Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt
Solberg, fra Høyre, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen, Marianne Synnes
og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen
og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit
Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Marius Meisfjord
Jøsevold, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Hans
Fredrik Grøvan, viser til representantforslaget. Kunnskaps-
og integreringsminister Jan Tore Sanner har uttalt seg om forslaget
i brev av 25. mars 2019. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen har mottatt skriftlig
innspill fra Skolelederforbundet.
Komiteen viser til at forskrift
om nasjonal grense for udokumentert fravær ble innført fra og med
skoleåret 2016/2017. Forskriften tillater udokumentert fravær på
10 pst. per fag, med mulighet for bruk av skjønn på den enkelte
skole opptil 15 pst. før eleven ikke får vurdering i faget.
Komiteen viser til at det er
bred politisk enighet om å redusere frafallet i videregående opplæring. Komiteen er
derfor glad for at det i fjor var rekordmange elever som fullførte
videregående. Nesten 75 pst. av de som startet på videregående skole
i 2012, fullførte innen fem år. Komiteen viser til at det er
det høyeste tallet som er målt, og en økning på 1,5 prosentpoeng
fra året før og en økning på nesten 5 prosentpoeng siden Kunnskapsløftet
ble innført i 2006. Samtidig vil komiteen understreke at dette
ikke er godt nok, og at det må gjøres mer for at den positive utviklingen
skal fortsette.
Komiteen vil understreke det
viktige ansvaret lærere og skoleeiere har for å følge opp elevene,
slik at elever med utfordringer blir fanget opp og får den hjelpen de
trenger, raskt. Komiteen forutsetter
at skoler har, eller utarbeider, gode rutiner for å følge opp elever
med høyt fravær, slik at ingen blir hengende etter. Komiteen har
forståelse for at det er krevende å lage tilrettelagt opplegg, planlegge
undervisning og vurdere kompetansen til elever som ikke er tilstrekkelig
til stede på skolen.
Komiteen viser til rapporten
utarbeidet av Fafo og SSB som ble publisert i slutten av januar,
der det fremkommer at elevene har redusert fraværet sitt med gjennomsnittlig
20 pst. siden innføringen av fraværsgrensen. Komiteen viser til at det i
samme rapport fremkommer at fraværsgrensen har hatt mest positive effekter
for de mest utsatte elevene.
Komiteen leser i rapporten
at vi enda ikke vet hvordan fraværsgrensen påvirker gjennomføringen
i videregående og syns derfor det er positivt at Kunnskapsdepartementet
evaluerer fraværsgrensen. Komiteen registrerer at rapporten
utarbeidet av Fafo og SSB er andre delrapport i denne følgeevalueringen,
og at sluttrapporten kommer våren 2020.
Komiteen mener fraværsgrensen
bare er ett av flere tiltak for å følge elevene nærmere opp. Komiteen registrerer
at Kunnskapsdepartementet vil utrede om og hvordan fylkeskommunene
kan få et utvidet og mer helhetlig ansvar for at de unge gjennomfører
videregående opplæring.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, minner om at da fraværsgrensen ble
innført i 2016, ble det iverksatt et forskningsprosjekt for å se
på konsekvensene av regelendringene, og det ble samtidig bestemt
at ordningen skulle evalueres etter tre år. Flertallet mener at de to delrapportene
som har kommet i evalueringen av fraværsgrensen, peker på noen konsekvenser
av dagens fraværsordning og praktiseringen av denne, og at vi må se
nærmere på de mulige utfordringene som fremkommer i disse rapportene.
I motsetning til forslagsstillerne mener flertallet at det vil være
uheldig å konkludere før den endelige evalueringsrapporten foreligger. Flertallet ser
frem til den endelige evalueringen og mener at denne vil gi oss
et godt beslutningsgrunnlag for å vurdere hva som fungerer godt
ved dagens fraværsgrense, og hva som eventuelt må justeres eller
endres.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at en av regjeringens viktigste prioriteringer er å sikre
at flere elever fullfører og består videregående opplæring. Dette flertallet deler regjeringens
mål om at ni av ti av elever som påbegynner videregående opplæring,
skal fullføre og bestå innen 2030, og viser til at fraværsgrensen
har bidratt til en klart positiv utvikling. Elevene er mer til stede
på skolen, flere får karakterer, og færre faller fra.
