Det vises til representantforslag om tiltak for familier med store pleie- og omsorgsbehov – Dokument 8: 50 S (2018-2019) fremsatt i Stortinget 29.11.2018.

Stortinget har i brev datert 03.12.2018 ref. 2018/4923 bedt om at statsråd Linda Hofstad Helleland kommenterer de fremsatte forslagene på vegne av regjeringen.

Representantforslaget består av i alt fem forslag som dekker flere sektordepartementer, og svaret er derfor koordinert med de relevante sektordepartementene.

• 1.Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfestet rett til familievikar for familier med særlige omsorgsutfordringer, for eksempel enslige med tvillinger, trillingfamilier, familier med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser, eller familier hvor det er alvorlig sykdom hos foreldrene.

Forslagsstillernes ønske om lovfestet rett til familievikar likner på noe vi tidligere kalte "husmorvikar" som trådte til når hverdagen ble for anstrengende for småbarnsfamilier med særlige utfordringer. Etter at både språk og lovverk har blitt modernisert er kommunene i dag forpliktet etter helse- og omsorgstjenesteloven til å kunne tilby "praktisk bistand". Dette er en fellesbetegnelse for hjemmehjelps- og annen hjelpevirksomhet for eldre, funksjonshemmede, barnefamilier og andre personer som trenger slik hjelp. Formålet er først og fremst å yte hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen.

Vi vet at mange pårørende sliter seg ut; at de opplever helseskader, stress og overbelastning, at det er familier som ikke klarer mer. Slik skal det ikke være.

Pårørende skal bli møtt av offentlige tjenester som arbeider sammen med dem, veileder og støtter dem, og som gir avlastning ved behov. Regjeringen har derfor valgt å sikre at pårørende får en tydeligere plass i helse- og omsorgstjenesten gjennom en ny pliktbestemmelse som samler og tydeliggjør kommunens ansvar overfor dem som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunens tilbud om veiledning og opplæring skal hjelpe pårørende til å yte god omsorg ikke bare for sine nærmeste, men også for seg selv. Kommunen skal gjøre en selvstendig vurdering av omsorgsyters behov for avlastning, og eventuelt tilby omsorgsstønad dersom bruker og pårørende ønsker dette, og dersom dette vil gi et godt og forsvarlig tjenestetilbud til brukeren.

Vi vet at mange pårørende ønsker mer forutsigbarhet i hverdagen. Samtidig vil de ha ulike behov, ulike ønsker og ulike forutsetninger for å yte omsorg. Støtten til pårørende må derfor være fleksibel nok til å kunne tilpasses ulike behov og som må baseres på dialog med dem det gjelder. Dette har regjeringen søkt å oppnå gjennom den nevnte lovendring.

• 2.Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innlemme retten til brukerstyrt personlig assistent (BPA) i folketrygden og slik rettighetsfeste BPA som hjelpemiddel.

Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse ble rettighetsfestet fra 1. januar 2015 i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d. Regjeringen har i regjeringsplattformen slått fast at vi vil sikre at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fungerer etter hensikten.

Som en oppfølging av dette har regjeringspartiene og KRF i budsjettavtalen blitt enige om å gjennomføre en utredning av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Eldre- og folkehelseministeren vil komme tilbake til hvordan en slik utredning skal utformes og gjennomføres.

• 3.Stortinget ber regjeringen utarbeide ordninger som sørger for at familier som får et funksjonshemmet barn, får rask og effektiv hjelp, inklusiv økonomisk støtte til å kunne tilpasse boligen til deres nye livssituasjon.

Kommunene har et hovedansvar for å bidra til å skaffe boliger til dem som ikke klarer det selv, også for dem som har behov for særlig tilpasning. Kommunene er nærmest brukeren, og kan se ulike tiltak i sammenheng, som tilskudd, lån, hjelpemidler og tjenester.

