Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Bård Hoksrud og Jan Steinar Engeli Johansen, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at klima- og miljøminister Ola Elvestuen har uttalt seg om representantforslaget i brev av 30. april 2019 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen er i gang med å utarbeide en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi.

Flertallet mener det er viktig at særavgifter innrettes på en slik måte at avgrensningen av avgiftsplikten er klar, men også at det skal være praktisk håndterbart. Det fremstår ikke realistisk å skulle differensiere avgifter på varer ut ifra hvilket materielt fotavtrykk det har.

Flertallet viser til at for en miljøavgift skal være effektiv, bør den rettes direkte mot det problemet det er ønskelig å løse. Det meste av klær, sko, verktøy, sports- og turutstyr og andre forbruksgoder, som er egnet for deling, er produsert i andre land enn Norge. Flertallet mener derfor Norge vil ha liten påvirkningskraft utover forbrukernes mulighet til å selv velge miljøvennlig.

Flertallet viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2017 beskrev hvordan en omlegging fra grunnavgift på engangsemballasje til differensiert materialavgift både ville føre til administrative kostnader, og at det er tvilsomt at det vil ha klima- eller miljøeffekter av betydning.

Flertallet mener forslaget om hjemmel for kommunal ressursavgift på uttak av mineraler vil innskrenke stortingets beskatningsrett, at dette vil sørge for at ikke alle innbyggerne får nyte godt av naturressurser, og at en bruttoavgift ikke vil ta hensyn til lønnsomhet.

Flertallet viser til at merverdiavgiften er ment for å skaffe staten inntekter, og at det derfor ikke bør finnes for mange unntak, og at tiltak heller bør støttes på statsbudsjettets utgiftsside. Flertallet mener også det er viktig at ikke merverdiavgiftssystemet blir for uoversiktlig og byråkratisk.

Flertallet mener det er viktig at man som forbruker enkelt skal kunne velge miljøvennlig og støtter derfor regjeringen i arbeidet med å skulle styrke internasjonale miljømerkeordninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal foreslå hvordan det materielle forbruket kan reduseres, innenfor en fordelingsmessig og sosial profil, hvor blant annet avgifter, opprettelse av flere utlånsordninger for forbrukervarer som egner seg for utlån, styrking av forbrukerkjøpsloven, og systemer for gjenbruk og resirkulering ses i sammenheng og bidra til lavere forbruk.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillers intensjon om et høyt ambisjonsnivå i miljøpolitikken, om å legge til rette for en mer bærekraftig forvaltning av naturressursene og en grønn utvikling.

Begrepet bærekraftig utvikling, ble lansert i rapporten «Vår felles framtid fra 1987» fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling som ble ledet av Gro Harlem Brundtland. Kommisjonen hadde som oppgave å bidra til å løse både fattigdoms- og miljøproblemer. Rapporten bidro til å endre måten verden tenker om miljø- og utviklingsspørsmål.

Disse medlemmer viser til at FN siden 1987 har satt bærekraft og tiltak mot klimaendringer og fattigdom på dagsordenen og i 2015 ble FNs bærekraftmål vedtatt. Disse målene har lagt grunnlaget for en ny forståelse for hvordan økonomisk vekst, fordeling og miljø påvirker hverandre og må sees i sammenheng. Det må finnes løsninger som balanserer behovet for økonomisk vekst med belastningen på miljøet, og det må finnes mekanismer for en bedre fordeling av ressursene og gevinstene av økonomisk vekst.

FN-målene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Det handler med andre ord om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.

Disse medlemmer viser til at det i 2016 ble lagt fram en rapport som oppsummerer hvordan de nasjonale politiske prioriteringer og utfordringer er fulgt opp. Rapporten viser etter disse medlemmers mening at vi ikke på langt nær er i mål i bærekraftsmålene.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av «Avfall som ressurs, om avfallspolitikk og sirkulær økonomi» (Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018)), hvor det i innstillingen pekes på en rekke utfordringer vi står overfor. Derfor haster det med tiltak på alle områder som vil kunne bidra til bærekraftig forbruk og produksjon, slik forslagsstiller også tar opp i sitt forslag.

Disse medlemmer viser til at en sirkulærøkonomisk modell innebærer endringer langs hele verdikjeden, fra produktdesign til produksjonsmåter, logistikk, eierskap og distribusjon. Vi trenger dermed en helhetlig tilnærming til hele varekretsløpet for å legge til rette for en effektiv utnyttelse av ressursene, og hvor avfall er siste stopp. Da en sirkulær økonomiutvikling skjer primært i næringslivet, er det viktig at myndighetene bidrar og tilrettelegger på flere arenaer og avklarer de langsiktige utfordringene. Å etablere lønnsomhet i industrien for varer av gjenvunne materialer er nødvendig for at en sirkulær økonomi kan realiseres.

