Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Erlend Larsen, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Knut Magne Flølo, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Torleif Hamre, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til enstemmig stortingsvedtak om å lovfeste en plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud for mennesker med demens, og støtter således forslaget i den fremlagte lovproposisjonen. Komiteen viser til at plikten vil gjelde fra 1. januar 2020, og det er derfor viktig at det gjennom 2019 er fokus på å få etablert tilbudet i de kommunene som enda ikke har slike tilbud.

Komiteen viser til at det over flere år har blitt stimulert til etablering av dagaktivitetsplasser for mennesker med demens gjennom tilskudd til etablering og drift. Ved vedtak i fattet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:7 S (2017–2018), jf. Innst. 110 S (2017–2018), ble tilskuddet økt fra 30 til 50 pst. av etablerings- og driftskostnadene. Komiteen viser til at det planlegges at tilskuddet fra 2020 blir innlemmet i rammetilskuddet til kommunen over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Komiteen vil understreke at dagaktivitetstilbud ikke er begrenset til tilbud på dagtid. Aktivitetstilbud kan også tilbys på andre tider av døgnet, både av hensyn til bredden i tilbudet og til behovet for fleksibilitet for de pårørende som får avlastning gjennom ordningen. Komiteen mener det er viktig at aktivitetstilbudet tar hensyn til at mennesker med demens er like forskjellige som alle andre, og at det er et stort aldersspenn på mennesker som er rammet av demens.

Komiteen viser til at det i høringen fremkommer bred støtte for å lovfeste en plikt om å tilby dagaktivitetstilbud til mennesker med demens. Komiteen merker seg imidlertid at det er noen innspill om at en lovfesting vil utfordre det kommunale selvstyret, og noen innspill med bekymring for at en særskilt plikt om tilbud til én bestemt diagnosegruppe kan gå utover andre brukere som også har behov for tilbud om meningsfylte og helsefremmende aktiviteter. Komiteen viser til at enkelte av høringsinstansene mener tilbud om dagaktivitetsplass bør være en individuell rettighet, og ikke bare en plikt på kommunalt nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at de kommunale helse- og omsorgstjenestene ikke er godt nok tilrettelagt for personer med demenssykdom og deres pårørende.

Disse medlemmer mener den nye demensplanen som er varslet, må fortsette arbeidet med opptrapping av dagaktivitetsplasser også etter 2020. Målsettingen er at alle hjemmeboende personer med demens som har behov for et aktivitetstilbud, får tilbud om det. Disse medlemmer mener derfor kommunen må ha løpende oversikt over antall hjemmeboende med demens, og systematisk vurdere behovet for dagaktivitetstilbud.

Disse medlemmer mener at det ikke bør være for skarpt skille mellom demensdiagnose og annen kognitiv svikt, men at funksjonsnivå må være hensyntatt ved tildeling av tjenesten. Disse medlemmer mener at brukerens behov og ønske for tjenesten, samt behovet til pårørende, skal vektlegges i vedtak om dagaktivitetstilbud. Disse medlemmer viser også til at det kan ta lang tid før en demensdiagnose er bekreftet, og at behovet for dagtilbud og avlastning for pårørende kan være til stede også i perioden hvor man er under utredning.

Desse medlemene viser til at det under den raud-grøne regjeringa vart oppretta ei tilskotsordning med øyremerkte tilskot som kommunane kunne søke for å bygge opp dagaktivitetstilbod. Då tilskotet blei oppretta, var det rekna ut eit behov for 9 200 dagaktivitetsplassar. Desse medlemene merkar seg at fram til utgangen av 2018 er berre 3 960 plassar drivne med midlar frå tilskotsordninga. Det er kjent at kommunane i for stor grad ikkje har nytta seg av midlane og tilskotsordninga, og at ei årsak til dette er at finansieringa totalt sett ikkje har vore god nok. Desse medlemene merkar seg at regjeringa i proposisjonen skriv at den øyremerkte tilskotsordninga skal opphøyre frå 2020 og innlemmast i kommuneramma, og at det berre er dei nye plassane i 2019 som får tilskot etter den nye satsen på 50 pst.

Desse medlemene er bekymra for at finansieringa av den kommunale plikta til å tilby dagaktivitetsplassar ikkje er god nok. Desse medlemene sluttar seg ikkje til at tilskotsordninga skal opphøyre, i og med at det på langt nær er oppretta nok dagaktivitetsplassar sett ut frå behovet. Tilskotsordninga bør vidareførast også i dei fyrste åra etter at den kommunale plikta er innført. I tillegg må kommunane fullfinansierast for dei kostnadene ei kommunal plikt til å tilby dagaktivitetsplassar vil utløyse.

Desse medlemene forstår innvendingane mot å lovfeste ei plikt til dagaktivitetsplassar for innbyggjarar med ei spesiell diagnose. Desse medlemene meiner samstundes at dette er ein viktig stad å starte, også sidan demenssjukdom rammar relativt mange, og at aktivitetstilbod har stor effekt ikkje berre for den som har demenssjukdom, men òg for dei pårørande.

På denne bakgrunn vert det fremma følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa vidareføre den øyremerkte tilskotstordninga til oppretting av dagaktivitetsplassar for heimebuande personar med demens inntil det er oppretta eit forsvarleg tilbod av dagaktivitetsplassar i kommunane i tråd med Demensplan 2020.»

«Stortinget ber regjeringa sikre at lovfesting av kommunane si plikt til å tilby dagaktivitetstilbod til heimebuande personar med demens vert fullfinansiert.»

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i 2015 fremma representantforslag for Stortinget om ein forpliktande opptrappingsplan for etablering av dagaktivitetstilbod for heimebuande personar med demens, jf. Dokument 8:53 S (2014–2015) og Innst. 221 S (2014–2015). Senterpartiet fremma i representantforslaget også forslag om å endre helse- og omsorgstenestelova slik at det blei fastsatt ei plikt for kommunar til å tilby dagaktivitetstilbod for heimebuande personar med demens. Ein føreslo i tillegg å endre tilskotsordninga slik at kommunane sin del av dei totale utgiftene vart redusert, minimum til 50 pst. Det vart også fremma forslag om å be regjeringa sørge for at fylkesmennene systematisk og aktivt informerer kommunane om tilskotsordninga og om det mangfald av moglegheiter som finst for innretting av dagaktivitetstilbod. Forslaget om å fastsette ei plikt for kommunane til å tilby dagaktivitetstilbod fekk fleirtal, likeså forslaget om at fylkesmennene aktivt skal informere kommunane om tilskotsordninga. Forslag om å styrke den statlege tilskotsordninga fekk fleirtal ved behandling av eit nytt representantforslag frå Senterpartiet om dette i 2018, jamfør Dokument 8:7 S (2017–2018) og Innst. 110 S (2017–2018). Denne medlemen støttar ut frå dette regjeringas forslag til endringar i helse- og omsorgstenestelova.