10. Økonomiske og administrative konsekvenser

Sammendrag

Til forslag til endringer i innskuddspensjonsloven

Forslaget om å samle pensjonskapital på én pensjonskonto kan gi reduserte kostnader. Effekten er usikker, men kan, med utgangspunkt i prisopplysningene fra arbeidsgrupperapporten, samlet være i størrelsesorden inntil 800 mill. kroner årlig, i hovedsak som følge av reduserte kostnader (og dermed økt pensjon) for pensjonskapitalbevis for arbeidstakerne. Den beregnede kostnadsreduksjonen utgjøres av om lag 500 mill. kroner i reduserte årlige administrasjonskostnader som følge av at alle pensjonskapitalbevis slås sammen med egne pensjonskontoer, samt om lag hhv. 200 mill. kroner og 100 mill. kroner i reduserte forvaltningskostnader for pensjonskapitalbevis og innskuddspensjonsordninger som følge av at kapitalen forvaltes i større volum. I beregningen er det antatt en årlig pris for administrasjon av pensjonskapitalbevis på 450 kroner, og at forvaltningskostnadene reduseres til 0,5 pst. av kapitalen, fra hhv. 1 pst. av kapitalen for pensjonskapitalbevis og 0,6 pst. av kapitalen for innskuddspensjonsordninger.

Den beregnede besparelsen kan ha et motstykke i noe lavere overskudd for pensjonsleverandørene, med mindre besparelsen for arbeidstakerne gjenspeiler stordriftsfordeler i administrasjon og forvaltning av pensjonskapital.

Forslaget antas ikke å ha likestillingsmessige konsekvenser.

Forslaget om å oppheve tolvmånedersregelen kan isolert gi arbeidsgiverne en kostnadsøkning på noe over 300 mill. kroner årlig før ev. tilpasninger, basert på tall fra 2015. Dette motsvares av økte pensjonsrettigheter for arbeidstakerne.

Forslaget om å oppheve tolvmånedersregelen antas å ville få noe større betydning i form av økte pensjonsrettigheter for kvinner enn for menn, ettersom kvinner oftere enn menn er midlertidig ansatt. Dette ble påpekt i arbeidsgrupperapporten om egen pensjonskonto mv. Det er uttalt i rapporten at det ikke er gjort noe forsøk på å fordele den økte opptjeningen på kvinner og menn.

Til forslag til endring i finansforetaksloven

Forskriftshjemmelen vil ikke i seg selv medføre økonomiske og administrative konsekvenser.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne antar at det må gjøres endringer både i de tekniske løsningene for A-meldingsordningen for at det kan gjøres automatisk innhenting av data slik at pensjonsgrunnlaget til enhver tid er oppdatert, og i løsningen for dinpensjon.no, slik at dette blir stedet der arbeidstaker reserverer seg mot samling av pensjonsbevis og pensjonsleverandørene kan hente informasjon fra dette registret.

Disse medlemmer merker seg at flere av høringsinstansene hevdet at forslaget gir merarbeid for arbeidsgiverne, og forutsetter at Regelrådet har gjennomgått forslaget med sikte på at det skal gi så lite merarbeid som mulig for bedriftene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt påpeker at innføring av pensjonskonto har et demokratisk aspekt ved seg: Det vil gjøre det enklere for folk flest å forholde seg til pensjon. Disse medlemmer vil understreke at hensynet til å skape et enkelt, ubyråkratisk og forståelig pensjonssystem er maktpåliggende. Ved at pensjonssystemet blir mer oversiktlig og forståelig, reduserer man risikoen for feil, urimelige gebyrer og behov for kostbar juridisk hjelp og rådgivning. Dette vil i sum gi den enkelte høyere utbetalt pensjon. Samtidig vil enkeltindividet få bedre anledning til å tilpasse egen økonomi og livsvalg til den pensjonen man kan forvente, og man vil i større grad kunne ha visshet og sikkerhet om den inntekten man kan forvente i pensjonisttilværelsen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at arbeidet med å gjøre pensjon enklere for folk flest må fortsette.