Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Liv Signe Navarsete og Emilie Enger Mehl om nødvendig styrking av Heimevernet og politiet

Dette dokument

Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen stanse alle pågående nedskjæringsprosesser i Heimevernet.

  2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke Heimevernet til 45 000 soldater.

  3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å reetablere Sjøheimevernet.

  4. Stortinget ber regjeringen sørge for at målet om to politifolk per 1 000 innbyggere settes per politidistrikt.

  5. Stortinget ber regjeringen sørge for at det settes av midler til å forsere arbeidet og sørge for en bedre grunnsikring av skjermingsverdige objekter, slik at dette senest er klart innen 2022.

  6. Stortinget ber regjeringen sette av ressurser til å sikre fortgang i arbeidet med å bedre samvirket mellom politiet og Forsvaret.

  7. Stortinget ber regjeringen sikre transportberedskapen til politiet i Nord-Norge på permanent basis.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen, Leif Audun Sande og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Liv Signe Navarsete og Emilie Enger Mehl om «nødvendig styrking av Heimevernet og politiet».

Komiteen viser til at de syv konkrete forslagene fremmet i dokumentet av nevnte representanter, berører et utvalg av samfunnets beredskapsressurser, og ellers annen tematikk knyttet til feltet. Herunder omhandler forslagene Heimevernet, politiet, grunnsikring av skjermingsverdige objekter, et ikke nærmere spesifisert arbeid med å bedre samvirket mellom politiet og Forsvaret, samt en ikke nærmere spesifisert transportberedskap for politiet i Nord-Norge.

Komiteen viser til at nevnte tematikk, herunder landets forsvar og justissektor, samt landets beredskap og samfunnssikkerhet, har vært behandlet i en rekke ulike utredninger og politiske prosesser de seneste årene. Komiteen ser positivt på den økte offentlige og politiske oppmerksomheten omkring spørsmål tilknyttet landets sikkerhet og beredskap, gitt et forverret trusselbilde som bakteppe. Komiteen viser til at bred politisk debatt og økt offentlig oppmerksomhet omkring landets forsvar, politi, beredskap og samfunnssikkerhet også har gitt økt kunnskap om feltet i befolkningen, så vel som høyere politisk prioritering av samfunnets evne til å beskytte seg. Komiteen understreker at dette er et gode som ikke kan tas for gitt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til brev fra statsråden datert 30. januar 2019. Flertallet viser til behandlingen av Innst. 50 S (2017–2018), der Stortinget besluttet at Heimevernet skal bestå av 40 000 soldater, herunder en områdestruktur på 37 000 soldater og en innsatsstyrke på 3 000 soldater.

Flertallet viser til at Heimevernet aldri har vært dimensjonert for å beskytte samfunnets samlede portefølje av skjermingsverdig infrastruktur til samme tid, og at prioriteringer knyttet til hvilke objekter som skal sikres, vil være situasjonsbestemt og avhengig av den aktuelle trusselen. Det vil være opp til forsvarssjefen og Forsvaret for øvrig å prioritere, slik at styrkene på basis av operative vurderinger samlet sett gir den beste responsen i det aktuelle trussel scenariet, og dermed det sterkeste forsvaret av landet.

Flertallet understreker at Heimevernet fortsatt skal være landsdekkende, men at den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier økt satsing på Heimevernet i Nord-Norge. Flertallet viser til regjeringens tydelige satsing på Heimevernet i nord, herunder at avdelinger i nord skal utrustes med tyngre våpen som lett luftvern og tyngre panservernvåpen.

Flertallet viser videre til det pågående arbeidet med å styrke Heimevernet. Det påpeker at regjeringen har bevilget midler til å øke lengden på områdestrukturens øvelser. Flertallet merker seg de omfattende pågående materiellanskaffelsene i Heimevernet, herunder anskaffelsen av 360 nye feltvogner, overføringen av multivogner til HV-distriktene i Trøndelag, Sør-Hålogaland og Troms, anskaffelse av nytt samband og anskaffelse av moderne håndvåpen til hele Heimevernets områdestruktur. Flertallet viser til at Heimevernet styrkes med 216,5 mill. kroner i 2019.

