Lagmannsrettens
adgang til å nekte ordinær ankebehandling (ankesiling)
Etter gjeldende rett
foretar lagmannsretten en forhåndsvurdering av om en anke over dom
skal henvises til ankeforhandling, jf. straffeprosessloven § 321,
jf. § 325. Denne foreløpige prøvingen benevnes ofte som «ankesiling»
og finner sted når lagmannsretten har mottatt anken.
Etter straffeprosessloven
§ 321 er ankesakene delt inn i tre grupper etter alvorlighetsgrad.
For de minst alvorlige straffesakene oppstiller straffeprosessloven
en samtykkeordning, jf. § 321 første ledd. Bestemmelsen slår fast
at en anke ikke kan fremmes uten lagmannsrettens samtykke hvis påtalemyndigheten
ikke har påstått og det ikke er idømt annen reaksjon enn bot, inndragning
eller tap av retten til å føre motorvogn mv. Dersom siktede er et
foretak, er det ikke krav om samtykke. Samtykke skal kun gis «når
særlige grunner taler for det». I praksis blir anker i slike saker
sjelden henvist.
I straffesaker hvor
samtykke ikke er påkrevd etter første ledd, er regelen at lagmannsretten
helt eller delvis kan nekte anken fremmet etter en realitetsprøving,
jf. § 321 annet ledd første punktum. En avgjørelse om å nekte anken
fremmet er en realitetsavgjørelse som avslutter saken. Vilkåret
er at rettens medlemmer enstemmig finner det «klart» at anken ikke
vil føre frem. Den ankende part har dermed en betinget rett til
ordinær behandling av anken i lagmannsretten. Selv om lagmannsretten
mener det er klart at anken er utsiktsløs, kan retten likevel velge
å henvise anken. Dette kan særlig være aktuelt hvis anken reiser
viktige prinsipielle spørsmål.
Anker i de mest alvorlige
straffesakene kan ikke nektes fremmet, jf. § 321 tredje ledd første
punktum. Etter bestemmelsen gjelder dette anker som angår straffbare
forhold som kan medføre fengsel i mer enn seks år – såkalte «seksårssaker».
Mangelen på siling innebærer at domfelte har en ubetinget rett på
ordinær behandling av anken. Dette gjelder imidlertid ikke hvis
anken gjelder overtredelse av straffeloven § 274 (grov kroppsskade),
til tross for at strafferammen for dette lovbruddet er fengsel inntil
ti år, jf. tredje ledd annet punktum.
Forslaget i NOU 2016:24,
som har vært på høring, om å fjerne den ubetingede retten til ankebehandling
i seksårssakene, har fått stor oppslutning i høringsrunden.
Departementet mener
i likhet med utvalgets flertall og de fleste høringsinstansene at
tiden er moden for at den ubetingede retten til ankebehandling avskaffes.
Det foreslås at anker i seksårssakene i stedet skal vurderes på grunnlag
av det alminnelige silingskriteriet i straffeprosessloven § 321
annet ledd første punktum.
Etter departementets
syn er det ikke grunn til å bruke tid og ressurser på ordinær ankebehandling
av anker som klart ikke vil føre frem. Flere høringsinstanser har påpekt
at den ubetingede retten til ankebehandling har ført til at det
gjennomføres ankeforhandlinger i saker der det på forhånd er klart
at utfallet vil bli det samme som i tingretten. Dette er ikke fornuftig
ressursbruk. En opphevelse av den ubetingede retten til ankebehandling
vil frigjøre tid og ressurser for domstolene og sakens aktører.
Lagmannsrettene bør fremover i større grad kunne benytte sine ressurser
på straffesaker hvor ordinær ankebehandling har merverdi for å ivareta
rettsikkerheten.
Det er også et viktig
hensyn at forslaget vil bidra til å redusere belastningen for fornærmede.
Forutsatt at lagmannsretten under silingen har forsvarlig grunnlag
for å konstatere at anken klart ikke vil føre frem, vil fornærmede
oppnå en raskere avslutning av saken og bli spart for en ny behandling.
Departementet viser
også til at det har funnet sted en betydelig rettsutvikling gjennom
de krav som i dag stilles til lagmannsrettens begrunnelse for å
nekte anken fremmet, jf. § 321 femte ledd. Begrunnelsesplikten innebærer
at det fremstår som mindre betenkelig å åpne for siling av anker
i de alvorligste straffesakene enn da spørsmålet ble vurdert i forbindelse
med innføringen av to-instansreformen. Partene er dermed gitt en mulighet
til å etterprøve om anken har vært undergitt en reell overprøving.
Lagmannsrettens beslutning kan ankes til Høyesterett, som blant
annet kan vurdere om ankedomstolen har utvist et forsvarlig skjønn,
og om det var forsvarlig å nekte anken fremmet på grunnlag av en
skriftlig og forenklet behandling.
Et ytterligere moment
er at straffeprosessloven § 23 etter endringslov 22. juni 2018 nr.
79 åpner for at eventuelle opptak fra hovedforhandlingen i tingretten
kan spilles av under ankesilingen. Dette gjør det enklere for lagmannsretten
å foreta en full realitetsprøving av den angrepne avgjørelsen. Foreløpig
er det imidlertid kun Nord-Troms tingrett som har tilgjengelig nødvendig opptaksutstyr.