Dette flertallet vil peke på
at det i delrapporten fra evalueringen utarbeidet av Fafo og SSB
(Fafo 2018:41), også fremkommer at fraværsgrensen har hatt mest
positive effekter for de utsatte elevene. Fafo og SSB har beregnet
at det kan være en økt risiko for at flere vil mangle karakterer
i ett eller flere fag. Dette
flertallet vil likevel peke på at det er forskjell på beregnet
risiko og faktisk utvikling. Foreløpig er det ingen tall som bekrefter
at færre elever får karakterer etter innføringen av fraværsgrensen,
slik forskerne har beregnet risiko for. Tvert imot viser skolenes
innrapporteringer til Utdanningsdirektoratet at det er flere som
får karakterer, og færre som slutter, enn før fraværsgrensen ble
innført. Dette
flertallet vil uansett følge denne utviklingen nøye.
Dette flertallet viser til
at fraværsgrensen likevel ikke er noen erstatning for skolenes arbeid
med å følge opp elevene og forhindre frafall. Tvert imot understreker
den behovet for oppfølging av elever som begynner å nærme seg grensen.
Det er viktig at skolene jobber bredt, systematisk og fremmer et
godt psykososialt klassemiljø for å fange opp og følge opp elever
som ikke møter opp. Dette inkludert en styrking av skole-hjem-samarbeidet
for elever under 18 år.
Dette flertallet viser til
at fraværsgrensen bare er ett av flere tiltak regjeringen har satt
i gang for å bidra til å nå målet om at flere elever skal fullføre
videregående opplæring. Det jobbes aktivt for å gjøre skolehverdagen
bedre og lettere for dem står i fare for å falle fra. Regjeringen
har styrket innsatsen mot frafall, og det jobbes nå med flere prosjekter
gjennom «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring»
som skal sørge for at vi får et bedre kunnskapsgrunnlag for det
videre arbeidet. Dette
flertallet er glade for at regjeringen har forsterket tidlig
innsats i skolen, og at det legges til rette for at elever med svake
faglige forutsetninger skal få tilbud om forsterket grunnopplæring
i videregående. Lærernormen har gitt oss flere lærere pr. elev,
det gjennomføres en rekordsatsing på videreutdanning for lærere,
og vi har fått et bedret lovverk mot mobbing. Dette flertallet viser til
at regjeringen har innført en plikt til intensiv opplæring for elever
som har behov for det, og en plikt til tverretatlig samarbeid for
elever med sammensatte vansker. Barn og unge med psykiske plager
må få den hjelpen de trenger. Derfor har regjeringen over flere
år styrket skolehelsetjenesten med blant annet flere helsesykepleiere.
Regjeringen har også innført et krav om at alle kommuner må ha psykologkompetanse
fra 1. januar 2020. Flere psykologer i kommunene vil også komme
barn og unge til gode, og skal være en del av laget rundt eleven.
I løpet av 2019 legger regjeringen også fram en egen opptrappingsplan
for barn og unges psykiske helse. Dette flertallet vil også vise
til at Liedutvalget skal se nærmere på om dagens system og strukturer
i videregående skole ivaretar elever som stryker i ett eller noen
få fag, godt nok.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er bred politisk
enighet om å ha en fraværsgrense i videregående opplæring, noe også disse medlemmer støtter. Disse medlemmer viser
til at forskrift om nasjonal grense for udokumentert fravær ble
innført fra og med skoleåret 2016/2017. Forskriften tillater udokumentert fravær
på 10 pst. per fag, med mulighet for bruk av skjønn på den enkelte
skole opp til 15 pst. før eleven ikke får vurdering i faget.
Disse medlemmer registrerer
at det er en økning i antall elever som fullfører videregående skole innen
normert tid, og mener dette er positivt, men vil samtidig understreke
at norsk skole langt ifra er i mål, og at det må gjøres mer på flere
felter for at flere elever skal fullføre og bestå en videregående
opplæring.
