til at tilbudet til pasienter som har vært utsatt for tortur eller overgrep, eller som lider av odontofobi, foreslås styrket med ytterligere 10 mill. kroner i 2019. Disse medlemmer viser til at de fleste som benytter seg av tilbudet, har gjenvunnet god tannhelse og har overvunnet sin store angst for å oppsøke tannlege.

Persontilpasset medisin

Disse medlemmer merker seg at det foreslås å øke bevilgningen til oppfølging av tiltak i Nasjonal strategi for persontilpasset medisin (2017–2021) med 6 mill. koner. i 2019. Samlet vil bevilgningen være på vel 26 mill. kroner i 2019. Styrkingen skal gå til oppbygging og drift av en nasjonal, anonymisert database og til etablering og drift av et nasjonalt nettverk.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Dette blant annet gjennom at pasienter/brukere skal delta aktivt i beslutninger om sin egen behandling, og borgerne skal kunne delta i utvikling av helsetjenesten. Persontilpasset medisin er et av virkemidlene. Med persontilpasset medisin menes forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset biologiske forhold hos den enkelte. Hensikten er å tilby pasientene mer presis og målrettet diagnostikk og behandling, og samtidig unngå behandling som ikke har effekt. Et av formålene er følgelig å endre medisinens tilnærming fra «én størrelse passer for alle», til å ta utgangspunkt i den enkeltes individuelle biologiske forhold. Dette kan gi tryggere og mer effektiv behandling, og unødige bivirkninger kan unngås.

Disse medlemmer viser videre til at det i strategien legges vekt på oppbygging av et godt grunnlag for fremtidens helsetjeneste og likeverdige tjenester med høy kvalitet. Også primærhelsetjenesten bør involveres i denne utviklingen. De viktigste hovedretninger i strategien er: kompetanseoppbygging, nasjonal samordnet utvikling av feltet, utvikling av IKT-systemer og registre. Både tjeneste, brukere, næringsliv og industri vil få viktige roller i oppfølgingen av strategien.

Disse medlemmer påpeker at persontilpasset medisin krever avansert utstyr, tverrfaglighet og høy kompetanse. Utvikling og implementering av persontilpasset medisin forutsetter derfor et nært samarbeid mellom ulike aktører som helsetjenester, akademia, næringsliv/industri og brukere, og innebærer innsamling av store datamengder og behov for å lagre og behandle nye typer helseopplysninger. Dette stiller helsetjenesten overfor nye muligheter og utfordringer – både innenfor diagnostikk, kvalitetssikring og forskning. Disse medlemmer påpeker at trygg og sikker lagring og behandling av helseopplysninger er en forutsetning for å ivareta personvernet og befolkningens tillit til helsetjenesten og til forskning. Disse medlemmer viser videre til at helseregistre på dette området må ses i sammenheng med Nasjonalt helseregisterprosjekt (Helse- og omsorgsdepartementet).

Disse medlemmer viser til at persontilpasset medisin foreløpig bare er relevant for et begrenset antall sykdommer og behandlingsalternativer.

Disse medlemmer merker seg at de regionale helseforetakene er gitt i oppdrag å legge til rette for persontilpasset medisin i tjenesten og å videreutvikle «Nye metoder» i tråd med de vedtatte prioriteringskriteriene, herunder beslutninger på enkeltpasientnivå, og at nasjonal koordinering og samordning sikres gjennom etablering av et nasjonalt fagråd innen persontilpasset medisin.

Helseinnovasjonssenter i Kristiansund

For å møte fremtidens behov i helse- og omsorgssektoren må nye teknologiske og innovative løsninger tas i bruk innen helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer mener at Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund er viktig for å få frem nye, bedre og bærekraftige løsninger.

Individuell jobbstøtte

Disse medlemmer mener at personer med moderate og alvorlige psykiske helse- og rusproblemer skal få oppfølging med helsemessig og arbeidsrettet rehabilitering. Derfor er disse medlemmer tilfreds med at det foreslås å styrke individuell jobbstøtte med 5 mill. kroner i Prop. 1 S (2018–2019).

Økt aldersgrense for egenandelsfritak i BUP og PUT

Disse medlemmer er kjent med at det har vært ulik praksis vedrørende innkreving av egenandeler for unge i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) og psykiatriske ungdomsteam (PUT), der noen har innkrevd dette, mens andre har latt det være. Disse medlemmer er derfor glade for at det nå gis egenandelsfritak opp til 23 år i BUP og 30 år i PUT, slik at alle brukere sikres lik praksis i hele landet.

Utvikling av oppslagsverk om legemiddelbehandling av barn

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til budsjett for 2019 vil gjøre det enda tryggere for barn og unge å gå til legen. Ved å sette av 1,8 mill. kroner til et åpent og tilgjengelig oppslagsverk om legemiddelbehandling av barn, vil leger og apotek bli enda sikrere på at barna får legemidler i riktige doseringer.

Etablering av et nasjonalt eldre-, pasient- og brukerombud

Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av å styrke eldreomsorgen og sørge for at eldre får en trygg og verdig alderdom. Denne regjeringen har gjennom fem år gjort mye for å styrke kvaliteten på og innholdet i eldreomsorgen, men flere eldre og pårørende opplever likevel ikke alltid at tjenestene er gode nok. Det er for store kvalitetsforskjeller og for mange tilfeldigheter. Det gjøres mye godt arbeid i kommunene, men det henger ikke godt nok sammen. Det gjør at mange eldre ikke føler trygghet for at de får god nok hjelp.

Disse medlemmer mener at det er behov for mer fokus på eldres behov, rettigheter og hvordan tjenestene i eldreomsorgen er utformet, og viser til regjeringens forslag om opprettelse av et nasjonalt eldre-, pasient- og brukerombud. Disse medlemmer mener at en slik ordning vil kunne styrke oppmerksomheten om eldres behov og kunne gi eldre et talerør som kan sette eldreomsorg tydeligere på dagsordenen.

2.2 Innledende merknad fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at målet for helsepolitikken er å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle. Det betyr god behandling når man blir syk, men også å kunne mestre livet hvis man må leve med sykdom og helseplager. Disse medlemmer mener tilgangen til helsetjenester skal være likeverdig over hele landet og ikke avhenge av den enkeltes lommebok.

Disse medlemmer ønsker et samfunn der alle kan delta. Arbeid er en viktig faktor for å ha god psykisk helse. Både kortvarig og langvarig arbeidsledighet kan gi store helseeffekter. Derfor må vi ha en sterk felles helsetjeneste som gir rask behandling og rehabilitering når sykdom oppstår, og gode ordninger som gjør at man kan delta i arbeidslivet med kroniske sykdommer.

Disse medlemmer vil satse på folkehelse for å forebygge at flere blir kronisk syke og stående utenfor arbeidslivet. Det vil tappe samfunnet for arbeidskraft, inntekter til fellesskapet og øke utgiftene til sykdomsbehandling og stønader. Kosthold, fysisk aktivitet, rusbruk, sosiale relasjoner og nærmiljøet påvirker vår helse. Morgendagens helseutfordringer har sammenheng med dagens tilbud av kultur, idrett, naturopplevelser, felleskap og gode matvaner.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer et folkehelseløft for barn og unge, tiltak mot vold og overgrep, en styrking av lavterskel helsetjenester, øyeblikkelig hjelp for fastlegekrisen, en satsing på tannhelse, en vesentlig sterkere sykehusøkonomi, styrking av kvaliteten i eldreomsorgen og digitalisering av helse- og omsorgssektoren.

Et folkehelseløft for barn og unge

Disse medlemmer mener alle har ansvar for egen helse, men at vi som fellesskap har ansvar for alles helse. Hvis sunne vaner etableres tidlig, er det større sjanse for at de videreføres videre i livet. Disse medlemmer vil at alle barn skal få én time fysisk aktivitet hver dag i skolen, fordi det er bra for både barns helse og læringsutbytte.

