Jeg viser til brev fra Energi- og miljøkomiteen av 10. oktober 2018 vedrørende representantforslag 1 S (2018-2019) fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Emilie Enger Mehl om en bjørneforvaltning som er i tråd med rovviltforliket.

Det fremmes følgende forslag:

• "1. Dagens yngleområde for bjørn utvides ikke (jf. rovviltforliket pkt. 2.2.14).

• 2. I beiteprioriterte områder må alle tilgjengelige virkemidler tas i bruk for å ta ut skadedyr (jf. rovviltforlikets pkt. 2.2.19). Dette inkluderer utvidelse av fellingstillatelse, bruk av løs, på drevet halsende hund, bruk av helikopter og andre nødvendige tiltak for et effektivt uttak.

• 3. Det etableres et nytt system for bestandsregistrering av bjørn som er mer dekkende og effektivt enn dagens system."

I pkt. 1 i forslaget foreslås det at dagens yngleområde for bjørn ikke utvides, jf. rovviltforlikets punkt 2.2.14.

Rovviltnemndene har myndighet til å fastsette forvaltningsplaner for rovvilt innenfor sin region, jf. rovviltforskriften § 6, og disse planene skal inkludere avgrensninger av forvaltningsområdene for rovviltartene som regionen har et bestandsmål for. Ved fastsettelsen av henholdsvis rovviltprioriterte områder og beiteprioriterte områder, tar nemndene både hensyn til rovviltet og andre samfunnsinteresser slik som beitenæringene. Dette innebærer vanskelige avveiinger og valg. Det kan blant annet bety at enkelte områder som både er gode rovviltområder og beiteområder blir beiteprioriterte områder. Og tilsvarende at gode beiteområder og rovviltområder blir rovviltprioriterte områder.

Samtidig må forvaltningsplanen sikre at bestandsmålene for rovvilt som er fastsatt av Stortinget nås innenfor den enkelte region. Det betyr at de prioriterte rovviltområdene både må være store nok til å dekke arealkravet til den aktuelle arten, samtidig som det må bestå av egnede leveområder for den aktuelle rovviltart. Rovviltnemndene må i sin utforming av forvaltningsområdene, for å sikre at bestandsmålene nås, også se lokaliseringen av området i sammenheng med utbredelsen av arten i tilgrensende regioner eller land. Det betyr at de områdene som settes av til bjørn må være egnet til en stabil måloppnåelse for bjørn i de regioner som har mål om ungekull av bjørn. Samtidig skal nemndene også sette av gode nok områder for beitedyr, og legge vekt på hensynet til levedyktig næringsvirksomhet.

Rovviltforlikets punkt 2.2.14 fra 2011 sier blant annet at "Det legges til grunn at virkeliggjøring av bestandsnivå for bjørn ikke vil kreve areal ut over omfanget av dagens yngleområder. …". Samtidig heter det i samme rovviltforlikets punkt 3.1 "Bestandsmålet for bjørn settes til 13 årlige ynglinger. Det skal tilstrebes et jevnere forhold mellom binner og hannbjørn enn i dag, jf. pkt 2.2.17 og 2.2.18, og det settes et tak på antall hannbjørn slik at dette ikke skal overstige 1,5 ganger antallet binner. Dog ikke slik at uttak av hannbjørn tas innenfor binneområdene. Antall binner settes til 6,5 pr. yngling." Dette innebærer at områder med binner gis en særskilt beskyttelse ved lisensfelling og skadefelling. Disse to punktene viser med tydelighet at ingen punkter i rovviltforlikene kan forstås og vurderes isolert. Det som står i ett punkt må sees i sammenheng med andre punkter i rovviltforlikene, slik som for eksempel rovviltartenes bestandsmål, at vi skal ligge så nær bestandsmålet som mulig, at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein og behovet for en tydelig soneforvaltning.

I dag er vi langt under bestandsmålet for bjørn, og en økning i bestanden vil kreve en særlig beskyttelse av binner. Tilveksten og utbredelsen av bjørn øker svært sakte, noe som har sammenheng med binnenes reproduksjons- og spredningspotensial. Sentralt i dette er at kun 32-46 prosent av de unge binnene forlater moras hjemmeområde for å etablere eget hjemmeområde, og disse vandrer i gjennomsnitt kun 16 km vekk fra moras hjemmeområde. I tillegg er reproduksjonsfrekvensen lav hos bjørn. Norge ligger helt i randsonen av større bestander i våre naboland, noe som gjør at antall binner fremdeles er svært lavt. I sum gjør dette at ivaretakelse av binner er avgjørende for å oppnå en videre vekst mot bestandsmålet.

