1.Jeg deler forslagsstillernes oppfatning om at det er viktig å sikre god og relevant kunnskap om studentenes levekår som grunnlag for beslutninger om politikk og virkemidler på området studentvelferd.

De tidligere levekårsundersøkelsene, i 1998, 2005 og 2010/2011, ble alle gjennomført av Statistisk sentralbyrå og finansiert av KD. Det ble vurdert å foreta en ny undersøkelse i 2016/2017, til en estimert kostnad på 15 mill. kroner i 2016. I dag er det grunn til å anta at prisen vil være enda høyere. Man konkluderte til slutt med at det ikke var sannsynlig at en så stor og kostbar undersøkelse ville gi et kunnskapsutbytte som sto i forhold til kostnaden.

Utover levekårsundersøkelsen finnes en del kilder til kunnskap om levekår for politikkutviklingen:

• Studentenes helse- og trivselsundersøkelse – SHoT – som ble offentliggjort i september 2018, viste oss blant annet at det er grunn til å følge med på utviklingen av studentenes psykiske helse. Undersøkelsen var delvis finansiert av tilskudd fra programmet Styrking av studentenes psykiske helse under Helsedirektoratet, initiert av KD.

• Regjeringen har levert forslag om å lovfeste at alle studenter skal ha tilgang på studentombud, og noen læresteder har allerede oppnevnt slike ombud. De vil være en viktig kanal til kunnskap om læringsmiljøet.

• Studentsamskipnadene er hovedaktører for studentvelferd, og får store offentlige tilskudd. Derfor har vi løpende tett kontakt med dem og med Samskipnadsrådet, som er samarbeidsorganet for alle samskipnadene.

• Statistisk Sentralbyrå koordinerer den internasjonale Eurostudent-undersøkelsen på norsk side. Undersøkelsen kartlegger studenters levekår i Norge og Europa. Den forrige rapporten kom ut i 2018, og neste planlegges i 2021.

Regjeringen har trappet opp tilskudd til arbeid med studentenes psykiske helse, til 18,4 mill. kroner i året, samskipnadene får ca. 90 mill. kroner til studentvelferd og det gis store tilskudd til bygging av studentboliger med nye tilskuddssatser. I tillegg fases 11 måneders studiestøtte inn, og forslag til endringer i systemet for studentboligbygging er på høring. Alt dette er viktige løft og mulige endringer som ventelig vil påvirke studenters levekår vesentlig i tiden som kommer.

En ny levekårsundersøkelse estimeres til å koste mellom 15 og 20 millioner kroner, og bør håndteres i ordinære budsjettprosesser.

2.Forslagsstillerne mener at universitets- og høyskolelovens bestemmelser om læringsmiljø er lite konkrete. Jeg viser til at regjeringen har oppnevnt et lovutvalg som nå gjennomgår universitets- og høyskoleloven. Jeg vil likevel peke på at i tillegg til det overordnede ansvaret for læringsmiljøet, nevnes i § 4-3 nevnes en rekke konkrete elementer som skal etterses og det gis konkrete anvisninger om hvordan dette ansvaret skal organiseres. Jeg mener loven så langt gir et godt utgangspunkt for å iverksette et dekkende system for å bevare og utvikle læringsmiljøet.

Naturligvis er det vesentlige forskjeller mellom institusjonene og mellom enheter innad i institusjonene. Fra fagfelt til fagfelt, fra grunnstudier til avansert fordypning og fra teoretiske til praksistunge fagområder må arbeidet med læringsmiljø forankres lokalt. Det er derfor vi har lagt så mye av ansvaret for læringsmiljø til lærestedene. For å stimulere til satsing på læringsmiljøet er det nå lovpålagt at alle institusjoner skal ha et læringsmiljøutvalg (LMU), som rapporterer til styret. Temaet læringsmiljø inngår i den løpende etatsstyringen, og dette gir gode mulighet for dialog om tilstand og resultater og eventuelle tiltak det er behov for. LMUene ble evaluert av Oxford Research på bestilling av KD i 2017/2018. Evalueringen peker på stor variasjon i bruken av ordningen ved forskjellige institusjoner, og i effekten av arbeidet.

I forslaget vises det til arbeidet med revisjon av universitets- og høyskoleloven, og det foreslås å se læringsmiljøarbeidet i sammenheng med dette. Det er jeg enig i, og jeg har merket meg at universitets- og høyskolelovutvalget tydelig har inkludert læringsmiljøspørsmål i sin kunnskapsinnhentning, sist i Innspillsmøte 6. mars om studentrettigheter i Bergen. Det er dermed ingen tvil om at læringsmiljøaspektet tas med i lovarbeidet. Å gjennomføre en egen undersøkelse av læringsmiljøet i UH-sektoren vil lett komme i konflikt med utvalgets stramme tidsplan.

En kartlegging av studentenes læringsmiljø kan tenkes å gi ny innsikt. Jeg er likevel opptatt av at vi allerede nå har en hel del kunnskap som vi må fortsette å følge opp fremover.

• Som nevnt foreslås det at alle studenter skal ha lovfestet tilgang til studentombud ved lærestedene. Dette vil gi muligheter til kunnskapsinnhenting og være et godt utgangspunkt for dialog om utvikling og sikring av et godt læringsmiljø.

• Både SHoT-undersøkelsen, Eurostudent, der SSB er norsk partner, og Studentbarometeret er undersøkelser som gir innsikt i både levekår og læringsmiljø. Disse resultatene vil jeg følge og legge vekt på i utforming av videre politikk.

Jeg mener altså at vi har en del kilder til nyttig informasjon. Jeg vil fortsatt vurdere behovet for å innhente tilstandsdata på området, men vil ikke anbefale en kartlegging som foreslått i denne omgang. En eventuell undersøkelse må vurderes i tilknytning til behandlingen av fremtidige statsbudsjett.