Disse medlemmer viser til evalueringene fra skolefruktordningen som ble innført av den rød-grønne regjeringen, som viser at sunn mat i skolen har god effekt på barns matvaner. Så fort Høyre og Fremskrittspartiet tok over, ble ordningen fjernet. Disse medlemmer vil gjeninnføre frukt- og grøntordningen i ungdomsskolen, og i tillegg tilby alle et enkelt skolemåltid. Disse medlemmer vil innføre skolemat i alle norske kommuner fra skolestart, høsten 2019.

Disse medlemmer mener dagens sukkeravgifter er rene inntektsposter, med usikre helseeffekter. De rammer både varer med og uten sukkerinnhold, og tar ikke hensyn til produsenter som reduserer sukkerinnholdet i sine produkter. Da fremmer ikke avgiften folkehelsen. Disse medlemmer støtter en utredning av en sukkeravgift som kan regnes ut fra varenes sukkerinnhold, for eksempel slik man har fått på sukkerholdig drikke i Irland og Storbritannia

En trygg voksen for en trygg oppvekst

Disse medlemmer viser til at stadig flere unge opplever psykiske helseplager, som i økende grad er årsak til frafall i skolen og i arbeidslivet. Psykiske plager og lidelser kan komme av mange forskjellige ting. For noen er det snakk om stress, press og ensomhet. For andre kan det være mobbing eller vold og overgrep i nære relasjoner. Disse medlemmer vil ha gode forebyggende tjenester og hjelpetilbud tilgjengelige for ungdom, som kan brukes uavhengig av foreldrenes ressurser eller hvor i landet man bor.

Disse medlemmer vil styrke tilbud som gir barn og ungdom en trygg voksen å snakke med. Disse medlemmer ønsker videre å gjøre det gratis for 16- og 17-åringer å gå til fastlegen, og vil ha en skolehelsetjeneste som er tilgjengelig for alle elever hver dag, som har kompetanse på psykisk helse og som også er tilgjengelig digitalt for ungdommen. Disse medlemmer vil satse på vold og overgrepsarbeid i sykehusene, for å øke kompetansen om vold og overgrep, for å sikre god oppfølging på overgrepsmottak, økt tilgang på medisinske undersøkelser og et tilbud til unge overgripere ved barnehusene. Disse medlemmer vil også styrke seksualundervisningen i skolen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets opplegg for kommunesektoren, der det vil være rom for å satse på lavterskel psykisk helsetilbud i alle kommuner, av typen Ung Arena i Oslo eller Hjelper’n i Ski. Det vil også være rom for 68 flere helsesykepleiere.

De nære tjenester

Disse medlemmer understreker at den kommunale helse- og omsorgstjenesten er nær folk flest og må kunne gi et trygt tilbud der folk bor og lever. Norge er en befolkning i vekst, men gjennomsnittsalderen øker. Det betyr at flere vil trenge hjelp, og at flere pasienter vil ha sammensatte sykdommer som krever avansert behandling over tid.

Disse medlemmer prioriterer en sterkere kommuneøkonomi, slik at kommunene kan fortsette å bygge ut gode primærhelsetjenester, særlig er det behov for flere ansatte i den kommunale rusomsorgen. Disse medlemmer ønsker også flere jordmødre til å ta vare på nybakte mødre.

Øyeblikkelig hjelp for fastlegeordningen

Disse medlemmer minner om at fastlegeordningen ble innført av Arbeiderpartiet, og at den er grunnmuren i helsetjenesten. Hele 85 pst. av alle pasientene blir ferdigbehandlet hos fastlegen. Fastlegene ser den enkelte, gir behandling og råd, og er koblingen videre til spesialisert behandling eller stønader. En slik jobb krever mye, i form av medisinsk kompetanse, medmenneskelige evner og kjennskap til velferdssamfunnets ordninger og tilbud. Disse medlemmer merker seg at fastlegeordningen er i krise. Halvparten av kommunene sliter med å rekruttere fastleger.

Disse medlemmer mener det allerede i 2019-budsjettet er behov for strakstiltak for å sikre rekrutteringen til fastlegeordningen. Derfor vil disse medlemmer ha 400 nye stillinger for allmennleger i spesialisering (Alis) i 2019. I tillegg ønsker disse medlemmer en økning på 100 flere turnusstillinger (LIS1-stillinger) enn regjeringens forslag, for å øke antallet kvalifiserte leger. Disse medlemmer mener en slik investering vil lønne seg. En god konsultasjon hos fastlegen koster ca. 3 pst. av et liggedøgn på sykehuset.

Disse medlemmer viser til at tre av fire av dagens fastleger sier de føler seg lite eller ikke kompetente til å følge opp kreftpasienter, og mener det må settes av mer midler til tiltak for kompetanseheving for fastleger.

Tannhelsesatsing

Disse medlemmer viser til at tannhelse kan være dyrt for familier med lite ressurser eller for dem som på grunn av sykdom eller alder ikke har mye å rutte med. Disse medlemmer har mål om en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten, og vil særlig skjerme grupper med spesielle diagnoser, svak økonomi og dårlig tannhelse for store tannlegeutgifter. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens kuttpolitikk fører til økte sosiale forskjeller i tannhelse og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett derfor reverserer kuttene i tannhelse som regjeringen har foreslått i årets budsjett.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å utvide stønadene for tannhelse til de som på grunn av sykdom opplever forverret tannhelse, blant annet mennesker i kreftbehandling.

Disse medlemmer viser til at unge voksne er en gruppe som ofte sliter med å dekke tannhelseregninger mens de fortsatt studerer eller ikke har en fast fot innenfor arbeidslivet. Disse medlemmer vil derfor gjøre tannhelse gratis opp til 21 år og innføre halv pris for offentlig tannhelse opp til 25 år.

Øke kapasitet og kvalitet i sykehusene

Disse medlemmer mener våre offentlige, felles sykehus er et av fundamentene for velferdsstaten. Disse medlemmer vil holde Arbeiderpartiets sykehusløfte på 3 mrd. kroner i årlig økning til sykehusene og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 1,65 mrd. kroner mer enn regjeringen til våre felles sykehus. Disse medlemmer ønsker god arbeidsdeling mellom sykehus og kommuner, tilgang på de beste behandlingsmetoder og legemidler og investeringer i moderne utstyr og digitalisering. Disse medlemmer vil sikre en fødselsomsorg som tar vare på kvinners behov, en sammenhengende og trygg akuttmedisinsk kjede og et bedre utbygd psykisk helsevern.

Disse medlemmer vil gjøre det lettere å investere i bygg og utstyr ved å øke låneandelen ved store sykehusinvesteringer fra 70 pst. til 80 pst., slik at sykehus raskere kan realisere bygg og kjøpe inn medisinsk-teknisk utstyr. Disse medlemmer vil ha den beste kreftbehandlingen i den offentlige helsetjenesten. Dette innebærer også å få på plass systemer og kapasitet til å implementere persontilpasset medisin, som kan bidra til at stadig flere får vellykket kreftbehandling. Disse medlemmer vil at metoder og medisiner skal vurderes raskt og effektivt. Gjennomsnittlig behandlingstid for hurtige metodevurderinger er i dag 191 dager, noe som er altfor lenge.

Disse medlemmer mener folks trygghet avhenger av at det eksisterer gode, moderne prehospitale tjenester. Stadig flere behandlingsforløp kan begynnes lokalt eller i ambulansen hvis vi er villig til å investere også utenfor sykehusene. Helsehus, hjemmesykehus og ambulante sykehusteam er del av denne revolusjonen. Derfor ønsker disse medlemmer bedre utbygging av distriktsmedisinske sentre, fordi disse er samhandlingsreformens spydspisser.

Disse medlemmer vil ha sykehusbudsjetter med rom for å ansette flere dyktige leger, sykepleiere og helsefagarbeidere, og at disse tilbys faste heltidsstillinger. Utdanningen av nytt helsepersonell er i dag ikke i takt med behovet. Disse medlemmer vil sette av penger til flere spesialiseringsstillinger og sikre videre- og etterutdanning til helsepersonell i sykehusene. Disse medlemmer mener vi ikke kan løse de kommende store oppgavene ved å be de ansatte løpe fortere.