Disse medlemmer påpeker at behovet for mineraler er økende i verden, fordi befolkningsvekst, velstands- og teknologiutvikling skaper et stadig voksende mineralmarked. Industrien er avhengig av råstoffer som er produsert på en bærekraftig måte. Disse medlemmer påpeker at dette er noe den norske mineralnæringen kan tilby. Som et ledende land på miljøinnovasjon og klimatiltak bør vi også bidra til at de mineralene som er nødvendig for å gjennomføre et klimaløft, blir tilgjengelige og produsert på en bærekraftig måte. Disse medlemmer fremhever at Norge har lang erfaring med naturressursforvaltning, og at vi har et av verdens strengeste miljø- og HMS-regelverk samt høy kompetanse i befolkningen. Det trengs ennå kartlegging av mineralressursene i deler av landet og ikke minst på kontinentalsokkelen. Mineralnæringen kan tilby langsiktige, lønnsomme, private industriarbeidsplasser med solid distriktsforankring.

Disse medlemmer presiserer at en grønn omstilling betinger at Europa sikres langsiktig og miljøvennlig tilgang til mineralske råstoffer. Norge kan ta en viktig rolle i denne utviklingen. Disse medlemmer registrerer at det i praksis er vanskelig å få de nødvendige tillatelsene, og at det tar svært lang tid fra en mulighet identifiseres til et prosjekt realiseres. Disse medlemmer mener det er behov for å gå gjennom myndighetsbehandlingen av gruvevirksomhet slik at flere prosjekter kan realiseres raskere. Disse medlemmer mener det er viktig å utvikle norsk mineralnæring på en framtidsrettet og bærekraftig måte. For å få dette til er det viktig at offentlig saksbehandling skjer på en måte som belyser alle forhold ved tiltakene, og som sikrer at alle parter i saken kommer til orde. Lokale myndigheters syn må høres, og deres synspunkt skal veie tungt. Kartlegging og utnytting av mulige verdifulle mineraler på havbunnen er en ny næring med store muligheter. Disse medlemmer minner om at Norge og Europa for øvrig importerer svært mye av de mineralene som brukes som råstoffer til eksempelvis solceller, elbiler, vindmøller og nanoteknologi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at rammebetingelsene i overgangen fra lineær til sirkulærøkonomi må innrettes slik at de fremmer lønnsomhet og et godt samarbeid på tvers av bransjer. Derfor må sirkulærøkonomien innrettes for å fremme sirkulær aktivitet og innovasjon i bredden av økonomien, og det må speiles i skatte- og avgiftssystemet og gjennom pris på uttak av jomfruelige naturressurser. Et system som legger til rette for at ressursene kan gjenbrukes uten av de belaster naturen og legger beslag på nye ressurser, vil gjøre sirkulære løsninger mer lønnsomme i alle ledd av verdikjeden og bidra til teknologiutvikling og arbeidsplasser samtidig som det gir miljøgevinst.

Disse medlemmer mener intensjonene bak mange av forslagene som legges fram i representantforslaget er gode, men samtidig av en slik karakter at det vil være krevende å finne operative kriterier for å gjennomføre. Disse medlemmer finner derfor ikke grunnlag for å støtte forslagene i denne sammenhengen.

Disse medlemmer viser til forslagsstillers forslag 3 om å be regjeringen innføre ny miljøavgift på klær, sko, verktøy, sports- og turutstyr og andre forbruksgoder som har høyt miljøavtrykk, og som er egnet for deling og utleie, i revidert nasjonalbudsjett 2019. Disse medlemmer viser til at et slikt forslag krever mer utredning, samt at revidert nasjonalbudsjett allerede har blitt lagt fram. Det er likevel viktig å få utredet ulike måter å redusere det samlede forbruket til et bærekraftig nivå.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å erstatte dagens emballasjeavgift med en differensiert materialavgift som premierer bruk av fornybare og resirkulerte materialer.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en hjemmel for en kommunal ressursavgift på uttak av mineraler.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forby produkter med innebygd planlagt foreldelse, slik at det blir umulig å bevisst bygge inn mekanismer og egenskaper i produkter og varer som gjør at de får forkortet livsløp.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan Norge kan bli best på ressurseffektivitet i OECD innen 2030, med overordnet mål om å redusere det materielle fotavtrykket til åtte tonn per person i 2050, samtidig som vi opprettholder og øker livskvaliteten. Planen skal inneholde et tiltaksprogram som revideres hvert tredje år.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en avgift differensiert etter ulike varer og tjenesters materielle fotavtrykk kan innrettes og implementeres.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå innføring av en rett til å reparere, og jobbe for at denne retten gjelder alle varer som importeres til Norge, og stille krav til at produkter kan gjenvinnes.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre et forbud mot tilgift i markedsføring, slik at det for eksempel ikke blir mulig å tilby kunder en gratis sykkel dersom de kjøper vaskemaskin eller ny flatskjerm.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om Urban Mining, som kartlegger hvor stort potensialet er for økt gjenvinning av metaller i Norge, og foreslå tiltak for å gjenvinne mineraler og metaller som ikke er i bruk.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag til endringer i naturressurslovgivningen for å sikre at denne ivaretar miljøhensyn og krav til en bærekraftig ressursforvaltning.»