Flertallet viser til at bemanningen i politiet er økt vesentlig, med nær 2800 flere ansatte siden 31. desember 2013, hvorav om lag 1 650 politiutdannede. Det understreker at mer enn 1 400 politiårsverk er tilført politidistriktene. Flertallet viser til at regjeringen arbeider med en stortingsmelding om politiets kapasitets- og kompetansebehov. Flertallet understreker at det må vurderes hvorvidt den beste måten å utnytte de samlede økonomiske og menneskelige ressursene i politiet på, er å gjøre måltallet om to politifolk per tusen innbyggere gjeldende per enkelt politidistrikt.

Flertallet viser til at kriminaliteten har endret seg drastisk på få år, og at politireformen derfor omorganiserer politiet slik at det er bedre tilpasset dagens kriminalitetsbilde. Flertallet påpeker at den tradisjonelle vinningskriminaliteten til dels har flyttet seg fra gatene, over i det digitale rom og på tvers av landegrensene. Flertallet påpeker at det er nødvendig å kraftsamle politiressurser til en viss grad, skal politiet kunne håndtere dette. Flertallet viser til at enkelte politidistrikt nødvendigvis vil ha flere ansatte enn andre relativt til folketall og kriminalitetsomfang.

Flertallet understreker at kriminalitetsbildet i Norge er variert og at antall politifolk må variere deretter. Det påpeker at ved å sette måltall distriktsvis slik Senterpartiet ønsker, risikerer man en feilfordeling og feilprioritering av politiets ressurser. Videre viser flertallet til at det vil koste mer enn 2,4 mrd. kroner å gjøre måltallet gjeldende per distrikt. Flertallet understreker at de ikke kan se at Senterpartiet har budsjettert med dette i sine alternative statsbudsjett i år eller årene forut. Flertallet understreker at å ansette politifolk der behovet ikke er tilstede, blant annet går på bekostning av ressursallokering til dedikerte fagmiljøer, som eksempelvis arbeider for å avdekke store overgrepsnettverk, jf. operasjon «Dark Room» i Vest politidistrikt.

Flertallet viser også til justiskomiteens behandling av Dokument 8:10 S (2017–2018), jf. Innst. 143 S (2017–2018), der Senterpartiet blant annet foreslo at hvert lensmannskontor skulle oppbemannes ytterligere:

«Disse medlemmer viser videre til at det må ansettes mellom 25 og 30 polititjenestefolk på hvert enkelt tjenestested for å oppnå intensjonen med Senterpartiets forslag. For å unngå å fragmentere fagmiljøer og tvangsflytte etablerte politifolk til nye arbeidssteder må det ansettes rundt 2500 nye personer, noe som har en kostnad på ca. 2,5 mrd. kroner. Disse medlemmer vil i den forbindelse minne om § 4 i reglementet for økonomistyring i staten, som presiserer at alle offentlige virksomheter skal sikre at ressursbruken er effektiv. Disse medlemmer vil understreke at det er ansatt og skal ansettes flere politifolk, jf. regjeringens mål om 2 politifolk per 1 000 innbyggere.»

Flertallet viser til at regjeringen tar Riksrevisjonens undersøkelse om oppfølging av objektsikring på dypeste alvor, og at det er en prioritert oppgave å styrke samarbeidet mellom Forsvaret og politiet. Flertallet merker seg at Forsvaret og politiet nå trener mer sammen og deltar i hverandres kontraterrorøvelser. Flertallet viser til at samarbeidet mellom Forsvaret og politiet fra og med 2017 ble enklere regulert ved at vi fikk en ny bistandsinstruks, og at det nå er enklere for politiet å be Forsvaret om bistand.