Disse medlemmer mener det finnes det digitale verktøy som muliggjør bedre behandling og mer effektive tjenester, men det krever store investeringer å ta dem i bruk. Disse medlemmer ønsker å få fortgang i de digitale satsingene innenfor sykehusene. Vi har i Norge en voksende nasjonal helsenæring som har et internasjonalt konkurransefortrinn, fordi vi har gode helsedata og en sterk offentlig helsetjeneste. Disse medlemmer mener vi må samarbeide med denne helsenæringen for å modernisere vår helsetjeneste.

Disse medlemmer viser til at etterspørselen etter helsetjenester vokser, mens tilgangen på helsepersonell bremser opp. Vi må i fellesskap finne gode løsninger som møter mangelen på personell, samtidig som tilbudet til pasientene ivaretas. Disse medlemmer mener regjeringen har gitt rom for et større innslag av private aktører som stiller seg på utsiden av den helsetjenesten vi sammen har bygget opp, den offentlige tjenesten der alle får hjelp uavhengig av hvem de er, eller hvor de kommer fra. De har fått et økonomisk sugerør inn i vår felles helsetjeneste og henter ut både penger og personell. Disse medlemmer vil avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene, fordi den bidrar til privatisering og dermed fragmentering av sentrale sykehustjenester.

Fellesskap og trygghet i alderdommen

Disse medlemmer er bekymret for at vi ikke er rustet for oppgavene vi som fellesskap nå står overfor i eldreomsorgen. Disse medlemmer vil ha en eldreomsorg som gir hjelp tilpasset den enkeltes behov, styrt og betalt av fellesskapet. Bare slik kan vi sørge for en god alderdom til alle. Hvis fellesskapet ikke stiller opp, vil noen kunne betale selv, men mange vil falle utenfor. Disse medlemmer vil satse på opplevelser for eldre, fritidskontakt for personer med demens, den kulturelle spaserstokken, kompetanseheving i sektoren og inkludering av pårørende i eldreomsorgen.

Flere på jobb og moderne eldreboliger

Disse medlemmer vil utdanne og videreutdanne flere helsearbeidere. Ansatte i kommunens helse- og omsorgstjenester må ha trygge, faste og hele stillinger. Disse medlemmer vil støtte heltidsprosjekter som kan øke andelen faste heltidsstillinger i kommunene, slik man har gjennomført i de Arbeiderparti-styrte kommunene Bergen, Malvik og Sauherad.

Disse medlemmer vil sørge for at flere kan bo trygt hjemme, og vi vil bygge moderne sykehjem som er tilpasset bruk av velferdsteknologi. Disse medlemmer vil prøve ut nye boformer, som for eksempel ordninger med studentboliger på sykehjemmene, der studenter kan leie rimelig hybel mot å delta på for eksempel sosiale aktiviteter med beboerne. Disse medlemmer vil bidra til at kommunene kan ta i bruk teknologi for å gjøre hverdagen enklere og tryggere for eldre, ansatte og pårørende. Samtidig vil disse medlemmer jobbe for at eldre tar del i den digitale utviklingen.

Disse medlemmer er bekymret for den store variasjonen i de nasjonale kvalitetsindikatorene for eldreomsorgen. Hvorvidt beboere på sykehjem får vurdering av kostholdet og risiko for underernæring, får gjennomgang av legemidlene sine, har eget bad/WC, får jevnlig besøk av lege eller mottar god tannhelse, varierer mye fra fylke til fylke, fra kommune til kommune. Disse medlemmer mener det er nødvendig å innføre en standard for hvilken kvalitet det skal være på omsorgen i norske kommuner. Egne innsatsteam bør følge opp kvaliteten i omsorgstjenestene og gi kommunene bistand og veiledning, slik at alle gir hjelp og omsorg av høy kvalitet.

Kap.

Post

Øke kapasitet og kvalitet i sykehusene

732

70

Styrke de regionale helseforetakene, LIS1-stillinger og kompetanse på vold og overgrep

1 261,0

732

81

Kreftsatsing og strålesentre

153,0

732

82

Utvide rammen for investeringslån til sykehusbygg fra 70 til 80 pst.

126,0

Sum

1 540,0

IKT-satsning

701

21

Helseteknologiordning for kommunene

100,0

732

70

Helseteknologiordning for raskere å ta i bruk ny teknologi i sykehusene

110,0

Sum

210,0

Øyeblikkelig hjelp for fastlegekrisen

762

63

400 allmennleger i spesialisering

122,7

571

60

400 allmennleger i spesialisering

409,2

762

63

Kompetansehevingstiltak

10,0

783

61

100 flere LIS1-stillinger

53,9

Sum

595,8

Et folkehelseløft for barn og unge

714

21

Tilskudd for å støtte innføringen av en time fysisk aktivitet hver dag for norske skoleelever

30,0

714

21

Forskning og evaluering av folkehelsetiltak

4,0

714

60

Reversere kutt i folkehelseprogrammet

5,0

714

74

Skolemat fra høsten 2019

716,0

571

60

Gjeninnføre frukt og grønt i ungdomsskolen

102,8

Sum

857,8

En trygg voksen for en trygg oppvekst

762

73

Forebygging av vold og overgrep: Seksualitet og grensesetting i skole og barnehage.

5,0

571

60

Bemanning skolehelse

50,0

762

60

Ny skolehelsetjeneste. Implementere og oppfylle bemanningsnorm, starte arbeidet med e-helsesøstre, innføre en digital ungdomshelsesatsing, styrke kompetansen på psykisk helse og på forebygging av vold og overgrep i skolehelsetjenesten

100,0

571

60

Lavterskel hjelpetilbud for barn, unge og familier i alle kommuner

100,0

2 752

70

Fjerne egenandelene på fastlege og legevakt for 16- og 17-åringer

54,0

Sum

309,0

De nære tjenester

762

60

Jordmortjeneste i kommunene

20,0

571

60

Rusomsorg i kommunene

100,0

Sum

120,0

Tannhelsesatsing

770

70

Utvidelse av gratis tannhelse til 19-, 20-, og 21-åringer, og halv pris på tannhelsebehandling for 22-, 23,- 24- og 25-åringer.

360,0

770

70

Tannhelsestønad for de som pga. sykdom opplever forverret tannhelse

50,0

770

70

Reversering av kutt i tilbud til grupper med særskilte tannhelseproblemer

4,9

2 711

72

Reversering av innstramming i stønader til tannbehandling

61,7

Sum

476,6

Eldreomsorg - Sjef i eget liv

714

21

Frivillig.no. Rekruttering av frivillige bl.a. i eldreomsorgen

3

714

79

En eldrekohort i HUNT-undersøkelsen

1,0

761

21

Tiltak for å bedre tilbudet til personer med nevrologiske skader og sykdommer (Hjernerådet)

7,0

761

21

Ulike tiltak for å bedre eldres hverdag

9,0

761

21

Prosjekter og incentivordninger: Omsorg ved livets slutt, nasjonal lederutdanning og innsatsteam i tilknytning til forslag om kvalitetskrav i eldreomsorgen

40,0

761

79

Tilskuddsordning for nye boformer

10,0

571

60

Innholdet i omsorgen: Aktiv aldring, livsglede og opplevelser; fritidskontakt for personer med demens, den kulturelle spaserstokken, kompetanseheving i sektoren, inkludering av pårørende

50,0

762

21

Prosjekt for heltidskultur i eldreomsorgen

10,0

Sum

130,0

Annet

701

70

Reversere kutt i KomUT

10,0

709

1

Pasient- og brukerombudet

4,0

714

70

Sammen IOGT, rusavhengige tilbud og støtte til å komme ut av en rustilværelse, samt utdeling av mat til rusmiddelavhengige

5,0

714

70

Frivillig rusforebyggende innsats

10,0

714

79

Ammehjelpen

0,65

714

79

Tromsø-undersøkelsen

1,0

714

79

Voksne for barn

0,05

2790

70

Utvide ordningen med gratis langtidsvirkende prevensjon for kvinner med ett årskull 1

10,9

733

70

Behandlingsreiser ALS

6,5

737

70

Ideelles pensjonskostnader, knekkpunkt 2019

18,0

740

1

Reversere avviklingen av meldeordningen

9,0

745

1

Styrke FHI

2,5

746

1

Styrke Statens legemiddelverk

2,5

761

75

Huntington

0,2

762

21

Diabetesplan

2,0

765

21

Overdoseforebygging, økte midler til Nalokson-prosjekter for å hindre kutt i livreddende hjelp

5,0

765

71

Bruker- og pårørendearbeid

5,0

765

72

Gatelaget – fotball for hjemløse

5,3

765

72

Organisasjoner som driver med rusforebyggende arbeid, inkl. mental helse.

