Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Katrine Boel Gregussen, og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil innledningsvis understreke det gode hjelpemiddel innsigelsesinstituttet er for å ivareta nasjonale og regionale interesser, der dette ikke blir ivaretatt gjennom planarbeidet. Samtidig må det påpekes at antallet innsigelser ikke på noen måte kan anses som en relevant tellekant for om arbeidet med å ivareta disse interessene er tilfredsstillende. Flertallet vil mene at et klart mål må være så gode føringer, så god dialog og så god forståelse i planarbeidet i kommunene at det ikke vil være behov for innsigelser.

Komiteen viser til Riksrevisjonens hovedfunn:

• Bruken av innsigelsesinstituttet som verktøy for å ivareta nasjonale interesser er strammet inn:

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt signaler om å være varsom med å fremme innsigelser.

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar få innsigelser til følge.

• Regionalt planforum bidrar lite til å samordne interesser og redusere antall innsigelser.

• Fylkesmennenes samordning av innsigelser sikrer ikke tilstrekkelig åpenhet og forutsigbarhet.

• Styringsinformasjonen som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har om bruk av innsigelser, har varierende kvalitet.

• Det er behov for bedre kunnskap om innholdet i innvilgede dispensasjoner fra vedtatte planer og planbestemmelser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at flere av disse funnene synes å klargjøre potensialet både for færre innsigelser og for bedre og mer helhetlig bruk av innsigelser i plansaker. Det er derfor avgjørende at Riksrevisjonens funn følges opp. Flertallet viser til at statsråden i sitt svar til Riksrevisjonen slår fast at rapporten gir en dekkende omtale av plansystemet og innsigelsesinstituttet, og bekrefter at departementet vil legge Riksrevisjonens funn til grunn for det videre arbeidet med å forbedre innsigelsespraksis.

Flertallet viser til at det fra Riksrevisjonen og departementet er en felles forståelse av at det er signalisert et ønske om å fremme færre innsigelser. Departementet har oppdatert retningslinjene for bruk av innsigelser, og undersøkelsen viser at dette sammen med fylkesmennenes samordning av statlige innsigelser har bidratt til at innsigelsene er bedre begrunnet enn før. Flertallet anser dette som et godt og viktig resultat, som også gir større forståelse for og aksept for de innsigelser som fremmes.

Flertallet merker seg at Riksrevisjonen påpeker at innsigelser som ikke blir løst ved dialog eller mekling, og som dermed sendes departementet for avgjørelse, i mindre grad synes å bli tatt til følge enn tidligere. Det vises samtidig til at flere slike innsigelser delvis er tatt til følge i den samme perioden. Riksrevisjonen peker videre på at undersøkelsen viser at departementet i flere saker har lagt avgjørende vekt på det lokale selvstyret, og at mangel på begrunnelse for vekting av det lokale selvstyret i slike saker ikke gir prinsipielle avklaringer. Flertallet viser til at statsråden i sitt svar til Riksrevisjonen påpeker at det bare unntaksvis er brukt kommunalt selvstyre som selvstendig grunn. Statsråden mener videre at kommunene i stor grad foretar balanserte avveiinger mellom lokale og nasjonale interesser.

Flertallet merker seg at Riksrevisjonen har funnet stor variasjon mellom fylkene i hvordan de har organisert og styrer planforumene, og hvor godt planforum fungerer. På bakgrunn av dette konkluderer de med at praktiseringen av planforum kan forbedres betydelig. De peker blant annet på at det er stor forskjell mellom kommunene i hvor flinke de er til å melde saker inn for forumet, at det er behov for bedre forberedelser og møteledelse, og at mangelfull referatføring gir manglende dokumentasjon for oppfølging av møtene. Flertallet registrerer at statsråden er enig med Riksrevisjonen i at regionalt planforum har et forbedringspotensial i noen fylker, og presiserer viktigheten av at fylkeskommunene bidrar med ressurser og gode rutiner for arbeidet. Det må likevel presiseres at det i mange fylker fungerer godt og bidrar til bedre planer og færre innsigelser.