Husbanken har flere ordninger som kan bistå brukere og kommuner i dette arbeidet, herunder tilskudd til tilpasning. Tilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen sin. Barnefamilier er høyt prioritert i ordningen.

• 4.Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven for å gi konvensjonen forrang i norsk rett.

Gjennom ratifikasjon av CRPD i 2013 forpliktet Norge seg til å følge konvensjonen. Det gjelder uavhengig av hvordan den er gjennomført i norsk rett. Regjeringen arbeider kontinuerlig for å sikre en effektiv gjennomføring av konvensjonen. I Ot.prp. nr. 3 (1998–1999) Om lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) ble det vurdert hvilke internasjonale menneskerettskonvensjoner som bør inkorporeres i menneskerettsloven. Det ble skilt mellom konvensjoner som inneholder rettigheter om en rekke forhold som gjelder for alle mennesker uansett alder, kjønn, etnisk tilknytning o.l. og konvensjoner som enten gjelder for spesielle grupper av personer eller for spesielt avgrensede rettigheter. CRPD ble fremforhandlet senere, men faller i den siste kategorien av konvensjoner. Senere er barnekonvensjonen (BK) og kvinnediskrimineringskonvensjonen (KDK) inkorporert i menneskerettsloven. Ved inkorporering av KDK ble det i Ot.prp. nr. 93 (2008–2009) s. 22 lagt til grunn at inkorporasjon med forrang bør reserveres for "heilt spesielle tilfelle".

Forut for ratifikasjonen i 2013 sluttet Stortinget seg til at konvensjonen ble gjennomført i norsk rett ved såkalt transformasjon, se Prop. 106 S (2011–2012) kapittel 4 og 5 og Innst. 203 S (2012–2013). Det ble foretatt endringer i vergemålslovgivningen og i annen lovgivning for å oppfylle konvensjonens krav.

Ved behandlingen av Meld. St. 39 (2015–2016) fant Stortingets flertall, i likhet med regjeringen, ikke grunn til at Norge skulle slutte seg til de valgfrie protokollene om individklageordningene til konvensjonen om økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter (ØSK), BK og CRPD. Flertallet i utenriks- og forsvarskomiteen, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, delte regjeringens syn på at «det er knyttet stor usikkerhet til hvordan komiteenes praksis vil utvikle seg», jf. Innst. 161 S (2016–2017) side 6. Det samme flertallet uttalte seg på side 7 særskilt om komiteen som er satt til å overvåke gjennomføringen av CRPD. Dette flertallet mente «at det som taler mot norsk tilslutning til individklageordningen til konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne på det nåværende tidspunkt, er at [CRPD-]komiteen på enkelte områder synes å tolke konvensjonen på en vidtrekkende måte som ikke er i samsvar med Norges og de andre statspartenes forståelse».

CRPD-komiteens til tider vidtrekkende konvensjonsforståelse vil kunne bidra til å skape usikkerhet om konvensjonens innhold. Dette gjør konvensjonen mindre egnet for gjennomføring i norsk rett ved inkorporasjon. En bør derfor holde fast ved den gjennomføringsmåten som Stortinget valgte for konvensjonen så sent som våren 2013.

• 5.Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for et tilgjengelig Norge i 2025, og et universelt utformet samfunn innen 2035, inkludert en konkret plan for finansiering.

Regjeringens visjon er et samfunn der alle kan delta og regjeringen arbeider videre for et universelt utformet samfunn. Undervisningsbygg er spesielt prioritert.

Regjeringen har i desember 2018 lagt fram Et samfunn for alle. Regjeringens strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser 2020–2030. Universell utforming og allmenne tiltak er en viktig del av denne strategien.

Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2015–2019 vil bli evaluert i 2019, og det vil bli gjennomført en bred statusbeskrivelse av hvor Norge står på vei til et universelt utformet samfunn. Dette vil danne grunnlag for vurdering av regjeringens videre arbeidet med universell utforming etter 2019.