42,4

765

73

Forandringsfabrikken

2,5

765

73

Fontenehusene

8,0

765

75

Veteraner

0,15

765

75

Styrke selvmordstrategien

5,0

780

75

ME-forskning

2,0

2751

70

Reversere kutt i blåreseptordningen, Fenylketonuri

6,0

Sum

163,6

Omdisponeringer

701

21

Saktere fremgang, modernisering i folkeregister

-20

714

74

Skolefrukt

-20,5

732

82

Redusert lånebehov Helse Vest RHF

-419

740

1

Avvikle fritt behandlingsvalg

-5,0

749

1

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

-40,0

761

68

Spredning av velferdsteknologi i kommunene

-20,7

761

21

Teknologisk støtte i fritidsaktiviteter for barn med funksjonsnedsettelser

-4,0

761

21

Teknologier for trygghet og mestring

-18,3

761

21

Statlig finansiert av eldreomsorg, forsøk

-6,0

761

21

Leve hele livet

-48,0

761

65

Statlig finansiert av eldreomsorg, forsøk

-215,0

762

63

Medisinsk avstandsoppfølging

-22,0

765

71

Selvorganisert selvhjelp

-8,5

2752

70

Økt prisomregning egenandeler

-29

2751

70

Redusere apotekavanse

-41,5

2751

70

Reduseres jf. Prop. 1 S Tillegg 2 – Rettet av regjeringen

-145

Sum

1062,5

2.3 Innledende merknad fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der noen av de viktigste prioriteringene på helseområdet er ca. 1 mrd. kroner mer til pasientbehandling på sykehus, 163,5 mill. kroner mer til psykisk helse og 100 mill. kroner ekstra til fastlegeordning og legevakt.

Akuttberedskap og gode helsetjenester i hele landet

Dette medlem mener folk i hele Norge skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester. Et sterkt offentlig helsevesen er viktig for å gi folk trygghet i hverdagen. Alle skal sikres helseberedskap, tilgang til fastlege og sykehustjenester med høy kvalitet. Norske sykehus må finansieres bedre, og sentralisering av viktige akuttilbud må stoppes.

Dette medlem vil skape folkets helsetjeneste. Folkets helsetjeneste handler om mer enn pasientbehandling. Det handler om folkehelse, forebygging hos barn og unge og å redusere sosiale helseforskjeller. Det gjelder beredskap og folks trygghet for liv og helse – der de bor. Dette medlem vil hindre en utvikling av et todelt helsevesen.

Folkets helsetjeneste må styres politisk. Sykehus og kommuner må samarbeide om pasienttilbud. Helsetjenesten i kommunene trenger et stort løft. Vi blir flere eldre. Mange helseoppgaver flyttes fra sykehus over til kommunene. Samhandlingsreformen må følges opp.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2019 særlig prioriterer akuttberedskapen i de offentlige sykehusene, psykisk helsetilbud, fastlegetjenesten i kommunene og et løft for mer innhold og aktivitet i eldreomsorgen. Senterpartiet foreslår å øke de statlige bevilgningene til pasientbehandling ved offentlige sykehus med netto ca. 1 mrd. kroner for 2019.

Ambulanse som kommer når du trenger den

Regjeringen har foreslått et stramt sykehusbudsjett for 2019. Offentlige sykehus må spare penger for å klare investeringer, samtidig som mer penger går til private helsetilbud. Dette medlem frykter at dette vil gå ut over pasientbehandling og beredskap – særlig i distriktene. Grunnleggende medisinsk beredskap må sikres i alle deler av landet. Sentralisering og nedleggelse av ambulansetjenester må stoppes. Lokalsykehus og fødetilbudet må styrkes. I Alta mener dette medlem at fødetilbud og akuttfunksjoner må utredes. I Eigersund må rehabiliteringsplasser opprettholdes.

En trygg start på livet

Å sikre norske kvinner et trygt og anstendig føde- og barseltilbud er et politisk ansvar. Jordmortjenesten i kommunene er viktig både under svangerskapet og i forbindelse med fødsel. I dag svekkes tilbudet for fødende kvinner på sykehusene med kutt i liggetid samtidig som det er stor underdekning av jordmødre i kommunehelsetjenesten. Dette medlem vil sikre at alle kvinner får den oppfølgingen de behøver ved sykehus ved fødsel og i barseltiden og flere jordmødre i kommunene.

Helsetjenester nær folk

Dette medlem vil ha mye større satsing på det nære helsetilbudet i kommunene. Dette medlem viser til at dette er en viktig grunn til at Senterpartiet i sitt forslag i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2018–2019), styrker kommuneøkonomien med hele 4,4 mrd. kroner. Med Senterpartiets forslag kan det sikres et mye bedre helsetilbud nær folk. Fastlegeordningen er en grunnmur i kommunehelsetjenesten. Mange kommuner sliter med å få tak i nok fastleger. Det mangler også sykehjemsleger. Rekrutteringssvikten rammer hele landet. Dette medlem vil i 2019 satse på legevakt, allmennlegetjenesten, fengselhelsetjenesten og tiltak for å øke rekruttering og hindre frafall i fastlegeordningen.

En trygg alderdom

I Norge har vi en godt utbygd offentlig eldreomsorg. Mange pårørende, frivillige og ideelle organisasjoner bidrar i tillegg med stor innsats. Men mange eldre er likevel ensomme, helsetilbudet er oppstykket, og det er for lite oppmerksomhet rundt innhold, aktivitet, mat og fellesskap. Dette medlem vil ha et løft for å sikre tverrfaglig kompetanse i eldreomsorgen, som musikkterapeuter, aktivitører, ernæringsfysiologer, fysioterapeuter og frivillighetskoordinatorer. Målet skal være å gi eldre i institusjoner tilbud om én times aktivitet hver dag, og bedre mat- og måltidsopplevelser. Dette medlem prioriterer utvikling av musikkterapi og tilskuddsordninger som bygger opp under besøkstjenester og eldresenter i ideell og frivillig regi.

God folkehelse er bra for alle

Dette medlem vil prioritere helsefremmende tiltak på alle samfunnsområder. Det er god fordelingspolitikk. Det vil forebygge sosiale helseforskjeller. Dette medlem vil gi barn og unge en god start og ta i bruk skole og barnehage som forebyggingsarena. I det alternative statsbudsjettet for 2019 satser Senterpartiet på tiltak som fremmer folkehelse, som gratis frukt og grønt for elever og én time fysisk aktivitet i skolen. Partiet fremmer folkehelsen ved å øke bevilgningene til friluftsformål og øke avgifter på alkohol og tobakk. Dette medlem fortsetter å prioritere arbeidet mot spredning av antibiotikaresistente bakterier og presenterer på slutten av merknaden en tabell som viser Senterpartiets satsinger mot antibiotikaresistens.

Bedre psykisk helse

Dette medlem vil sikre de som sliter med psykiske lidelser, et bedre tilbud. Senterpartiet foreslår i alternativt budsjett for 2019 både en styrking av lavterskeltiltak i kommunene og behandlingstilbud på sykehus. Senterpartiet foreslår en prioritering på sykehusbudsjettet til å styrke distriktspsykiatriske sentre (DPS) og ambulante team, psykisk helsetilbud til studenter, psykisk helsetilbud til barn i barnevernet og en markant satsing på økt psykisk helsetilbud for innsatte i norske fengsel. Det er særlig i kommunene at behovet for å bygge ut det psykiske helsearbeidet er størst. Dette medlem viser til at Senterpartiet også foreslår å øke støtten til frivillige lag og organisasjoner som driver lavterskeltiltak på rus- og psykisk helse-feltet.