Flertallet viser til at det er avsatt totalt 450 mill. kroner til det landsomfattende programmet for sikring av skjermingsverdige objekter i Forsvaret, og at regjeringen i 2019 har avsatt 180 mill. kroner til forsering av programmet. Flertallet viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2019 vil redegjøre for videre fremdrift i arbeidet med å sikre skjermingsverdige objekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til vedtakene om Heimevernet fattet av Stortinget i behandlingen av landmaktproposisjonen høsten 2017 gjennom Innst. 50 S (2017–2018), jf. Prop. 2 S (2017–2018):

«V

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kvalitetsreform for Heimevernet med økte midler til utstyr og trening.

VI

Stortinget ber regjeringen sikre at Heimevernet har 40 000 soldater inkludert områdestruktur og innsatsstyrker. Det foretas en ny politisk vurdering etter at regjeringen har innhentet en helhetlig faglig vurdering av Heimevernets behov for bemanning, trening og utstyr for å løse sine oppgaver samt hvordan sikring og vakthold av objekter i kystsonen best kan ivaretas etter nedleggelsen av Sjøheimevernet.»

Disse medlemmer vil understreke at en kvalitetsreform for Heimevernet må innebære friske midler til moderne utstyr, øving og trening, ikke bare en teknisk justering av budsjettene basert på Stortingets vedtak om måltall for heimevernsstrukturen.

Disse medlemmer viser til «den helhetlige faglige vurdering av Heimevernets behov for bemanning, trening og utstyr for å løse sine oppgaver» omtalt i Stortingets vedtak. Den aktuelle studien er igangsatt med Forsvarets forskningsinstitutt og Heimevernet selv som sentrale aktører.

Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at denne omfattende heimevernsstudien overhodet ikke er omtalt i statsrådens fyldige uttalelse til representantforslaget, datert 30. januar 2019. Disse medlemmer forutsetter at Stortinget blir holdt løpende orientert om heimevernsstudien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Arbeiderpartiets merknad om en heimevernsstudie utarbeidet ved FFI. Flertallet viser til at det i 2018 ble det igangsatt en studie ved FFI for å vurdere ulike aspekter ved Heimevernet, planlagt ferdigstilt i 2021. Flertallet viser til at nevnte studie skal gi et forskningsbasert bidrag til et helhetlig faglig beslutningsgrunnlag. Flertallet understreker at det er forsvarssjefen som fremmer de helhetlige militærfaglige anbefalingene til Forsvarsdepartementet. Flertallet understreker videre at nevnte FFI-studie vil inngå som et av flere innspill i departementets poltikkutvikling, og at det er ikke etablert praksis å holde Stortinget løpende orientert om pågående forskningsprosjekter ved FFI. Flertallet påpeker at det ville innebære et brudd med gjeldende praksis dersom regjeringen skulle måtte vise til status i pågående, uferdige forskningsprosjekter som begrunnelse for sin politikk, tiltak som er gjennomført eller tiltak som berøres i ulike representantforslag.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at det mest grunnleggjande ansvaret for norske folkevalde er ansvaret for Noreg sin tryggleik. Både grunnsikring av skjermingsverdige objekt i politiet samt Forsvaret, politiet og Heimevernet si sikring og vern av objekt ved bruk av sikringsstyrkar er avgjerande for tryggleiken og beredskapen i Noreg. Desse medlemene viser til at Riksrevisjonen sin rapport om objektsikring, Dokument 3:11 (2017–2018), har avdekka svakheiter i beredskapen i Noreg som må rettast opp.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner det er paradoksalt at Landheimevernet i ein meir spent tryggleikspolitisk situasjon er gitt fleire ansvarsoppgåver, samstundes som stortingsfleirtalet har redusert talet på soldatar i Heimevernet. Denne medlemen viser til at Heimevernet sin eigenart, med stor lokalkunnskap mellom dei tenestegjerande, er avgjerande viktig for å kunne sikre territorial kontroll over heile landet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortinget si høyring i samband med Riksrevisjonen sin rapport der politidirektøren gjorde det klårt at politiet forventar støtte frå Forsvaret. Politiet føreset støtte frå Heimevernet på sikring av om lag 25 pst. av fleire hundre objekt ifølgje politidirektøren. Samstundes har Riksrevisjonen avdekka at Heimevernet ikkje vil ha tilstrekkeleg kapasitet til å sikre og verne alle sivile og militære nøkkelobjekt.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Sjøheimevernet blei vedteke lagt ned i samband med handsaminga av langtidsplanen for forsvaret, og at denne kapasiteten var meint å bli erstatta av mellom anna droner. Denne medlemen presiserer at dette ikkje har skjedd, og at me framleis ikkje har dronekapasitet.

