Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Arild Grande, Leif Audun Sande og Hadia Tajik, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Grethe Andersen og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Venstre, Terje Breivik, viser til at det i representantforslaget fremsettes tre ulike forslag.

Komiteen viser til at bare forslag nr. 2 i representantforslaget ble oversendt komiteen til behandling, jf. vedtak i Stortinget av 29. mai 2018 med henvisning til Stortingets forretningsorden § 39 annet ledd bokstav e.

Komiteen viser til at dagens system var en del av pensjonsforliket i 2011, fremmet av regjeringen Stoltenberg II, som var en oppfølging av Stortingets vedtak nr. 254 (av 26. mai 2015) til St.meld. nr. 12 (2004–2005), Pensjonsreform – trygghet for pensjonistene, fra regjeringen Bondevik II, jf. Innst. S. nr. 195 (2004–2005).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at forslag 2 i representantforslaget er å sikre organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, forhandlingsrett. Flertallet viser til at de årlige trygdeoppgjørene bestemmer trygdeytelsene til svært mange mennesker som ikke deltar i arbeidslivet. Etter innføringen av folketrygden i 1967 har Norge hatt økonomisk evne og politisk vilje til så gode offentlig finansierte trygdeytelser at disse har medvirket til økonomisk jevnbyrdighet mellom yrkesaktive og ikke-yrkesaktive voksne borgere. Flertallet viser til at det tilligger Stortinget å bevilge de pengesummer som er nødvendige for å finansiere statens utgifter til trygdeytelser. De som organiserer pensjonister og uføretrygdede m.fl., er derfor interessert i å fremme sine medlemmers økonomiske interesser på samme måte som de yrkesaktive fremmer sine interesser gjennom fagforeninger og næringsorganisasjoner.

Flertallet viser til at dagens system innebærer drøfting med organisasjonene (drøftingsordningen) og har som et sentralt formål å etablere en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og utviklingen for trygdemottakerne. Videre drøftes fremtidige satser.

Flertallet viser til at tallgrunnlaget for beregning av lønnsveksten som benyttes ved regulering av grunnbeløpet og pensjoner, skal gjennomgås og drøftes med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner før samlet lønnsvekst fastsettes. Dette følger av forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden § 4.

Flertallet viser til at drøftingsordningen er ytterligere formalisert i avtale av 28. november 2014 mellom regjeringen og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner.

Formålet med drøftingene, så langt det er mulig, er å sikre en felles forståelse mellom partene om forutsetningene som skal legges til grunn for reguleringen. Partene skal også vurdere om det foreligger særlige forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved fastsettingen av lønnsveksten.

Etter at tallgrunnlaget er drøftet med organisasjonene, fastsetter Kongen, med hjemmel i folketrygdloven §§ 1-4, 19-14 og 20-18, nytt grunnbeløp, reguleringsfaktorer og satser for minste pensjonsnivå.

I drøftingsmøtene, som ledes av arbeids- og sosialministeren, deltar:

• Pensjonistforbundet (SAKO-samarbeidet)

• Senior Norge

• Forsvarets seniorforbund

• Landsforbundet for offentlige pensjonister

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Unio

• Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS)

• Akademikerne

I tillegg er Finansdepartementet representert.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at drøftingsretten er en del av pensjonsforliket. Det er et betydelig flertall på Stortinget som står bak pensjonsforliket. Så lenge dette flertallet ligger fast, vil det ikke bli gjort endringer i pensjonsreformen. Dette flertallet viser til at pensjonsreformen sørget for at trygde-/pensjonsoppgjørets årlige justeringer er fastlagt i lov og forskrift, og at den til enhver tid sittende regjering er pliktig til å følge dette med mindre Stortinget fraviker dette ved å komme med ekstrabevilgninger.

Dette flertallet viser til at det var tidligere statsråd Robert Eriksson som åpnet for at flere av pensjonistenes organisasjoner skulle få være med på drøftingene om trygdeoppgjøret i stedet for at enkelte av organisasjonene hadde tilnærmet monopol. Det er viktig for dette flertallet å sørge for at flest mulig av pensjonistenes synspunkter kommer frem i drøftingene, og at disse synspunktene også blir kjent for Stortinget, sånn at man har et best mulig grunnlag for å vurdere pensjonistenes økonomiske utvikling. Dette flertallet vil også fremheve at man må se økonomien til pensjonister som en helhet, da skatt, arbeidsinntekt, kostnadsnivå og andre faktorer er viktig for å vurdere den økonomiske situasjonen til landets pensjonister.

Dette flertallet foreslår derfor at forslaget ikke vedtas.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at organisasjonene ved drøftingsmøtene i 2018 krevde at regjeringen la frem trygdeoppgjøret til reell behandling i Stortinget før sommeren. LO, Unio og FFO hadde en felles protokolltilførsel og Forsvarets seniorforbund og Senior Norge hadde felles protokolltilførsel. YS og Akademikerne hadde protokolltilførsler. Organisasjonene utrykte misnøye med at regjeringen ikke hensyntok strukturelle endringer som «særlige forhold». Videre var organisasjonene skuffet over at regjeringen ikke imøtekom kravet om å legge om reguleringen.