Disse medlemmer vil understreke
det viktige ansvaret lærere og skoleeiere har for å følge opp elevene i
opplæringen slik at elever med utfordringer raskt blir fanget opp
og får den hjelpen de trenger. Disse medlemmer forutsetter
at skoler har, eller utarbeider, gode rutiner for å følge opp elever
med høyt fravær, slik at ingen blir hengende etter. Disse medlemmer viser
til evalueringsrapporten «I fraværsgrensens dødvinkel» (Fafo 2018:41)
og mener evalueringen av fraværsgrensen gir viktig kunnskap om både
de positive og negative konsekvensene av praktiseringen av dagens
fraværsordning. I rapporten fremkommer det at elevene har redusert
fraværet sitt, og disse
medlemmer vil understreke at det er bra at elever er mer til
stede på skolen. Disse
medlemmer mener regjeringen og kunnskapsministeren tar for
lett på noen av de utfordringene som Fafo peker på i sin evaluering.
Her viser disse medlemmer til
at praktiseringen av fraværsgrensen har ført til mer stress og mer
frafall blant de mest utsatte elevene. Dette advarte disse medlemmer mot
da fraværsreglene ble innført, men kunnskapsministeren har ikke
tatt tak i dette, heller ikke nå.
Disse medlemmer mener evalueringen
må brukes til å gjøre regelverket bedre og særlig hjelpe elever
som sliter. Samarbeid mellom lærere, elever og skoleeiere for å
lage et fraværsreglement som får ned fraværet, men som ikke øker
frafallet, er særlig viktig. Disse medlemmer registrerer
at rapporten er andre delrapport i en evaluering av fraværsgrensen
som Fafo gjennomfører i samarbeid med SSB, og at sluttrapporten
i evalueringsprosjektet kommer våren 2020.
Disse medlemmer mener fraværsgrensen
bare er ett av flere tiltak for å følge elevene nærmere opp, og mener
tiltak må settes inn allerede fra dag én.
Disse medlemmer viser til at
et flertall i Stortinget i november 2016, ved behandlingen av Innst.
64 S (2016–2017), jf. Dokument 8:1 S (2016–2017), fattet et vedtak
om at Stortinget ber regjeringen om, på bakgrunn av erfaringene
med fraværsgrensen fram til da, vurdere endringer i fraværsreglementet
og særlig vurdere å gi skoleeier større mulighet for å bruke skjønn
i håndhevingen av fraværsreglementet og om ikke å regne kjøreopplæring
som må foregå i skoletiden, som fravær. Videre viser disse medlemmer til
at flertallet i Stortinget i juni 2016, ved behandlingen av Dokument 8:86
S (2015–2016), jf. Innst. 398 S (2015–2016), ba regjeringen gå i
dialog med sektoren om å forbedre fraværsreglementet, og viste særlig
til dokumentasjonskravet, helsesykepleiernes rolle og skolelederes
mulighet til å utøve skjønn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen så raskt som mulig komme tilbake til Stortinget
med en redegjørelse for hvordan evalueringsrapporten ‘I fraværsgrensens
dødvinkel’ (Fafo 2018:41) skal følges opp, og fremme forslag til
tiltak som på kort og lang sikt kan ivareta de elevene som har økt
risiko for å falle fra.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede muligheten for at helsesykepleiere kan gis
rett til å attestere fravær i skolen.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at
målet om å redusere udokumentert fravær deles av alle partier. Ingen
elever får den undervisningen de trenger, uten å være til stede
i klasserommet. Det har da heller ikke vært særlig tvil om at en
fraværsgrense i videregående opplæring ville føre til at fraværet
går ned og at færre elever skulker. Det har derimot vært en del uenighet
om hvorvidt en statisk fraværsgrense er et egnet virkemiddel for
å redusere frafallet og ivareta elever som av ulike årsaker har
et høyt fravær. Disse
medlemmer vil vise til evalueringsrapporten «I fraværsgrensens
dødvinkel» (Fafo 2018:41), der et sentralt funn er at fraværet er
betydelige redusert, men at det er en økende risiko for at frafallet
øker. Forskerne peker på at risikoen for ikke å få vurderingsgrunnlag
i ett eller flere fag har økt, særlig for de mest sårbare elevene.
Rapportens tittel – og hovedkonklusjon – er at det «i fraværsgrensens
dødvinkel» skjer en polarisering mellom elevgrupper. Dette er fordi
den skyver elever lenger unna hverandre i en situasjon der målet
er å fullføre videregående skole. Forskerne mener at det kan være vanskelig
å få øye på dette hvis man bare ser på statistikken.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet vil for øvrig bemerke at representanter
fra Senterpartiet allerede i 2016 fremmet et representantforslag,
jf. Dokument 8:1 S (2016–2017), i tre punkter der de foreslo følgende
konkrete endringer i regelverket for å forhindre de uheldige og
urimelige konsekvensene av en fraværsgrense:
«1. Stortinget ber
regjeringen endre forskrift til opplæringsloven slik at skoleeier
tillegges myndighet til å utvise skjønn i enkelttilfeller om fravær.