Avbyråkratisering og tillit

Dette medlem vil ha en tillitsreform i helsevesenet. God faglig ledelse lokalt og mindre rapportering og byråkrati vil gi fagpersoner tillit. Det vil igjen gi mer tid til å tilpasse omsorgen til den enkeltes behov. Markedsrettingen av helsesektoren må snus, tilbud gis etter behov, ikke etter hva som lønner seg. Dette medlem vil senke den innsatsstyrte finansieringen (ISF) av sykehusene til 40 pst. i 2019 med mål om full rammefinansiering. Dette medlem vil avvikle helseforetaksmodellen til fordel for en forvaltningsmodell med stedlig ledelse ved alle sykehus.

Verner om kronikergrupper

Dette medlem er opptatt av å føre en helsepolitikk som gir kronikere god støtte. På denne bakgrunn støtter ikke dette medlem regjeringens forslag til kutt i avansen på medisinsk forbruksmateriell til personer med inkontinens. Dette er en pasientgruppe som i flere år har opplevd kutt i støtten til nødvendig forbruksmateriell. I år går det ut over tilbudet av bleier til personer med inkontinens. Dette medlem vil også vise til at Senterpartiet reverserer kutt som regjeringen foreslår i avansen på næringsmidler til personer med Føllings sykdom. Dette medlem vil fremheve at om kuttet blir gjennomført, vil det føre til dårligere utvalg av helt nødvendige næringsmidler. Dette medlem vil også vise til at Senterpartiet retter opp i foreslåtte kutt i støtten til glutenallergikere.

Dette medlem støtter heller ikke budsjettavtalens forslag til kutt i apotekavansen.

Dette medlem viser avslutningsvis til Senterpartiets helhetlige alternative budsjett.

Tiltak

Mill. kroner

Sykehuspakke

Helseforetakene. Brutto økning i basisbevilgningene

15 409

Herav:

- Helse Sørøst

8 667

- Helse Vest

3 063

- Helse Midt-Norge

2 240

- Helse Nord

1 840

Basisbevilgningene øker betydelig pga. at Senterpartiet overfører bl.a. kvalitetsbasert finansiering, merverdiavgiftskompensasjon og deler av innsatsstyrt finansiering til helseforetakenes basisbevilgninger. Dette vil gi en rimeligere og mer forutsigbar finansiering for sykehusene.

Helseforetakene. Netto økning statlige midler til pasientbehandling i offentlige sykehus

965

Herav bl.a.:

- Ambulansetjeneste, lokalsykehus og fødetilbud

500

- Etablere 150 flere LIS1-stillinger (utdanningsstillinger for leger)

225

- Innføre to ukers praksis i kommunehelsetjenesten for medisinstudenter

20

- Styrke geriatrisk kompetanse

30

- Antibiotikaresistens. Styrke KAS (kompetansetjeneste i spesialisthelsetjenesten)

25

- Etablere rehabiliteringsplasser i Egersund

12

- Utrede fødeavdeling og nødvendige akuttfunksjoner i Alta

2

- Finansiere medisinske undersøkelser ved barnehusene

12

- Styrke psykisk helsevern (DPS) og ambulante team

100

- Herav igjen:

- Styrke psykisk helsevern og rusarbeid i fengslene: 50

- Styrke arbeidet med psykisk helse for studenter: 20

- Styrke psykisk helsehjelp i barnevernet: 30

- ME-forskning: 3

Allmennlegepakke

Rekruttere flere sykehjemsleger

20

Rekruttere flere fastleger/ flere allmennleger i spesialisering

50

Gjenetablere støtteordning for distriktskommuner med særlige legevaktsutfordringer

30

Totalt for pakken

100

Folkehelsepakke

Innføre skolefrukt på skoler med ungdomstrinn fra høsten 2019

100

Innføre tilskudd til tilrettelegging for én time fysisk aktivitet hver dag i skolen

10

Øke bevilgningen til friluftsformål

8

Psykisk helse-pakke (se under)

160,5

Totalt for pakken

278,5

Psykisk helse-pakke

Styrke arbeidet med psykisk helse i kommunene

50

Styrke psykisk helsevern og rusarbeid i fengslene

50

Styrke arbeidet med psykisk helse for studenter

20

Styrke psykisk helsehjelp i barnevernet

30

Øke tilskuddet til fontenehus

3,5

Øke tilskuddet til arbeid med psykisk helse og rus blant ideelle og frivillige organisasjoner

7

Herav:

- Kirkens SOS

3,5

- IOGT Sammenprosjektet

3,5

Totalt for pakken

160,5

Antibiotikaresistenspakke

Bekjempe villsvin (unngå sykdom i norske besetninger)

15

Antibiotikaresistens. Gjennomføre tiltak mot antibiotikaresistens

20

Antibiotikaresistens. Styrke KAS (kompetansetjeneste i spesialisthelsetjenesten)

25

Antibiotikaresistens. Styrke Antibiotikasenteret for primærmedisin

5

Totalt for pakken

65

Andre tiltak

Styrke jordmortjenesten i kommunene (ikke øremerking)

20

Styrke tannhelsetilbudet til eldre (ikke øremerking)

21

Videreføre KomUT-prosjektet

10

Styrke pasient- og brukerombudet for å ivareta tannlegefeltet

1

Øke støtten til Ammehjelpen

0,3

Beholde meldeordningen knyttet til spesialisthelsetjenestelovens § 3-3

9

Opprette et midlertidig tilskuddsprogram for et kommunalt eldreløft

50

Herav:

- Satse på musikkterapi

10

- Satse på gode måltider. Tilskuddsordning for kjøkkenetablering på sykehjem

20

- Satse på fysisk aktivitet

10

- Satse på besøkstilbud og eldresentre i regi av frivillige og ideelle organisasjoner

10

Satse på dagaktivitetsplasser. Midler til «Inn på tunet»-tiltak

10

Opprettholde tilskuddsordning for nevrologiske sykdommer (nevroplanen)

3

Styrke helsetjenestene i fengsel

10

Redusere avansekutt på næringsmidler til fenylketonuri (Føllings sykdom)

6

Reversere kutt i nettopris for pasienter med inkontinens (beholde avansereduksjon)

16

Etablere 50 nye studieplasser innen medisin

7

Sette knekkpunkt til 2019 for ideelle pensjonskostnader

18

Styrke Folkehelseinstituttet

2,4

Styrke Akan

2

Styrke bruker- og pårørendearbeid innen rus og psykisk helse

5

Styrke huntingtonsatsing

0,2

Styrke Verdighetssenteret

1

Styrke barnepalliasjon

1

Reversere kutt til nasjonale bo- og servicetilbud til nasjonale livssynsminoriteter

0,4

2.4 Innledende merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 1 548 mill. kroner utover regjeringens forslag på ramme 15.

For de mange, ikke for de få

Dette medlem mener vi må ha et samfunn med god folkehelse og et godt helsetilbud til alle. Sunn mat, fysisk aktivitet og rettferdig tilgang til naturen øker livskvaliteten og forbedrer folkehelsa. Dette medlem mener alle skal ha tilgang på trygge og raskt tilgjengelige helsetjenester uavhengig av størrelsen på lommeboka og uansett hvor i landet man bor.

Forebygging

Dette medlem viser til at å forebygge er bedre og billigere enn å reparere. God forebygging begynner tidlig, og innsatsen må holdes oppe hele livet, og livet ut. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har prioritert midler til skolefrukt på barneskolen, skolemat på ungdomsskolen og én times fysisk aktivitet på barne- og ungdomstrinnet. Dette medlem viser til at mye av forebyggingen skjer i kommunene, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har øremerket midler til helsestasjonene og skolehelsetjenestene og til jordmødre i kommunene, slik at vi er sikret at disse tiltakene blir prioritert. Dette medlem vil også understreke hvor viktig frivillig arbeid er i det forebyggende arbeidet, og mener dette må prioriteres. Særlig gjelder dette med en stadig aldrende befolkning.