Denne medlemen viser til at det i fleire politidistrikt er rapportert om krise i samband med politireforma, og at mange tenestegjerande i politiet meiner me har fått ei svekka polititeneste i Noreg. Denne medlemen meiner at regjeringa må sikre eit nærværande lokalt politi over heile landet for å skape tryggleik for alle innbyggjarane i Noreg.

Denne medlemen fremjar følgjande forslag i saka:

«Stortinget ber regjeringa stanse alle pågåande nedskjeringsprosessar i Heimevernet.»

«Stortinget ber regjeringa fremje forslag om å auke Heimevernet til 45 000 soldatar.»

«Stortinget ber regjeringa fremje forslag om å reetablere Sjøheimevernet.»

«Stortinget ber regjeringa syte for at målet om to politifolk per 1 000 innbyggarar vert sett per politidistrikt.»

«Stortinget ber regjeringa syte for at det vert sett av midlar til å framskunde arbeidet med å få på plass ei betre grunnsikring av skjermingsverdige objekt, slik at dette seinast er klart innan 2022.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa setje av ressursar til å sikre fortgang i arbeidet med å betre samvirket mellom politiet og Forsvaret.»

«Stortinget ber regjeringa sikre transportberedskapen til politiet i Nord-Norge på permanent basis.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for å snarest sikre skjermingsverdige objekter i tråd med lov og forskrift, og å rapportere jevnlig til Stortinget om hvordan arbeidet går, og hvilke budsjettmidler som kreves for å komme i mål så raskt som mulig.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Senterpartiets merknad om at Heimevernet er gitt flere ansvarsoppgaver. Flertallet viser til at den faglige vurderingen i arbeidet med landmaktproposisjonen var at den da foreslåtte strukturen på 35 000 + 3 000 mannskaper er tilstrekkelig for å ivareta oppdragsporteføljen. Flertallet viser til at Stortinget i ettertid økte antall soldater i områdestrukturen med 2 000 mannskaper, sammenliknet med den opprinnelige anbefalingen. Flertallet påpeker at dette, sammen med de øvrige tiltakene om styrking av HV, også bidrar til å styrke evnen til sikring av objekter i kystsonen.

Flertallet viser videre til Senterpartiets merknad om droner. Flertallet understreker at regjeringen ikke har fremmet forslag om at SHV skal erstattes med droner, og at et slikt vedtak aldri har vært fattet. Flertallet viser til at det i forbindelse med videreutviklingen av Kystjegerkommandoen nå ligger til grunn at KJKs oppgaver og kapasiteter på sikt skal utvikles i retning bordingsoperasjoner, langtrekkende informasjonsinnhenting og målanvisning ved bruk av ubemannede og autonome systemer. Flertallet er videre glade for at regjeringen opprettholder KJK med fortsatt lokalisering i Harstad. Flertallet understreker at det er redegjort for dette i Prop. 1 S (2018–2019), kapittel 6.1.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til følgende vedtak i Innst. 50 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen sikre at Heimevernet har 40 000 soldater inkludert områdestruktur og innsatsstyrker. Det foretas en ny politisk vurdering etter at regjeringen har innhentet en helhetlig faglig vurdering av Heimevernets behov for bemanning, trening og utstyr for å løse sine oppgaver samt hvordan sikring og vakthold av objekter i kystsonen best kan ivaretas etter nedleggelsen av Sjøheimevernet.»