2. Stortinget ber
regjeringen endre forskrift til opplæringsloven slik at egenmelding
fra foreldre/foresatte, eller myndige elever, godkjennes som gyldig
dokumentasjon for fravær ved sykdom og andre velferdsgrunner i inntil
tre dager.
3. Stortinget ber
regjeringen endre forskrift til opplæringsloven slik at dokumentert
fravær som skyldes kjøreopplæring som må finne sted i skoletida,
kan gi rett til fravær uten at det påvirker vurderingsgrunnlaget.»
Disse medlemmer mener at regelverket
fortsatt er for rigid, og er bekymret for de konsekvensene dette
vil få for enkeltelever, frafall, omfanget av byråkrati og merarbeid
for både skolen og fastlegene. Disse medlemmer viser i den
forbindelse til sine øvrige merknadene i denne innstillingen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre forskrift til opplæringsloven slik at egenmelding
fra foreldre/foresatte, eller myndige elever, godkjennes som gyldig
dokumentasjon for fravær ved sykdom og andre velferdsgrunner i inntil
tre dager.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at den største utfordringen
i videregående opplæring er at altfor mange elever ikke fullfører,
og frafallet er klart størst innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
Frafall fra videregående gir den enkelte mye dårligere muligheter
for å lykkes i arbeidslivet. Det høye frafallet er også et stort
samfunnsproblem. En av utdanningspolitikkens absolutt viktigste
oppgaver må derfor være å sikre høyere gjennomføring.
Dette medlem vil vise til
at regjeringen fra skoleåret 2016/2017 innførte en nasjonal grense
for udokumentert fravær i videregående opplæring. Elever kunne ha
udokumentert fravær på 10 pst. per fag. Etter sterke protester fra
elevene og etter at Sosialistisk Venstreparti tok fraværsgrensen
opp som sak på Stortinget, ble regjeringens rigide fraværsgrense
endret. Skolen kan nå bruke skjønn opp til 15 pst. før eleven nektes
vurdering i faget. Stortinget vedtok også at ordningen skulle evalueres.
Dette medlem mener dette viser
at Sosialistisk Venstrepartis bekymringer knyttet til en statisk
fraværsgrense har vært høyst reelle, og at det er behov for ytterligere
endringer. Ofte er det komplekse årsaker til at en elev har høyt
fravær. Det kan handle om manglende motivasjon, mistrivsel, psykiske
problemer eller en vanskelig familiesituasjon. Dagens fraværsgrense
kan dessverre være til hinder for å få disse elevene på skolen.
I stedet trengs nærvær, motivasjon, hjelp til livsmestring og tilrettelagt
undervisning i skolen. Dette
medlem mener evalueringen av fraværsgrensen gir viktig kunnskap
om de positive og negative konsekvensene av dagens fraværsordning
og praktiseringen av denne, og forskerne stiller noen viktige spørsmål
som bør diskuteres og ikke minst følges opp videre av både fagmiljøene og
utdanningsmyndighetene. Det er derfor etter dette medlems syn uheldig
at flere av kunnskaps- og integreringsministerens uttalelser i etterkant
av framleggelsen av rapporten tyder på at han ikke forstår alvoret
i evalueringsrapportens funn, og videre at han mener at diskusjonen
om fraværsgrensen kan avlyses. Dette medlem er uenig i denne
vurderingen og mener at evalueringsrapportens funn med all tydelighet
viser at fraværsgrensen må justeres på viktige områder, samt at tiltak
for å følge opp de elevene som står i fare for å falle fra, må styrkes.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen justere fraværsgrensen for udokumentert fravær på
en slik måte at fraværsgrensens uheldige konsekvenser reduseres,
f.eks. ved å øke rektors skjønnsrom.»
«Stortinget
ber regjeringen gi foreldre myndighet til å attestere fravær, og
i tillegg utrede om attestering av fravær er en oppgave som kan
gis helsesykepleiere.»