Rovviltnemndene reviderer sine egne forvaltningsplaner med jevne mellomrom. Rovviltnemnda for forvaltningsregion 6 (Trøndelag, Møre og Romsdal), som forslagsstiller nevner spesielt i sin bakgrunn for representantforslaget, reviderte sin forvaltningsplan i 2013. De valgte å innskrenke forvaltningsområdet for bjørn sammenlignet med tidligere forvaltningsplan som var gjeldende da rovviltforliket i 2011 ble vedtatt. Forvaltningsplaner for rovvilt skal sendes Miljødirektoratet for uttalelse før den vedtas av nemnda. I 2013 signaliserte Miljødirektoratet at området som ble foreslått tatt ut av forvaltningsområdet for bjørn lå i tilknytning til områder med kjent forekomst av binner, og at endringen i forvaltningsplanen ikke ville utgjøre noen vesensforskjell i skadesituasjonen i området. I mars 2018 fastsatte rovviltnemnda i regionen en revidert forvaltningsplan, der forvaltningsområdet for bjørn fastsatt i 2013 ble videreført uendret. Miljødirektoratet viste i sin faglige uttalelse til planen i 2018 til innspillet de hadde til planen i 2013, der de frarådet innsnevringen av forvaltningsområdet slik det ble gjort i 2013. Videre pekte Miljødirektoratet på at området sannsynligvis ikke er stort nok for stabil oppnåelse av bestandsmålet for bjørn.

Dersom det prioriterte rovviltområdet ikke tar tilstrekkelig hensyn til muligheten for å nå bestandsmålet for regionen, får det som en konsekvens at hensyn til å nå bestandsmålet også må ivaretas i beiteprioriterte områder. Dette er svært utfordrende med tanke på mulighetene for å føre en tydelig soneforvaltning, og det skaper også langt mindre forutsigbare rammebetingelser for alle berørte. Dette vil også være konfliktdrivende, fordi tapstallene kan øke samtidig som man er nødt til å prøve å nå målet også utenfor rovviltprioritert område.

Klima- og miljødepartementet har, som overordnet myndighet, anledning til å instruere rovviltnemndene og kalle inn forvaltningsplaner dersom det er nødvendig. I forvaltningsregion 6 har departementet bedt rovviltnemnda om å se nærmere på forvaltningsområdet for bjørn, og at dette skjer i samarbeid med Miljødirektoratet. Jeg avventer en tilbakemelding fra Miljødirektoratet og rovviltnemnda i region 6 om veien videre.

I pkt. 2 i forslaget foreslås det at alle tilgjengelige virkemiddel må tas i bruk for å ta ut dyr som gjør skade i beiteprioriterte områder, jf. pkt. 2.2.19 i rovviltforliket. I forslaget nevnes utvidelse av fellingstillatelse, bruk av løs, på drevet halsende hund, bruk av helikopter og andre nødvendige tiltak for et effektivt uttak.

Jeg forstår forslaget slik at det ønskes endringer i bruk av virkemiddel for å øke effektiviteten ved skadefellingsforsøk av bjørn i beiteprioriterte områder. Dagens praksis er at skadefellingsforsøk oftest igangsettes på bakgrunn av pågående skadesituasjoner på beitedyr, samtidig som det også gjennomføres skadefellinger i forkant av beitesesongen i beiteprioriterte områder der rovvilt utgjør et skadepotensial. Det er ikke bare hensynet til beitedyr som skal vektlegges i slike situasjoner, men det skal også tas hensyn til dyrevelferd for skadegjører, jf. dyrevelferdsloven og viltloven. Avlivingen skal være effektiv og human, og allmenne prinsipper for god jaktutøvelse skal også i størst mulig grad ivaretas under skadefelling.

Jeg har registrert at det også tidligere har kommet forslag om åpning for bruk av løs, på drevet halsende hund i felling av bjørn. Representanter fra Senterpartiet har også tidligere lagt fram forslag i Stortinget om å tillate løs, på drevet halsende hund ved lisensfelling av bjørn, jf. Representantforslag 23 S (2013-2014). Forslaget ble ikke vedtatt i Stortinget, jf. Innst. 197 S (2013-2014).

I viltforvaltningen er det åpnet for bruk av løs, på drevet halsende hunder på hjort, rådyr, hare, rødrev og gaupe. Fra 2017 har Fylkesmannen og Miljødirektoratet hatt anledning til å gi tillatelse til bruk av løs, på drevet halsende hunder i skadefellingsforsøk på ulv.