Dette medlem kan ikke se at regjeringen har kommet tilbake til Stortinget med en slik helhetlig faglig vurdering. Dette medlem mener at hvis denne vurderingen viser at beredskapen i kystsonen er svekket, må regjeringen komme tilbake med konkrete tiltak som vil styrke beredskapen i kystsonen, som bør inkludere, men ikke begrenses til, en ny vurdering av nedleggelsen av Sjøheimevernet.

Dette medlem er enig i at det er svært viktig å sikre nok politi til alle distrikter. Dette medlem mener at dekningen hele tiden må vurderes i tråd med at kriminaliteten er ulikt fordelt og ikke alltid følger befolkningsstørrelsen i hvert politidistrikt. Det vil også være uheldig hvis det utvikles et insentiv for å flytte politiutdannede fra distrikter med høy dekning til andre distrikter. Dette medlem støtter en vekst i antall politiansatte, men det må være en vurdering i hvert enkelt distrikt om hva slags type faglig behov som er nødvendig.

Dette medlem viser til sine merknader i Innst. 88 S (2018–2019). Dette medlem vil understreke at Riksrevisjonen i sin rapport om dette temaet brukte begrepet «svært alvorlig», som er den høyeste alvorlighetsgraden i Riksrevisjonens kritikkformer, og som brukes ved forhold der konsekvensene for samfunnet eller berørte borgere er svært alvorlige, for eksempel risiko for liv eller helse.

Dette medlem mener dette arbeidet bør være svært høyt prioritert av regjeringen framover. I lys av dette er det urovekkende at omtalen av arbeidet med objektsikring er svært lite berørt i regjeringsplattformen.

Dette medlem viser til at Heimevernet har svakheter i sin operative evne. Det gjelder mangler i visse materiellkategorier, bemanning og kompetanse. På den bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at antallet beredskapsklare områder økes vesentlig framover.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Sosialistisk Venstrepartis merknad om en helhetlig vurdering av Heimevernets behov. Flertallet viser til at regjeringen har svart ut dette i Stortinget i flere omganger. Flertallet viser til at regjeringen innhenter helhetlige faglige vurderinger fra forsvarssjefen som grunnlag i planprosessene for utvikling av forsvarssektoren. Flertallet påpeker at det planlegges ulike tiltak for at HV skal utøve vakthold og sikring av objekter i kystsonen slik som det blant annet er redegjort for i Prop. 1 S (2018–2019). Flertallet viser til at dette inkluderer kompetanseheving, småbåter og sperremateriell.

Uttalelse fra justiskomiteen

Utenriks- og forsvarskomiteen sendte utkast til innstilling til justiskomiteen 20. februar 2019. Justiskomiteen opplyste i brev av 5. mars 2019 at komiteen hadde følgende uttalelse:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har høye ambisjoner for justissektoren, for økt beredskap og et tryggere Norge. Disse medlemmer mener det må føres en politikk som setter politiet i stand til å møte morgendagens kriminalitetsbilde som er i endring og foreslo derfor å øke rammene til justissektoren med 637,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i Arbeiderpartiets alternative budsjett. Disse medlemmer står fast ved forliket om «Nærpolitireformen», men viser til at regjeringen ikke følger opp enigheten i forliket. Grunnleggende premisser og enighet om et styrket nærpoliti, klare krav til lokale prosesser og tiltak for kultur og ledelse er brutt. Underfinansiering er likevel hovedproblemet for gjennomføringen av politireformen.

Disse medlemmer viser til at Gjørv-kommisjonen var tydelig på at den viktigste beredskapsressursen er det ordinære politiet. Økte rammer til politidistriktene er derfor nødvendig også for å styrke landets beredskap. En styrking av landets politidistrikt er særlig viktig for å gi politiet økt handlingsrom og dermed mulighet til å drive sin kjernevirksomhet og utøve sitt samfunnsoppdrag. Disse medlemmer mener at med høyreregjeringens kuttpolitikk blir det mindre, ikke mer politikraft. Den ordinære beredskapen svekkes, og kuttene går ut over politiets tilstedeværelse og etterforskningen av kriminalitet. Politiets Fellesforbund påpekte at politidistriktene har med seg et merforbruk på over 200 mill. kroner fra 2018 og inn i 2019 i budsjetthøringen i fjor høst. Disse medlemmer har fått klare signaler fra tillitsvalgte om at budsjettforslaget for 2019 vil få svært negative konsekvenser. I Møre og Romsdal politidistrikt er rundt 50 stillinger ledige i 2018, og disse må holdes ledige også neste år for å gå i budsjettmessig balanse. I Oslo politidistrikt må de nedbemanne med omtrent 130–150 stillinger over to år. I Sør-Øst politidistrikt kan det være snakk om å måtte nedbemanne med 50 stillinger for å gå i balanse med regjeringens forslag for drift av politidistriktene i 2019. Disse medlemmer vil vise til uttalelse fra Politiets fellesforbund som sier:

‘Politiets Fellesforbund mener at bemanningssituasjonen i politiet er svært bekymringsfull. Politidistriktene har ikke økonomi til å bemanne i tråd med nærpolitireformens intensjoner og politistudenter uteksamineres til arbeidsledighet. Færre nyutdannede har fått jobb sammenlignet med foregående år.’

Disse medlemmer vil vise til at handlingsrommet i politidistriktene er kraftig redusert under regjeringen Solberg. Sist dokumentert i en rapport utført av Menon Economics på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 som viste at handlingsrommet var redusert med nesten en halv mrd. kroner på fire år.

Disse medlemmer viser til at regjeringen tilsynelatende har forlatt målet om to polititjenestemenn/kvinner per 1 000 innbyggere når regjeringen kun setter av 50 mill. kroner til nyansettelser i sitt forslag til budsjett for 2019. Det er vist til at dette vil kunne gi 180 nyutdannede jobb i politiet, men dette er kun om disse blir ansatt svært sent i kalenderåret 2018.

Disse medlemmer viser videre til de signalene som blir gitt fra politidistriktene om nødvendigheten av å holde stillinger vakante på grunn av for dårlige budsjettrammer. Disse medlemmer viser til Finansdepartementets svar på spørsmål om hvor mange polititjenestemenn/kvinner som var i turnus i ordenstyrken i politiet. Det opplyses fra Justis- og beredskapsdepartementet at av de som ble uteksaminert fra Politihøgskolen i perioden 2008–2014 har 99 pst. fast jobb mens tilsvarende tall for henholdsvis 2015, 2016 og 2017 er 94 pst., 82 pst. og 61 pst. Departementet opplyser at tilsvarende tall per 30. september 2018 er 12 pst. Disse medlemmer påpeker at dette er en bekymringsfull utvikling og at tallene samsvarer godt med de signalene som mottas fra politidistriktene. Disse medlemmer har gjentatte ganger pekt på at den viktigste delen av beredskapen i politiet er grunnberedskapen som utgjøres av de operative styrkene i politidistriktet, og disse medlemmer viser til spørsmålet representanten Vågslid stilte statsminister Solberg i Stortingets spørretime 10. oktober 2018. Statsministeren sa seg der enig og viste til at beredskapen var styrket ved at det var tilsatt flere enn 1 500 nye politiutdannede. Disse medlemmer viser til Finansdepartementets svar på spørsmål om hvor mange polititjenestemenn/kvinner som var i turnus i ordenstyrken i politiet, hvor de opplyser at det er 6 800 som går på turnus ved utgangen av 2017, noe som er det nærmeste en kommer å definere operativ tjeneste. Dette er en økning på 250 fra 2015. Disse medlemmer peker på at dette viser at styrkingen av politiet ikke har gått til å bygge mer grunnberedskap og heller ikke mer synlig nærpoliti.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter målet om å øke antallet politihøgskoleutdannede tjenestemenn/kvinner. Samtidig mener dette medlem at veksten i politistyrken må tilpasses ulike endringer i kriminalitetsbildet. I en tid med sterk økning av anmeldelser på områder som overgrep mot barn, familievold og voldtekt, samt datakriminalitet, må veksten i politistyrken tilpasses dette behovet. Dette betyr at politistyrken også må vokse med sivilt utdannede eksperter innenfor disse områdene.