Dette medlem vil
vise til at to videregående skoler i Oslo har ordninger med en mer
fleksibel skolehverdag. Tilbakemeldingene fra lærere og elever ved
begge skolene har vært positive. Et flertall i Oslo bystyre vedtok
26. april 2018 at elevene skulle sikres mulighet til en fleksibel
skolehverdag der dette er ønskelig fra skolens side. Vedtaket hadde
sin opprinnelse i forslag fra Ungdommens bystyremøte høsten 2017,
og begrunnelsen var at mange elever i Oslo-skolen opplever skolehverdagen
sin som lite fleksibel og mener at fraværsgrensen har forsterket
problemet. Det har siden den gang oppstått stor usikkerhet om hvorvidt
fleksibel skoledag er i strid med gjeldende forskrift om fraværsgrense. Dette medlem er
kjent med at Oslo kommune har bedt om en avklaring fra Utdanningsdirektoratet,
men at kommunen så langt ikke har fått svar. Dette medlem mener det er
viktig at nasjonale rammer som skal sikre elevene et likeverdig
opplæringstilbud, ikke må svekke skolens mulighet for å tilby fleksible
ordninger tilpasset elevenes ulike forutsetninger og behov.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at videregående skoler har mulighet til
å innføre lokale ordninger med fleksibel skolehverdag der det er
ønskelig fra skolens side, og der det ikke medfører store ulemper.»
Dette medlem mener
fraværsgrensen er til utilbørlig hinder for at ungdommer kan delta
og engasjere seg i politisk arbeid, og vil vise til Utdanningsdirektoratets
tolkning av fraværsreglementet i videregående opplæring, som medførte
at klimastreikende ungdommer fikk ugyldig fravær ved å delta i den
landsomfattende klimastreiken 22. mars 2019 i regi av Natur og ungdom. Dette medlem vil
påpeke at politisk streik er en demokratisk rettighet for arbeidstakere
i Norge, og dette bør også gjelde for elever. Dette medlem viser til Utdanningsdirektoratets
rundskriv om fraværsgrensen (Udir-3-2016), der det står:
«Elevene kan likevel
få halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, hvis han
eller hun kan dokumentere at fraværet utover 10 prosent kommer av
helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid,
hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte, representasjon i arrangement på
nasjonalt eller internasjonalt nivå, f.eks. idrett eller kultur.»
Videre står det
at dersom fraværet skal unntas, må det dokumenteres. Når det gjelder
fravær av politiske grunner, kan dette dokumenteres av en politisk
organisasjon.
Dette medlem vil vise til
at denne unntaksbestemmelsen tidligere har blitt tolket og praktisert
ulikt, slik at elever som har deltatt i politisk streik, enkelte
steder ikke har fått fraværet ført opp som ugyldig. I forbindelse
med klimastreiken 22. mars 2019 presiserte derimot kunnskapsministeren
at streik ikke gir gyldig fravær og altså ikke omfattes av unntaksregelen
for politisk arbeid. Dette
medlem har merket seg påstander som at streik skal ha konsekvenser,
og at det ikke vil være streik om elevene gis gyldig fravær. Dette
er etter dette
medlems syn lite holdbare argumenter. At det stilles dokumentasjonskrav
for fravær over 10 pst. i enkeltfag for å få karakter i faget, er
ikke det samme som at elever gis fri fra undervisningen. Ikke ulikt
slik det fungerer i arbeidslivet, skal elevene møte på arbeidsplassen sin
– skolen – og delta i undervisningen i det antall timer som lovverket
tilsier. Konsekvensen av fravær er tapt undervisning, som elevene
i så fall må ta igjen på eget ansvar. Noen få timers fravær for
å delta i en politisk streik er derfor ikke uten kostnad for elevene,
men det er etter dette
medlems syn helt urimelig at et slikt fravær kan innebære
tap av et helt års skolegang. Dette kan nemlig i ytterste forstand
være konsekvensen for noen elever, da grensen for ikke å få halvårsvurdering
eller standpunkt i fag inntrer etter bare 2,8 klokketimer i løpet
av første halvår og 5,6 klokketimer på årsbasis i de fagene som
har minst årstimetall. Dette
medlem mener disse utslagene av dagens fraværsgrense står
i sterk kontrast til annet ufrivillig tap av undervisning som elevene
i den videregående skole utsettes for. I 2014 bestilte kunnskapsministeren
en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning
og utdanning (NIFU), «Får elevene den opplæringen de har krav på?»