Bjørn er en rovviltart som ikke er evolusjonært tilpasset langvarig jaging. Forvaltningen har derfor hatt et behov for å se på effektene av løs, på drevet halsende hunder før man eventuelt kan vurdere bruk av denne hundetypen under felling av bjørn. Et forskningsprosjekt for å undersøke slike effekter på bjørnen har vært finansiert av Miljødirektoratet og gjennomført av Norsk institutt for naturforskning. Forskningsprosjektet publiserte sine resultater i april 2018. Miljødirektoratet har i etterkant kommet med en faglig vurdering av en eventuell endring i bruken av virkemiddelet. Utover effekten av løs, på drevet halsende hunder på bjørnen, vil det også være viktig å vurdere effekten på annet vilt og beitedyr, og hvorvidt det er forvaltningsmessige behov for en endring av bruken av løs, på drevet halsende hunder. Jeg vil gå gjennom resultatene fra forskningsprosjektet og de faglige vurderingene før jeg tar stilling til en eventuell endring i bruken av løs, på drevet halsende hunder.

Under skadefellingsforsøk kan Statens naturoppsyn (SNO) etter anmodning fra det kommunale/interkommunale skadefellingslaget bistå fellingslaget både med rådgivning og praktisk gjennomføring. SNO har også mulighet til å benytte virkemiddel som for eksempel helikopter eller løs, på drevet halsende hunder. SNO gjør i de enkelte tilfeller en vurdering av om dette vil kunne være et effektivt og relevant virkemiddel, avhengig av blant annet tid på året og område. I årets budsjettforslag legger denne regjeringen opp til å styrke SNO med fem millioner kroner som blant annet vil kunne styrke SNOs mulighet til å gi råd og bistand samtidig til flere kommunale fellingslag for å sikre mer effektive skadefellingsforsøk.

Jeg deler forslagsstillers ambisjon om å oppnå effektive skadefellingsforsøk. I Norge har vi relativt få bjørner, og det er i stor grad bjørner på vandring som utgjør skadepotensialet i prioriterte beiteområder. Skadefelling av enkeltindivider av en slik fåtallig bestand er krevende, og jeg er åpen for å vurdere virkemiddel som kan øke effektueringen av vedtatte skadefellingstillatelser. Endringer i regelverket for å åpne for slike virkemiddel bør likevel gjøres på et faglig grunnlag, og være i tråd med god jaktutøvelse og human felling.

Jeg vil også understreke at det i løpet av årene er opparbeidet mye erfaring og kompetanse i både SNO og kommunale fellingslag. Det er viktig å bygge videre på dette og de metoder som erfaringsvis har gitt resultater, og jeg ønsker ikke å rette hele oppmerksomheten mot nye virkemidler i tilfeller der resultater uteblir i et skadefellingsforsøk. Særlig gjelder dette virkemidler med ukjente negative og positive effekter og tiltak som ut fra en faglig vurdering ikke anbefales og kan forskuttere pågående prosesser.

I pkt. 3 i forslaget foreslås det at det etableres et nytt system for bestandsregistrering av bjørn som er mer dekkende og effektivt enn dagens system.

I tråd med rovviltforliket av 2011 har Rovdata det overordnede ansvaret for drift av overvåkingsprogrammet for rovvilt, og er sekretariat for Fagrådet som har ansvaret for å foreta den løpende vurderingen av best mulig overvåkingsmetodikk. Et samlet Storting var gjennom rovviltforliket i 2011 enige om dette og understreket dermed viktigheten av uavhengige og objektive bestandsvurderinger.

Jeg viser til at bestandsregistreringen av bjørn i dag innebærer en landsomfattende, årlig innsamling av ekskrement og hår fra bjørn som blir DNA-analysert og rapportert i april det påfølgende året. Basert på disse resultatene estimeres antall ynglinger av bjørn, som er grunnlaget for bestandsmålet. Årlig DNA-innsamling ble gjort landsdekkende i 2009.

Vi har i dag et svært solid overvåkingsprogram for rovvilt, som er blant det beste i verden, og arbeidet er de senere årene betydelig styrket gjennom etableringen av Rovdata. Sentralt i begrunnelsen for etablering av Rovdata var at man ønsket et tydeligere skille mellom forvaltning og overvåking.

Rovdata har også utviklet godt tilrettelagte systemer der alle som ønsker kan melde inn sine observasjoner av rovdyr eller spor og tegn etter disse. Dette kan enkelt gjøres via mobiltelefon på stedet man gjør observasjonen eller via PC. Dette i tillegg til direktekontakten hver enkelt kan ta med rovviltpersonell i Statens naturoppsyn. Det er også tilrettelagt for deltagelse i innsamlingen av DNA.

Jeg har stor tillitt til overvåkingsarbeidet som gjøres i dag. Jeg mener det er avgjørende at eventuelle endringer i overvåkingsmetodikken gjennomføres etter faglige vurderinger av Rovdata og Fagrådet. Innspill til endring av overvåkningen av bjørn kan gis direkte til både Rovdata og Fagrådet.