Fylkesmennene er av departementet gitt en utvidet funksjon med å samordne statlige innsigelser, og til å avskjære slike innsigelser. Flertallet er enig med Riksrevisjonen i at dersom dette skjer i lukkede prosesser uten åpenhet om hva som er de forskjellige interesser, og eventuelle dialogmøter ikke dokumenteres gjennom referater, kan dette være problematisk og ikke være i henhold til lovens krav om åpenhet og forutsigbarhet i planprosessene. Flertallet vil imidlertid påpeke at intensjonen med samordningen, og med dialogmøtene som ofte fører til omforente løsninger, er en god ordning så lenge alle parter blir involvert. Flertallet viser til at statsråden i sitt svar til Riksrevisjonen påpeker at målsettingen med samordningen er at flest mulig saker skal løses så tidlig som mulig i planprosessene og på lokalt nivå. At kommunene istedenfor å gå i dialog med den enkelte statsetat nå kan få bistand fra fylkesmannen til en samordnet prosess og løsning, er noe som oppfattes som positivt både fra innsigelsesmyndighetene og kommunene. Flertallet støtter ordningen med samordning og mener dette er en god hjelp til å finne gode løsninger, men forutsetter at den nødvendige åpenhet sikres i dette arbeidet.

Flertallet registrerer at Riksrevisjonen påpeker store svakheter ved kvaliteten på KOSTRA-tallene som departementet bruker som styringsinformasjon om bruken og omfanget av innsigelser i planprosessene, og mener informasjonen ikke er egnet til å gi departementet god oversikt over utviklingen på området. Flertallet viser til at statsråden i sitt svarbrev uttrykker enighet om at rapporteringen i KOSTRA er mangelfull, men peker på at lang tidsserie og høy svarprosent likevel gir et bilde av utviklingen i bruk av innsigelser. Statsråden peker videre på at SSB arbeider med å forbedre rapporteringskravene og veiledningen til disse. Dette vil gi bedre kvalitet i rapporteringen.

Flertallet viser til at Riksrevisjonen i rapporten slår fast at det er stor underrapportering av dispensasjoner i KOSTRA, men registrerer også at kollegiets medlem Arve Lønnum har tatt dissens på dette punktet, da han mener at dette punktet ikke er tilstrekkelig underbygget og ikke var en del av undersøkelsen fra starten. Flertallet registrerer likevel at det er et stort antall dispensasjoner, og at det er usikkerhet rundt innrapporteringsrutinene. Flertallet viser til statsrådens påpekning av at dispensasjoner er et virkemiddel for å sikre nødvendig fleksibilitet i plansystemet, og at mange dispensasjoner innebærer små avvik fra vedtatte planer som ikke berører viktige nasjonale eller regionale interesser. Flertallet er enig med Riksrevisjonen og statsråden i at for mange dispensasjoner vil kunne svekke legitimiteten til vedtatte planer og de interesser som skal ivaretas i planene. Flertallet er tilfreds med at statsråden vil følge opp lav rapportering av dispensasjoner og vil ta opp med SSB behovet for å øke innrapporteringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret over utviklingen Riksrevisjonen peker på i sin rapport. Dette medlem mener det er svært viktig at nasjonalt og regionalt viktige interesser for naturmangfold og friluftsliv blir ivaretatt. Arealendringer truer over 80 pst. av de truede artene i Norge. Det er en av grunnene til at innsigelsesinstituttet er en viktig mekanisme.

Dette medlem viser til at Riksrevisjonens vurdering er at styringsinformasjonen som finnes om både innsigelser og dispensasjoner, ikke er av god nok kvalitet til at departementet kan få god oversikt over utviklingen på disse områdene. Denne vurderingen understøttes av nyere forskning på området. Norsk institutt for naturforskning (NINA) ga nylig ut en rapport som dokumenterte at våre mest truede arter ikke er godt nok sikret. Samtidig viste det fireårige forskningsprosjektet EVAPLAN2008 at innsigelsesmyndighetene holder igjen innsigelser som følge av signalene fra regjeringen om at det skal fremmes færre innsigelser. Dette medlem mener at regjeringens signaler om at det skal fremmes færre innsigelser, har vært uheldige, og dette medlem mener at denne innstrammingen av innsigelsesinstituttet bør trekkes tilbake fra regjeringen.

Forskningsprosjektet EVAPLAN2008 viser at man i dag mangler oversikt over hvilke naturverdier som går tapt i arealforvaltningen. Det er ingen som har som mandat å holde oversikt over konsekvenser av arealplaner. Riksrevisjonen anbefaler i sin rapport regjeringen å sikre bedre kunnskap om kommunenes dispensasjonspraksis. Dette medlem støtter dette og mener at det her er snakk om vesentlig informasjon som myndighetene burde ha.

På den bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av planer der nasjonale og vesentlige regionale interesser er berørt, samt en gjennomgang av dispensasjoner fra de siste to år for å få en oversikt over hvorvidt viktige interesser har gått tapt.»

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om arealregnskap for å føre kontroll med sumeffekten av bit-for-bit-utbygging på naturmangfold og klima.»

Dette medlem støtter alle Riksrevisjonens anbefalinger.