Objektsikring

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Dokument 3:11 (2017–2018), Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av objektsikring, og sak i kontroll- og konstitusjonskomiteen med innstilling Innst. 88 S (2018–2019) om manglende sikring av objekter i Forsvaret og politiet og brudd på forskrift om objektsikkerhet og objektsikringsinstruksen. Riksrevisjonen har bemerket:

‘Bedre objektsikring, herunder grunnsikring av skjermingsverdige objekter og sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker, var ett av kjernepunktene i oppfølgingen av terrorhendelsen 22. juli 2011. Undersøkelsen viser at objektsikringen ikke er bedret i tilstrekkelig grad siden Riksrevisjonens forrige undersøkelse fra 2015. Det er ifølge Riksrevisjonen svært alvorlig at manglene ved grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i politiet og Forsvaret fortsatt ikke er i henhold til kravene i sikkerhetsloven. Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har ikke ivaretatt sitt overordnete ansvar for samfunns- og statssikkerheten.’

Disse medlemmer vil vise til at objektsikringen i Forsvaret og politiet fortsatt ikke er i tråd med forskrift om objektsikkerhet og objektsikringsinstruksen. Justis- og beredskapsdepartementet har ikke prioritert sikring av egne objekter, og Forsvarsdepartementet har fortsatt ikke oversikt over tilstanden på sine objekter, eller gjennomført nødvendig sikring av disse.

Disse medlemmer ser svært alvorlig på konklusjonene i Riksrevisjonens rapport, og mener det vil måtte få store følger for hvordan dette arbeidet følges opp i justissektoren. Dette viser at regjeringen på tross av store lovnader ikke har prioritert å følge opp nasjonens sikkerhet og beredskap, samtidig som de har holdt tilbake informasjon om dette for Stortinget.

Disse medlemmer er positive til at det varsles en stortingsmelding om kompetanse og kvalitetsbehov i politiet, men mener at den må baseres på et bredere grunnlag enn utredningen om kompetanse og kapasitetsbehov i politiet som POD og PHS har laget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til at Arbeiderpartiet i revidert budsjett foreslo at man istedenfor å kutte opptaket på Politihøgskolen nå, skulle gjennomføre en ny grundig analyse av politiets framtidige oppgaver og bemanningsbehov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som skal gjennomføre en grundig analyse av politiets bemannings- og ressursbehov ut ifra oppgaveutviklingen i de senere år og analyser av politiets forventede framtidige oppgaver.’