(NIFU-rapport 2016:26). Rapporten viste at det er store forskjeller
i hvor mange undervisningstimer elever får med kvalifiserte lærere.
Skolenes håndtering av eksamensperioden, skolenes vikarpraksis og
hvor mange timer de planlegger å gjennomføre, har særlig stor betydning
for om elevene får det de har krav på. Denne praksisen fortsetter
den dag i dag, til tross for at kunnskapsministeren siden 2016 har
vært kjent med rapportens alvorlige funn. Dette medlem har dessuten merket
seg leserinnlegget fra en elev i videregående skole der det framgår
at elever fikk ugyldig fravær ved å streike for klimaet, mens de
uken etter fikk fri da lærerne fløy til Polen på seminar. Det må
sies å være et litt uheldig sammentreff, som understreker hvor urimelig regjeringens
rigide holdning til elevenes «klimafravær» fremstår. Dette medlem er
av den oppfatning at både lærerseminariet og klimastreiken er vel
anvendt tidsbruk som kan forsvares faglig. Elevenes utbytte av politisk
engasjement kan man begrunne ut fra både den overordnede læreplanen
og kompetansemålene i fag. Den norske skole skal gi elevene demokratisk
dannelse og stimulere til politisk deltakelse og engasjement. Det må
også være et mål at enkeltindividet skal ta ansvar i samfunnet,
og at politisk makt skal komme nedenfra, dette for å sikre den enkelte
borger mest mulig innflytelse over politiske avgjørelser. Dette
vil gi et levende folkestyre. Dagens praksis med at elevene får
fravær, står i motsetning til disse prinsippene og målene. Dette medlem mener
derfor at elever i grunn- og videregående skoler skal ha streikerett.
En slik rett kan dessuten virke innenfor dagens fraværsreglement
i videregående skole ved at det stilles krav til dokumentasjon,
eller det på annen måte sannsynliggjøres at elevene har deltatt på
arrangementet.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
vil be regjeringen gjøre nødvendige endringer i reglene eller tolkningen
av reglene om fraværsgrensen, slik at deltakelse på større arrangementer og
politiske streiker omfattes av unntaksregelen om politisk arbeid,
dersom det kan dokumenteres av en politisk organisasjon eller hjelpeorganisasjon
eller på annen måte sannsynliggjøres at elevene har deltatt.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
vil tilbakevise påstanden om at kunnskaps- og integreringsministeren
mener at diskusjonen om fraværsgrensen kan avlyses. Kunnskaps- og integreringsministeren
har uttalt at funnene i evalueringene så langt bør feie all tvil
til side om at innføringen er riktig, men har også presisert at
man skal gjennomføre evalueringen av fraværsgrensen som planlagt.
Funnene i de fremlagte delrapportene tas selvfølgelig på alvor og
vil være en del av kunnskapsgrunnlaget i den endelige evalueringen
av fraværsgrensen. Flertallet vil gjenta
at fraværsgrensen ikke er noen erstatning for skolens arbeid med
å følge opp elevene og forhindre frafall, og er enige med kunnskaps-
og integreringsministeren i at det er viktig at skolen og laget
rundt eleven har en god dialog med utsatte elever, og at vi skal
diskutere videre hvilke tiltak vi kan sette inn for å styrke læringsmiljøet,
og hvordan vi kan gi utsatte elever bedre oppfølging og bidra til
at enda flere fullfører videregående opplæring.
Flertallet vil også vise til
den pågående høringen om bedre organisering av skoleåret i videregående
opplæring for å sikre at verdifull undervisning ikke faller bort.
Kunnskapsdepartementet har mottatt rapporter både fra Nordisk institutt
for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og fra
en egen arbeidsgruppe, som blant annet peker på at gjennomføringen av
eksamen er årsak til at viktige undervisningstimer faller bort.
Det er lagt frem fire mulige endringsforslag til hvordan gjennomføring
av eksamen organiseres, og mulige måter organiseringen av skoleåret
kan justeres på, og det er også bedt om innspill til andre endringer som
kan bidra til bedre muligheter for skolene til å planlegge skoleåret. Flertallet vil
peke på at det viktigste alltid må være at elevene får den undervisningen
de har krav på, og at undervisningsåret må utnyttes til det beste
for elevene og deres læring. Flertallet ser frem til den
videre oppfølgingen av det pågående arbeidet.