«Stortinget ber regjeringen om å utrede og foreslå en ordning hvor varer og tjenester skal ha en varedeklarasjon som tallfester klimagassutslipp og ressursforbruk slik at forbrukerne blir i stand til å ta miljøvennlige valg.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil bemerke at flere av forslagene er vage og upresist formulert, og at dette gjør det krevende å støtte dem all den tid konsekvensene kan være vanskelige eller umulige å overskue. Dette til tross for at intensjonene bak forslagene er de beste. Disse medlemmer mener likevel at forslagene 4, 5 og 10 i representantforslaget kan støttes, og gir derfor sin tilslutning til disse forslagene. I tillegg ønsker disse medlemmer å uttrykke særlig sympati for intensjonene i forslag 8 i representantforslaget. Disse medlemmer mener imidlertid at forslaget bør utredes først.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede nærmere om det kan stilles krav om at produkter som importeres til Norge, må kunne repareres eller gjenvinnes samt foreslå hvordan et slikt krav kan håndheves.»

Disse medlemmer ønsker for øvrig å knytte noen kommentarer til egen tilslutning til forslag 5 i representantforslaget. Disse medlemmer ønsker å tilrettelegge for mineralnæringen i Norge og mener at et viktig element i en god mineralpolitikk er å gi lokalsamfunnene noe tilbake for å stille naturressurser til disposisjon for fellesskapet. Disse medlemmer mener at det å gi kommunene hjemmel til å velge å kreve inn en mineralavgift kan være et viktig bidrag til å styrke både mineralnæringen og norske kommuner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at verden står overfor en klima- og miljøkrise hvor store områder etter hvert kan bli helt ubeboelige, og med en enorm utryddelse av planter og dyr som følger av den. Det skjer rett foran øynene våre, og er faglig dokumentert gjennom blant annet FNs klimapanel og FNs naturpanel, som la frem sin rapport om natur og artsmangfoldet den 6. mai 2019. Disse medlemmer viser til at miljøkrisen blir stadig mer synlig. Med mer kunnskap om naturen, har det blitt stadig mer tydelig at vi ikke kan fortsette å ødelegge vårt eget ressursgrunnlag. Disse medlemmer viser til at verdens bestand av insekter har gått kraftig ned. Professor Anne Sverdrup-Thygeson ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har i avisa The Guardian omtalt insekter som «limet i naturen», og advarer om at på et tidspunkt kan naturens naturlige funksjoner rakne med enorme konsekvenser for både natur og mennesker. Å bevare naturmangfoldet handler også om å sikre at jorden er beboelig for mennesker.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne merverdiavgiften helt på gjenbruk og reparasjon av forbrukerelektronikk, hvite- og brunevarer, møbler, klær og sko og på deler som trengs til reparasjonen.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2020 foreslå at det settes av midler til kommuner for etablering av delingsordninger for verktøy, sports- og turutstyr og andre produkter som er egnet for deling.»

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding som følger opp tilrådningen fra FNs internasjonale naturpanel om hvordan vi skal fjerne koblingen mellom et godt, meningsfylt liv og stadig økende materielt forbruk som ødelegger natur og miljø og truer menneskehetens velferd.»