Sykehus

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av en økning på 1,6 mrd. kroner til de regionale helseforetakene. Dette medlem mener de økte midlene til sykehus særlig må sikre et tryggere og bedre fødetilbud, at flere ansatte får heltidsstillinger, opplæring av flere nye leger og en stor satsing på IKT-sikkerhet og digitalisering i helsevesenet. Dette medlem viser til at sykehusene er blitt rammet hardt av ostehøvelkutt over flere år, og at kuttene til helseforetakene rammer pasientene, blant annet gjennom et dårligere fødetilbud. Samtidig ser dette medlem at bruken av innsatsstyrt finansiering, kvalitetsindikatorer og fritt behandlingsvalg gjør at byråkratiet og detaljstyringen øker, og at det faglige skjønnet blir overstyrt. Dette medlem mener at vi må bort fra skjemavelde og overdreven målstyring, og mener innsatsstyrt finansiering må avvikles, og at vi i stedet må innføre rammefinansiering for å sikre gode prioriteringer.

Tannhelse

Dette medlem mener helsevesenet skal ta vare på hele oss, også tennene. Ingen skal måtte utsette tannlegebesøk på grunn av dårlig råd. Det er på tide med en tannhelsereform. På sikt bør ingen måtte betale mer enn 2 500 kroner i tannlegeutgifter per år. Dette medlem mener den beste måten å starte arbeidet med en tannhelsereform på er ved å utvide det offentlige tannhelsetilbudet for å gi gratis offentlig tannhelsetilbud fram til fylte 20 år, og deretter betraktelig billigere fram til fylte 30 år. Dette medlem mener også gratis tannhelsesjekk for de eldre over 75 år bør gjeninnføres.

Rus og psykiatri

Dette medlem mener rusavhengige ikke har et rettferdig helsetilbud, og at sykdom og uhelse skal møtes med hjelp og behandling, ikke med straff og moralisering. En ny rusomsorg, der rusavhengige får rettferdighet og hjelp i stedet for straff, vil gi et bedre og mer effektivt tilbud. Dette medlem mener at ettervern for mennesker med rusavhengighet skal være en integrert del av spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal ha ansvaret for oppfølging etter døgnbehandling. Det må komme på plass rutiner for oppfølging på plass i spesialisthelsetjenesten, slik at overgangen mellom behandling og rehabilitering hviskes ut. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett prioriterer midler til nye brukerstyrte plasser for frihet og trygghet i hverdagen for de sykeste, samtidig som kommunene får mer penger til åpne lavterskeltilbud. I tillegg er det også satt av midler til en helhetlig opptrappingsplan for barn og psykisk helse over kommunebudsjettet.

Eldreomsorgen

Dette medlem viser til at i tiårene fremover vil andelen eldre i befolkningen øke kraftig. Derfor må det settes i gang et forpliktende og langsiktig arbeid for at eldre skal ha en verdig alderdom. En god eldreomsorg handler blant annet om valgfrihet for de eldre, dagaktivitetstilbud og nok ansatte i eldreomsorgen. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der kommunene får økt handlingsrom, tilskudd til kjøkken allerede fra 2019, tilskudd til frivillige som bidrar til forebyggende arbeid i oppfølging av eldre økes, og tilskudd til eldreombud er økt.

2.5 Innledende merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 15 økes i forhold til regjeringens forslag med 1 375 mill. kroner.

Dette medlem understreker at det er viktig å sikre alle likeverdige helsetjenester, uavhengig av bosted, alder, funksjonsevne, sosial bakgrunn og kjønn. Tidlig innsats, folkehelsetiltak, habilitering og rehabilitering er viktig for å sikre livskvalitet og en bærekraftig helsetjeneste. Helsefremmende og forebyggende tiltak, samt god og helhetlig pasientbehandling når den trengs som mest, er helt avgjørende for våre barn og unge. Dette medlem vil særlig fremheve viktigheten av et løft for barn og unges psykiske helse og for bekjempelsen av vold og overgrep mot barn. Helse- og omsorgstjenestene må utvikles for god pasientbehandling og omsorg. Syke eldre og pleietrengende må få et trygt og helhetlig tilbud. Forskning, innovasjon gjennom bruk av velferdsteknologi og tjenestedesign, nytt utstyr og nye og opprustede helsebygg er viktig. Organisering og finansiering av tjenestene må stimulere til utvikling og innovasjon.

Folkehelse

Dette medlem viser til at Norge har svært ambisiøse mål i folkehelsepolitikken. Vi trenger en samlet og koordinert satsing dersom vi skal nå disse målene. Dette medlem viser til at forebygging er mye bedre for enkeltmennesket og for samfunnsøkonomien enn reparasjon. For å forebygge sykdom og redusere sosiale helseforskjeller er folkehelseperspektivet avgjørende. Kristelig Folkeparti støtter regjeringens forslag til nivå på de såkalte sukkeravgiftene. Det er på høy tid at regjeringen nå vil se på en omlegging av sukkeravgiften på drikkevarer, slik at drikkevarer med høyt sukkerinnhold får høy avgift, mens drikkevarer med lavt sukkerinnhold får lav avgift, slik Kristelig Folkeparti har foreslått i vår. Både de rød-grønne og den sittende regjering har styrt med dagens svake innretning uten å gjøre noe med den. Det har derimot land rundt oss, blant annet Storbritannia, med det resultat at brusprodusentene tilbyr flere sukkerfrie og sukkerreduserte drikker. Slike graderte sukkeravgifter støttes av helsemyndigheter som Verdens helseorganisasjon, og støttes også av flere brusprodusenter, som ser at dette er fremtiden i kampen mot fedme og diabetes.

Kristelig Folkeparti mener det er riktig å gi incentiver til å spise sunt og legge til rette for økt aktivitet. Dette medlem viser til at kosthold, aktivitet og friluftsliv er viktige stikkord i folkehelsearbeidet, og mener også at arbeidet for mer fysisk aktivitet i skolen er svært viktig.

I Nasjonal transportplan var det enighet om å bevilge 200 mill. kroner årlig til belønningsordningen for gang- og sykkelveier. Kristelig Folkeparti reagerer sterkt på at regjeringen løper fra enigheten og foreslår å oppfylle forpliktelsen på 200 mill. kroner årlig.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår ytterligere 10 mill. kroner til frivillig rusforebyggende innsats, herunder å styrke Akan med 2 mill. kroner, og Juvente med 1 mill. kroner. Dette medlem viser til at Akan kompetansesenter gjør en svært viktig jobb med å gi råd, veiledning og opplæring i hvordan virksomheter kan forebygge og håndtere rus- og avhengighetsutfordringer. Dette medlem vil spesielt vise til den viktige jobben Juvente gjør innen rusforebygging blant unge.

Sykehusene

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår ytterligere en halv mrd. kroner til sykehusene for å redusere effektivitetspresset i norske sykehus, herunder å fjerne effektiviseringskuttet på 200 mill. kroner. Dette medlem er svært kritisk til ytterligere ostehøvelskutt i sykehusbudsjettene, og mener det er avgjørende at sykehusene ikke rammes av kutt som kan gå ut over kjernevirksomheten. Sykehusene må skjermes for å imøtekomme kapasitets- og demografiutfordringer. Med en styrking på en halv mrd. kroner mener dette medlem at en særskilt satsing på psykisk helsevern for barn og unge vil være nødvendig, i tillegg til en styrking av fødetilbudet. Kristelig Folkeparti prioriterer videreutvikling av avansert hjemmesykehus for barn (4 mill. kroner) fordi vi mener at flere helseregioner bør ha et tilgjengelig hjemmetilbud når barn er syke over tid. Sykehusopphold over tid kan være en stor belastning for både barnet selv og for foreldre og eventuelle søsken. Da kan et tilbud i hjemmet både avlaste situasjonen og være viktig for barnet selv. Kristelig Folkeparti foreslår også forskningsmidler til sjeldne former for barnekreft (5 mill. kroner) og 2 mill. kroner til Sykehusklovnene, som kan skape glede og avlastning for barn og deres pårørende gjennom krevende sykehusdøgn. Kristelig Folkeparti fremmer også et verbalforslag i sitt alternative budsjett, hvor partiet ber regjeringen sikre at pasientrettighetene til personer med sjeldne sykdommer ivaretas ved overføring av medikamentordningen til de regionale helseforetakene.