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at regjeringens politireform førte til nedleggelse av 122 av landets lensmannskontor. Senterpartiet foreslo i Dokument 8:10 S (2017–2018) om innhold og kvalitet ved lensmannskontorene, at de gjenværende tjenestestedene i politiet skulle ha tilstrekkelig bemanning til å løse oppgavene sine. Senterpartiet ville med dette at Stortinget skulle gi klar beskjed til regjeringen om at den ikke kunne fortsette å ta fra mange lensmannskontor ressurser og stillinger. Høyre og Fremskrittspartiet forsøkte å omdefinere forslaget ved å påstå at Senterpartiet hadde foreslått at hvert lensmannskontor skulle opp bemannes med 25 til 30 stillinger. Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene velger å legge frem samme stråmannsargumentasjon under behandlingen av Dokument 8:47 S (2018–2019) om nødvendig styrking av Heimevernet og politiet. Disse medlemmer vil vise til at Høyre og Fremskrittspartiet, under behandlingen av Dokument 8:10 S (2017–2018), fastslo i sine merknader at «[f]ormålet med nærpolitireformen er blant annet å styrke gjenværende lensmannskontorer» og de minte om at «et viktig hensyn bak å legge ned 125 lensmannskontorer nettopp har vært å styrke de gjenstående». Til tross for regjeringspartienes lovnader har mange lensmannskontor ikke blitt styrket som følge av politireformen. Tvert imot har flere opplevd kutt i bemanningen og i åpningstider. Disse medlemmer stiller seg undrende til at regjeringspartiene står bak en nedbemanning av et stort antall av lensmannskontorene i landet, samtidig som de er av den oppfatning at det må over 25–30 ansatte til ved et lensmannskontor for at dette skal være fungerende. Det kan i så fall fremstå som om regjeringen med vitende og vilje lar være å sette landets lensmannskontorer i stand til å gjøre sitt samfunnsoppdrag. Ved å svekke de gjenværende kontorene med redusert bemanning og åpningstid legger en til rette for å gjennomføre enda flere nedleggingsrunder i fremtiden, og politiet vil da flyttes lengre unna lokalmiljøene. Disse medlemmer mener dette er en uheldig utvikling som svekker politiets tilstedeværelse lokalt i hele landet. Disse medlemmer viser til forslaget i representantforslaget om at målet om 2 politifolk per 1000 innbyggere skal gjelde per politidistrikt. Flere politidistrikt er i dag langt unna en politidekning på 2 politifolk per 1000 innbyggere. Om målet på 2 politifolk per 1000 innbygger nås på landsbasis, vil det fremdeles være store forskjeller mellom de ulike politidistriktene. Disse medlemmer mener det er viktig med et tilstedeværende lokalt politi i hele Norge, og at målet om 2 politifolk per 1000 innbyggere må komme hele landet til gode. Disse medlemmer viser til at det flere steder har blitt kuttet i sivile stillinger i politiet for å kunne ansette flere polititjenestefolk. Dette har resultert i en ubalanse i politietaten der stadig flere politifolk blir satt til å gjøre sivile oppgaver. For å få mest mulig politikraft ut av de nye politistillingene må ikke ansettelsen av flere polititjenestefolk gå på bekostning av de sivile stillingene. For å kunne gjennomføre en slik styrking, må også politidistriktene i de årlige statsbudsjettene sikres nok midler til å kunne foreta disse ansettelsene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sine alternative statsbudsjett over flere år har foreslått 500 mill. kroner mer enn regjeringen til politidistriktene. En slik økning ville bety en betydelig styrking av det lokale politiets økonomiske handlingsrom.»

Merknader fra komiteen etter at innstillingen ble lagt fram for justiskomiteen

Komiteen viser til brev fra justiskomiteen av 5. mars 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til begrunnelsen i ovennevnte brev og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som skal gjennomføre en grundig analyse av politiets bemannings- og ressursbehov ut ifra oppgaveutviklingen i de senere år og analyser av politiets forventede framtidige oppgaver.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringa setje av ressursar til å sikre fortgang i arbeidet med å betre samvirket mellom politiet og Forsvaret.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringa sikre transportberedskapen til politiet i Nord-Norge på permanent basis.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen sørge for å snarest sikre skjermingsverdige objekter i tråd med lov og forskrift, og å rapportere jevnlig til Stortinget om hvordan arbeidet går, og hvilke budsjettmidler som kreves for å komme i mål så raskt som mulig.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 4

Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som skal gjennomføre en grundig analyse av politiets bemannings- og ressursbehov ut ifra oppgaveutviklingen i de senere år og analyser av politiets forventede framtidige oppgaver.

Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 5

Stortinget ber regjeringa stanse alle pågåande nedskjeringsprosessar i Heimevernet.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringa fremje forslag om å auke Heimevernet til 45 000 soldatar.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringa fremje forslag om å reetablere Sjøheimevernet.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringa syte for at målet om to politifolk per 1 000 innbyggarar vert sett per politidistrikt.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringa syte for at det vert sett av midlar til å framskunde arbeidet med å få på plass ei betre grunnsikring av skjermingsverdige objekt, slik at dette seinast er klart innan 2022.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 10

Stortinget ber regjeringen sørge for at antallet beredskapsklare områder økes vesentlig framover.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:47 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Liv Signe Navarsete og Emilie Enger Mehl om nødvendig styrking av Heimevernet og politiet – vedtas ikke.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 13. mars 2019

Anniken Huitfeldt

Ingjerd Schou

leder

ordfører