Disse medlemmer viser til at alvoret i klimakrisen har begynt å sige inn hos mange. De unge tar til gatene for å gjøre det klart for beslutningstakerne at de ønsker en langt mer radikal klimapolitikk. Samtidig har FNs internasjonale naturpanel lagt frem en ny rapport, som gir grunn til å slå alarm på vegne av naturen. Rapporten viser blant annet at opp mot en million arter er truet av utryddelse, at 75 pst. av landarealet på jorda er «vesentlig endret» av menneskelig aktivitet, at 66 pst. av havområdene påvirkes i stadig sterkere grad, at 85 pst. av verdens våtmarker er tapt, og at det globale materielle forbruket har vokst med 15 pst. per capita siden 1980.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag 145 S (2018–2019) fra Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen, Katrine Boel Gregussen, Eirik Faret Sakariassen og Lars Haltbrekken om å erklære klimakrisen som en nasjonal nødssituasjon.

Dette medlem peker på at uttaket av naturressurser, i form av biomasse, fossilt drivstoff, metaller og mineraler, må være innenfor naturens tålegrenser. Hvis vi fortsetter som i dag, vil vi uunngåelig nå et punkt der ressursene er uttømt og naturen har mistet sin evne til å fungere som system og produsere goder for oss mennesker. Et eksempel på dette er den helt avgjørende funksjonen insekter har for matproduksjon gjennom blant annet jordforbedring og pollinering. Dette medlem mener derfor det er helt nødvendig med kraftfulle grep for å bevare vår sivilisasjon som vi kjenner den.

Dette medlem viser til at selv om Norge er et lite land i verden, har det stor betydning hva vi gjør her. Ved å gå foran kan vi både inspirere andre land til handling, og være i forkant med de nødvendige teknologiske og samfunnsmessige endringene. Det er behov for et økonomisk system som fungerer innenfor naturens tålegrenser. Behovet for bærekraftige løsninger og teknologi vil øke i årene som kommer, og norsk næringsliv har mulighet til å være en del av løsningen globalt.

Dette medlem mener på denne bakgrunn det er viktig å utrede hvordan samfunnet kan redusere det samlede forbruket til et bærekraftig nivå.

Dette medlem viser til forslag 6 i representantforslaget, og peker på at merverdiavgiftens funksjon er å finansiere statens utgifter, inkludert investeringer og utgifter til å bevare naturmangfold og kutte klimagassutslipp. Dette medlem viser videre til at merverdiavgiften bør utformes på en så enkel måte som mulig, for å sikre hensynene til økonomisk effektivitet. Innføring av unntak og differensierte satser vil på sikt kunne undergrave merverdiavgiften på andre områder. Dette medlem mener på denne bakgrunn at merverdiavgiften er et dårlig egnet virkemiddel for å oppnå andre formål enn å sikre inntekter til fellesskapet. Dette medlem vil samtidig peke på at det finnes en rekke miljøavgifter på utslipp av klimagasser og miljøgifter, som ideelt sett skal gjenspeile samfunnets kostnader ved forurensing. Dette medlem mener det er nødvendig å både øke flere av dagens miljøavgifter, særlig for klimagasser, og å gjøre et arbeid for å forbedre avgiftssystemet, for eksempel med mer treffsikre avgifter på plastemballasje. Dette medlem går på denne bakgrunn mot forslagene som omhandler differensiering av merverdiavgiften.

Dette medlem viser for øvrig til behandlingen av Meld. St. 45 (2016–2017) «Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi» og merknadene i Innst. 127 S (2017–2018).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at naturpanelets rapport slår ettertrykkelig fast at veksten i materielt forbruk er en av de viktigste driverne bak disse naturødeleggelsene. Miljødirektoratet viser i sin omtale av rapporten til at det er behov for at beslutningstakerne raskt forbedrer eksisterende politiske virkemidler for og tar modige avgjørelser om omfattende endringer. Miljødirektoratet viser til at det er sentralt å endre og redusere forbruket for å sikre bærekraft og sosial rettferdighet. FNs internasjonale naturpanel tar til orde for det som har vært en av grunnpilarene i Miljøpartiet De Grønnes politikk, nemlig at det er nødvendig med en holdningsendring i synet på hva som er et godt, meningsfullt liv. Koblingen mellom et godt, meningsfylt liv og stadig økende materielt forbruk må fjernes, går det frem av Miljødirektoratets omtale av rapporten.

Dette medlem viser til at virkemidlene som skisseres i naturpanelets rapport for å stanse artsutryddelsen er i tråd med de forslag som fremmes i dette representantforslaget, blant annet at kostnadene ved å forurense må inn i lovverk og forskrifter, at vi må minimere materialutvinning og avfall, og at vi må fordele godene rettferdig.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2020 foreslå å innføre en ny miljøavgift på klær, sko, verktøy, sports- og turutstyr og andre forbruksgoder som har høyt miljøavtrykk, og som er egnet for deling og utleie.»