Ideelles historiske pensjonskostnader

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil sikre de ideelle aktørene på helse- og velferdsfeltet stabile og forutsigbare vilkår. Dette medlem mener at ideelle bør få bidra mer innen integrering, barnevern, rusomsorg, eldreomsorg og på andre områder. Mål om økt ideell andel av helse- og omsorgstjenestene bør tallfestes, og vi trenger konkrete planer for hvordan målet skal nås. Kristelig Folkeparti viser til ideell sektors historiske pensjonskostnader og foreslår ytterligere 60 mill. kroner til etablering av en søknadsbasert tilskuddsordning med skjæringspunkt i 2019, samt at partiet fremmer et verbalforslag om en søknadsbasert ordning som inkluderer alle ideelle aktører som har levert tjenester til det offentlige, inkludert til lavere forvaltningsnivå, som har mottatt offentlige tilskudd til drift av tjenester som er samfunnsnyttige, og som også omfatter andre tjenesteområder enn barnevernet og spesialisthelsetjenesten.

Retter opp regjeringens usosiale kutt

Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett å rette kuttet i blåreseptordningen som rammer personer med Føllings sykdom (6 mill. kroner), samt at Cøliakiforeningens anbefaling legges til grunn for å sikre tilstrekkelig videre støtte til personer med cøliaki og glutenallergier.

Barn og unges psykiske helse

Å forebygge sykdom og å satse på helsefremmende tiltak, er både viktig og nødvendig. Tidlig innsats rettet mot barn og unge kan redusere fysiske og psykiske plager og lidelser i senere år. For mange barn og unge får ikke hjelpen når den trengs som mest, og mange risikerer å utvikle mer alvorlige lidelser som følge av at hjelpen uteblir. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene er variabelt.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett uttrykker at det er bra at regjeringen foreslår videreføring av øremerkede midler til videre opptrapping av kapasitet og kvalitet ved helsestasjonene og i skolehelsetjenesten. Kristelig Folkeparti mener det er behov for at ytterligere midler sikres til dette formålet, og foreslår derfor i alternativt budsjett en økning på 200 mill. kroner mer, øremerket til formålet. Det er etter dette medlems syn helt nødvendig å øremerke og styrke bevilgningen til skolehelsetjenesten og helsestasjonene betraktelig, for å sikre at tjenestene kan utøve sin helsefremmende og forebyggende funksjon de neste årene. Det er altfor mange barn og unge som møter en lukket dør hos helsesøster på skolen. Helsestasjonene for ungdom må styrkes. Ansatte på helsestasjonene må ha kapasitet til å følge opp familier både underveis og i etterkant av et svangerskap, og i barnets oppvekst. Dette medlem mener helsestasjonene må videreføres som en forebyggende og helsefremmende tjeneste. Dette medlem viser videre til at kartlegginger viser at barselkvinner i mange kommuner ikke får hjemmebesøk, samt at mange gravide fortsatt ikke får spørsmål om vold og overgrep. Kristelig Folkeparti foreslår derfor sterke økninger i de øremerkede bevilgningene til helsestasjonene, samt ytterligere 20 mill. kroner øremerket til jordmortjenesten i kommunene.

Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse

Dette medlem viser til vedtak nr. 840 (2015–2016) av 9. juni 2016, i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:43 (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016), som lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse som omfatter individ og samfunn, og som inneholder både helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative initiativ. I utformingen av strategien skal barn og unges erfaringer og råd inkluderes.»

Dette medlem viser til at en enstemmig helse- og omsorgskomité i samme innstilling konstaterte at strategien skulle følges opp med en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har høye forventninger til den ventede opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse, men reagerer på at det er vanskelig å spore noen økonomiske forpliktelser knyttet til denne opptrappingsplanen i budsjettet for 2019. Regjeringen viser i Prop. 1 S (2018–2019) til økningen på 50 mill. kroner for å få på plass flere psykologer i kommunene som et sentralt tiltak i tilknytning til den ventede opptrappingsplanen. Ellers er det lite å spore. Dette medlem viser til at det å ansette psykologer i kommunene eller å overlate dette til fastlegene, er langt fra tilfredsstillende for å sikre en nødvendig oppstart av opptrappingsplanen. Det trengs friske midler som kan stimulere kommunene til konkret og nyskapende tjenesteutbygging, det trengs bedre samordning av forebyggende og helsefremmende tiltak, samt øremerkede tilskudd til psykisk helsevern for barn og unge, herunder en betydelig styrking av ambulante psykisk helseteam. Barndommen har enorm betydning for hvordan det går senere i livet. Ingen oppgave er viktigere enn å sikre alle barn og unge gode oppvekstsvilkår, og støtte familiene. 80 pst. av alle psykiske lidelser blant voksne startet før fylte 20 år. Denne folkehelseutfordringen kan bare møtes på en systematisk måte. Dette medlem har forventninger til at regjeringen legger frem en ambisiøs opptrappingsplan med konkrete tiltak som vil bety et reelt løft for arbeidet med å forebygge psykiske plager og lidelser, samt gi riktig behandling i tide, i tråd med enstemmig stortingsvedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. 346 S (2015–2016).

I tillegg til sterke økninger i øremerkede bevilgninger til helsestasjonene og skolehelsetjenesten, legger Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett til rette for økt aktivitet for de frivillige og ideelle aktørene som driver psykisk helsearbeid. Dette medlem viser til det her foreslås å bevilge 1 mill. kroner til City Changers frivillige arbeid, som gir ungdommer tilbud om gratis, lavterskel samtaler, ytterligere 1,2 mill. kroner til Mental Helses samtaletilbud, samt ytterligere 200 000 kroner til Kirkens SOS. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår ytterligere 2,5 mill. kroner til bruker- og pårørendearbeid i Forandringsfabrikken.

Vold mot barn

Stortinget har gått inn for en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn. Dette medlem viser til at vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem og koster samfunnet årlig mellom 4,5 og 6 mrd. kroner. Man må gjøre mer for å forebygge vold og overgrep og sikre bedre tiltak for å kunne hjelpe både offer og overgriper. Forebygging og tidlig intervensjon er helt avgjørende for å sikre at barn og unge får en trygg oppvekst. Her er helsestasjonenes og skolehelsetjenestens rolle svært viktig. Personell på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten trenger økt kompetanse for å forebygge og avdekke vold mot barn. Styrket bemanning setter tjenestene i stand til å fange opp risikoutsatte familier, til å få til hjemmebesøk og til å gi foreldreveiledning. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i tillegg til styrking av helsestasjonene og skolehelsetjenesten (200 mill. kroner) også foreslår økte midler til flere jordmødre i kommunene (20 mill. kroner), samt flere «vold mot barn-spesialister» på barneavdelingene (30 mill. kroner), samt å styrke bevilgingen til medisinske undersøkelser på Statens barnehus for å styrke arbeidet med å forbygge (12 mill. kroner), avdekke og bekjempe vold og overgrep. Dette medlem viser til at som følge av tidligere budsjettforlik mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble følgende mål spesifisert i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene:

«Det er ansatt sosialpediatere i alle barneavdelinger. Overgrepsutsatte barn som avhøres ved Statens barnehus skal tilbys medisinsk undersøkelse.»

Dette medlem er glad for at rapporteringen fra helseregionene viser at flere sykehus har ansatt helsepersonell med helt nødvendig kompetanse på barneavdelingene, men registrerer at målet fortsatt ikke er nådd. Derfor er det helt avgjørende at den ovennevnte målsettingen videreføres i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2019.

Primærhelsetjenesten; Fastlegekrisen, flere sykepleiere og jordmødre

Dette medlem viser til at fastlegene er navet i helsesektoren. Mange kommuner melder om store rekrutteringsutfordringer. Stortinget har bedt regjeringen evaluere fastlegeordningen. Kristelig Folkeparti ønsker en tydelig rekrutteringssatsing og strakstiltak parallelt med denne evalueringen. Vi er nødt til å utdanne flere leger, og vi må hjelpe kommunene til å ansette gode fastleger ved å spre de gode modellene, som ALIS Vest/Nord, samt en utredningspakke på 5 mill. kroner til planlegging av en klinisk master i medisin gjennomført i Stavanger over tre år, med oppstart fra høsten 2019. Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett også ytterligere 25 mill. kroner til rekruttering av fastleger, forbeholdt kommuner med rekrutteringsutfordringer, samt 30 nye studieplasser i medisin (4 mill. kroner).