Disse medlemmer merker seg at Pensjonistforbundet, Landsforbundet for offentlige pensjonister og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner avsto fra å undertegne protokollen.

Disse medlemmer viser til at med dagens drøftingssystem er det denne protokollen som regjeringen inviterer Stortinget til å støtte.

Forslag 2 i dette representantforslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å sikre at organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret får forhandlingsrett.»

Disse medlemmer vil påpeke at forslaget innebærer en systemendring fra drøftingsmøter til reell forhandlingsrett, som ellers i arbeidslivet. Siden det er staten som er organisasjonenes motpart, vil et system med forhandlingsrett for organisasjonene følgelig kreve at Stortinget ved hvert års behandling av trygdeoppgjøret klargjør de politiske prinsippene som skal gjelde for kommende trygdeoppgjør. Innenfor disse klarlagte prinsippene skal det så føres forhandlinger som ender opp i en protokoll med enighet eller uenighet. Dette må ses på som en forberedelse til Stortingets behandling av dette årets trygdeoppgjør. Systemet blir dermed slik at det er Stortinget som bestemmer kursen, mens organisasjonene deltar i forhandlingene med sin kunnskap og sine økonomiske prioriteringer.

Disse medlemmer viser til at Stortinget ved gjennomføring av pensjonsreformen vedtok at pensjoner under opptjening skulle reguleres i tråd med lønnsutviklingen, mens pensjoner under utbetaling skulle reguleres som et gjennomsnitt av lønns- og prisutviklingen, teknisk fastsatt til en regulering lik lønnsutviklingen fratrukket 0,75 pst. Disse medlemmer viser til at den svake lønnsutviklingen siden 2015 har medført en negativ realutvikling av pensjonene, selv om lønnsmottakerne har gått i pluss. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sitt forslag i Innst. 95 S (2018–2019), jf. Meld. St. 5 (2018–2019), om å endre beregningsmåten for regulering av pensjoner under utbetaling til faktisk gjennomsnitt av lønn og pris, i tråd med organisasjonenes ønske.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil prinsipielt understreke at personer som mottar alderspensjon og uføretrygd, har samme behov for realinntektsutvikling som yrkesaktive. For å sikre målsettingen om økonomisk jevnbyrdighet mellom grupper bør Stortinget ved de årlige behandlingene av trygdeoppgjøret si sin mening om kommende års økonomiske utvikling for garantipensjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at når trygdeoppgjøret med tilhørende protokoller tidligere ble fremlagt for Stortinget som egen sak, slik det ble gjort frem til og med 2015, ble forutsetningene bak og konsekvensene av trygdeoppgjøret synliggjort i forbindelse med at Stortinget bevilget de nødvendige pengesummer for å dekke statens økte utgifter. Stortinget ble samtidig informert om utviklingen i alderspensjonistenes kjøpekraft over tid. Slik fikk Stortinget mulighet til å foreta en selvstendig og fullverdig vurdering av det som hadde skjedd i forhandlingene mellom staten og organisasjonene, som forberedelse til Stortingets vedtak om tilleggsbevilgninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stortingets forutsetning om at organisasjonenes drøftingsrett skal være reell. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sitt forslag i Innst. 95 S (2018–2019), jf. Meld. St. 5 (2018–2019), om at trygdeoppgjørene igjen må legges frem for Stortinget til behandling på vanlig måte.

Disse medlemmer viser til Ot. prp. nr. 37 (2008–2009), side 133, der det heter:

«Departementet foreslår at Kongen i statsråd gir forskrift om gjennomføringen av den årlige reguleringen av opparbeidede pensjonsrettigheter og pensjoner under utbetaling. I forskriften vil det blant annet bli lagt til grunn at drøftingsretten til pensjonistenes og arbeidstakernes organisasjoner videreføres. Drøftingene skal gjennomgå lønnsveksten som danner grunnlaget for reguleringen og foreta en vurdering av om det foreligger særlige forhold som det eventuelt bør tas hensyn til.»

Disse medlemmer viser i den forbindelse til forskrift om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden § 4.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke muligheter for omprioriteringer som finnes innenfor de rammene drøftingsretten i trygdeoppgjøret setter.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener forhandlingsrett for organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, vil øke kunnskapen om sammenhenger og prioriteringer før Stortingets vedtak ved de årlige trygdeoppgjørene.

Disse medlemmer viser videre til at det uavhengig av ramme for trygdeoppgjøret vil være viktig å sikre en fordelingsprofil som sikrer dem med dårligst økonomi. Organisasjonene sitter med viktig kunnskap og kompetanse om hvordan endringer slår ut for ulike grupper, og innføringen av en reell forhandlingsrett vil derfor kunne være et viktig bidrag til å styrke den sosiale profilen i trygdeoppgjørene dersom organisasjonene prioriterer det slik.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å sikre at organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, får forhandlingsrett.»