Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Jon Gunnes og Une Bastholm om egen bymarklov for Bymarka i Trondheim

Dette dokument

Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme forslag til en egen lov for å ta vare på Bymarka i Trondheim etter mal fra markaloven.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Else-May Botten, fung. leder Espen Barth Eide, Hege Haukeland Liadal og Runar Sjåstad, fra Høyre, Trine Danielsen, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, Ingjerd Thon Hagaseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til representantforslag fra Lars Haltbrekken, Jon Gunnes og Une Bastholm om å opprette en bymarklov for Bymarka i Trondheim og til brev fra statsråd Ola Elvestuen av 26. november 2018. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen viser til at bystyret i Trondheim har vedtatt «Markaplan for Trondheim», som har som hovedmål at markaområdene omkring byen skal sikres for byens befolkning i et langt tidsperspektiv, og mener at denne markaplanen for Bymarka i Trondheim ivaretar byens friluftsområder for byens befolkning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at selv om Trondheim kommune har et langsiktig mål om at Bymarka skal bevares gjennom den vedtatte «Markaplan for Trondheim», kan bystyret når som helst oppheve dette gjennom et enkelt vedtak. Det er derfor etter disse medlemmers syn nødvendig å styrke beskyttelsen av bymarkene i Trondheim gjennom en egen lov for Bymarka.

Disse medlemmer viser til at Bymarka i Trondheim strekker seg fra fjæra til noe som unektelig må kalles snaufjell. Dette gir, innenfor ganske korte avstander, en betydelig spennvidde i det som kan oppleves, både hva landskap, klima, plante- og dyreliv angår. Man kan både fiske torsk, jakte på rype og studere fjellplanter innenfor Bymarkas grenser.

Disse medlemmer viser videre til at det for en stor og voksende by som Trondheim er viktig å ha et slikt naturområde «noen steinkast» fra byens sentrum. Like fullt foregår det stadig virksomhet som bidrar til å redusere marka. Alpinanlegget i den sentrale delen rett nord for Gråkallen blir et stort inngrep dersom det blir gjennomført.

Disse medlemmer viser videre til at det i 2009 ble vedtatt en egen markalov for Oslo og omegn, Lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner, jf. Ot.prp. nr. 23 (2008–2009) og Innst. O. nr. 58 (2008–2009). Loven trådte i kraft 1. september samme år. Disse medlemmer mener at Bymarka i Trondheim, som er langt mindre enn Oslomarka, fortjener et minst like sterkt vern for ettertiden.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme forslag til en egen lov for å ta vare på Bymarka i Trondheim etter mal fra markaloven.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen utforme forslag til en egen lov for å ta vare på Bymarka i Trondheim etter mal fra markaloven.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av samtlige av komiteens medlemmer unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:38 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Jon Gunnes og Une Bastholm om egen bymarklov for Bymarka i Trondheim – vedtas ikke.

Vedlegg

Brev fra Klima- og miljødepartementet v/statsråd Ola Elvestuen til energi- og miljøkomiteen, datert 26. november 2018

Representantforslag 38 S (2018-2019) om egen bymarklov for Bymarka i Trondheim

Jeg viser til brev fra energi- og miljøkomiteen 15. november 2019 vedlagt representantforslag 38 S (2018-2019) om en egen bymarklov for Bymarka i Trondheim.

Representanten Bastholm fremmet i oktober 2017 et representantforslag om en nærnaturlov som gir varig vern av bymarker, byfjell og naturen i nærheten av der folk bor. Jeg deltok i debatten om dette forslaget i Stortinget 5. april i år. Representant Bastholms forslag om en egen bymarklov for Bymarka i Trondheim, reiser mange av de samme spørsmålene som forslaget om nærnaturlov.

Nærnaturen er uvurderlig som kilde til rekreasjon og naturopplevelse. Bymarka i Trondheim er intet unntak. Jeg er også – i likhet med Bastholm – bekymret for det presset som nærnaturen, Bymarka inkludert, utsettes for.

I tråd med det jeg sa i Stortinget 5. april, mener jeg likevel at en egen, sentralt fastsatt lov som verner Bymarka ikke er den rette veien å gå. Vi har andre, etter min mening bedre, virkemidler for å passe på nærnaturen.

Representant Bastholm viser til Trondheim kommunes Markaplan, som har som hovedmål at markaområdene omkring byen skal sikres for byens befolkning i et langt tidsperspektiv. Representanten skriver at dette er vel og bra, men at svakheten ved planen er at den er et lokalpolitisk dokument som bystyret når som helst kan oppheve eller endre. Til det vil jeg si: ja, det kan bystyret gjøre. Men bystyret kan også velge ikke å oppheve eller endre planen. Jeg mener at den aller beste beskyttelsen en bymark kan ha, er en kommune som har kunnskap om verdien som ligger i et slikt naturområde og som tar inn over seg ansvaret den har for å beskytte denne verdien. I alle kommuner vil det være interessemotsetninger, og det vil være vekslende politiske flertall. Jeg mener at det beste for bymarkene er tilgang på god kunnskap og veiledning slik at det til enhver tid sittende kommunestyret, i Trondheim og i andre kommuner, tar gode og informerte valg. Trondheim kommune har tilstrekkelige virkemidler til å gi Bymarka god beskyttelse. Først og fremst har kommunen gode styringsmuligheter gjennom plan- og bygningsloven.

Vi bedrer stadig kunnskapsgrunnlaget. Spesielt vil jeg nevne det pågående arbeidet med kartlegging av friluftslivsområder i kommunene. Regjeringens mål er at alle landets kommuner skal kartlegge og verdsette friluftslivsområdene sine. Per i dag har 320 av landets kommuner gjennomført eller er i gang med slik kartlegging. Trondheim kommune er en av kommunene som har gjort denne jobben. Dette gir kommunen godt grunnlag for å vurdere friluftslivsinteressene opp mot andre interesser i sin arealplanlegging. Jeg vil også nevne det pågående arbeidet med etablering av det økologiske grunnkartet, som handler om å samle stedfestet kunnskap om naturmangfold. Grunnkartet vil gi verdifull kunnskap om all natur, også om natur rundt der folk bor, og danne et viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av norsk natur, også bymarkene.

Oslo, energi- og miljøkomiteen, den 14. februar 2019

Espen Barth Eide

Åsmund Aukrust

fung. leder

ordfører