Dette medlem viser til den viktige ressursen jordmødre er i kommunen og på sykehusene våre. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås det å bevilge 20 mill. kroner til kommunal jordmortjeneste. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett også foreslår 10 mill. kroner til flere studieplasser i sykepleie, 50 pst. desentralisert. Sykepleiermangelen er stadig økende, og Kristelig Folkeparti er opptatt av at det legges til rette for både flere studieplasser og gode rekrutteringstiltak.

Rusomsorgen

Det er helt nødvendig å styrke det forebyggende arbeidet mot rusavhengighet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett uttrykker bekymring for opptrappingsplanen for rusfeltet. Dette er en svært viktig satsing som Kristelig Folkeparti står sammen med regjeringspartiene om, men dette medlem er opptatt av at sterkere virkemidler vil være nødvendig for å sikre at midlene tilflyter dem som faktisk har behov for tjenestene innen behandling og ettervern. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i alternativt budsjett at det bevilges ytterligere 100 mill. kroner øremerket til rusarbeid i kommunene, og mener midlene i sin helhet må øremerkes, i tråd med mange av høringsinnspillene fra rusfeltet. I tillegg mener Kristelig Folkeparti at tilskuddsordningene for frivillige og ideelle som driver rus- og psykisk helsearbeid, skal økes med ytterligere 100 mill. kroner. Dette medlem viser til at de ideelle virksomhetene representerer verdier, innovasjon og samfunnsnyttige formål som skiller dem fra offentlige og private kommersielle virksomheter. Fra 2017 er finansiering av poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og rusbehandling inkludert i ISF. Kristelig Folkeparti er i tvil om dette er klokt, og er særlig skeptisk til å øke den innsatsstyrte finansieringen for dette området.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å øremerke 45 mill. kroner til Frelsesarmeen Gatehospitalet Oslo, 33 mill. kroner til Evangeliesenteret, 20 mill. kroner til Stiftelsen P22, 3 mill. kroner til Stiftelsen Kraft, 6 mill. kroner til Sammen om nøden, 4 mill. kroner til Retretten, 6 mill. kroner til No Limitation og 1,6 mill. kroner Rio Restart/ Blå Kors recovery.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til Sammen IOGT.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å kutte 10 mill. kroner i tiltak innen lavterskel-LAR.

Aktiviteter for eldre – og helhetlig pleie og omsorg

Dette medlem er opptatt av at politikken som føres, skal legge til rette for en verdig omsorg for den enkelte, også når helsen svikter. I praksis betyr dette blant annet en sykehjemsplass når du trenger det, mulighet for aktivitet og å komme ut i frisk luft, omsorg og god medisinsk behandling og lindrende behandling ved livets slutt.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å opprette et eget eldreombud. Mandatet til ombudet skal legge til rette for at eldre blir hørt, og at eldres rettigheter blir ivaretatt på ulike samfunnsarenaer.

Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett å opprette en statlig tilskuddsordning for aktivitetsledere i sykehjem (45 mill. kroner), en styrket satsing på opplæring for seniorer i digitale tjenester, økt tilskudd til sertifisering av flere «Livsglede for eldre»-sykehjem, samt å rette opp kuttet i bo- og servicetilbud til nasjonale livsynsminioriteter. Det foreslås også ytterligere 1 mill. kroner til Senter for alders- og sykehjemsmedisin.

Styrking av bemanningen i omsorgsinstitusjonene gir bedre tid til den enkelte. De skrøpeligste eldre har rett på tilstrekkelig tilsyn og oppfølging fra lege. Legedekningen på sykehjem er fortsatt lav, til tross for at det er flere pasienter enn før, og at disse er sykere enn før. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår ytterligere 100 mill. kroner til kommunene for å styrke legedekning og generell bemanning i helse- og omsorgstjenestene. Pleietrengende blir sendt hjem tidligere fra sykehus, og behovet for medisinsk kompetanse og oppfølging er stort i kommunene. Det er særlig behov for å styrke bemanningen på korttidsavdelinger og for å ivareta personer med demens på langtidsavdelinger. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår økt kapasitet i helseutdanningene og en stor rekrutteringssatsing på fastleger, noe som vil ha stor betydning for kvaliteten i eldreomsorgen

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett understreker viktigheten av raskere utbygging av dagtilbud for personer med demens. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår en økning på ytterligere 100 mill. kroner for å muliggjøre flere plasser. Kristelig Folkeparti er glad for at den statlige medfinansieringen av dagtilbud for demente endres fra 30 til 50 pst. for å stimulere til raskere oppbygging innen lovkravet trer i kraft fra 2020.

Omsorg for alvorlig syke og døende

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er opptatt av å legge til rette for livshjelp på slutten av livet. Dette medlem mener det er viktig å styrke den helhetlige omsorgen for alvorlig syke og døende, og viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å bevilge midler til etablering av et hospice i Malvik utenfor Trondheim (30 mill. kroner), samt en økning i bevilgningen til Verdighetssenteret, som bidrar til å styrke den akuttmedisinske kompetansen i primærhelsetjenesten og gir verdighet til mange mennesker i livets siste fase. Kristelig Folkeparti foreslår en styrking på 1 mill. kroner til foreningen for barnepalliasjon, og ber regjeringen vurdere etablering av et barnehospice i Kristiansand.

Abortforebyggende tiltak

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil styrke arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap. Det abortforebyggende arbeidet må blant annet innbefatte en tilgjengelig skolehelsetjeneste og tilgang på gratis prevensjon og god prevensjonsveiledning. Ordningen med gratis langtidsvirkende prevensjon ble i 2018 utvidet med ett år, til 20 år. I budsjettet for 2019 vil Kristelig Folkeparti utvide ordningen med gratis prevensjon med enda et årskull, til å gjelde kvinner til og med 21 år. I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti å øke engangsstøtten til 2 G for gravide som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger. Kristelig Folkeparti foreslår også å bevilge de 3,6 mill. kroner regjeringen foreslår å flytte til en generell tilskuddsordning, direkte til Amathea.

Menneskeverd og like rettigheter

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis viktigste prioritering er å sikre retten til liv, likeverd og livshjelp for alle. Partiets mål er et samfunn med plass for alle og der alle opplever likeverd i praksis, uavhengig av hvem vi er, og hvordan vi kan bidra til fellesskapet. Dette medlem mener et slikt likeverdssamfunn må bekjempe alle former for diskriminering og sortering med utgangspunkt i menneskers egenskaper. Vi må beskytte menneskeverdet i alle livets faser og aldri tillate at noen mennesker gis opp eller står igjen. Kristelig Folkeparti vil ha en helhetlig politikk for å beskytte menneskeverd og hindre at menneskers verdighet krenkes.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti aktivt vil forebygge sortering av barn med Downs syndrom og andre funksjonshemninger og barn med alvorlige sykdommer, blant annet gjennom å arbeide for et mer inkluderende samfunn. Derfor foreslås det i alternativt budsjett midler til kurs for søsken til barn med nedsatt funksjonsevne, samt økte bevilgninger til tilskuddsordningene for fritidstiltak for mennesker med nedsatt funksjonsevne og for bedre levekår og livskvalitet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det er behov for forbedringer i BPA-ordningen for at den skal fungere som et likestillingsverktøy. Kristelig Folkeparti fremmer i sitt alternative budsjett et verbalforslag om å sikre at BPA-ordningen defineres som et likestillingsverktøy og ikke en helseordning, for eksempel ved at lovhjemling endres, og at ansvaret tillegges Barne- og likestillingsdepartementet i stedet for Helse- og omsorgsdepartementet. Partiet vil også at Stortinget skal be regjeringen sikre et økt antall timer med BPA, blant annet til deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter.