Søk

Innhold

5. Samling av mediestøtten

5.1 Sammendrag

Mediestøtta på statsbudsjettet er delt inn i fem ulike tilskotsordningar som Medietilsynet forvaltar etter føresegner frå Kulturdepartementet. Dette gjeld ordningane for produksjonstilskot, innovasjons- og utviklingsprosjekt, tilskot til lokale lyd- og biletmedium, tilskot til samiske aviser og distribusjonstilskot til avisene i Finnmark. I tillegg vedtek Stortinget kvart år nivået på kringkastingsavgifta som NRK krev inn, og som utgjer størstedelen av dei samla inntektene til NRK. Overføringa av inntektene frå kringkastingsavgifta til NRK blir ikkje førte på statsbudsjettet i dag. Departementet har også ein avtale med TV 2 om kompensasjon for meirutgifter i samband med eit allmennkringkastaroppdrag som skal gjelde fram til 2023.

Kapittelet inneheld ei vurdering av samlinga av den direkte mediestøtta og tiltak som kan styrkje prinsippet om armlengds avstand i mediepolitikken, jf. mellom anna regjeringa si politiske plattform, der det heiter at all mediestøtte skal samlast i éi ordning. Regjeringa konkluderer med at mediestøtta bør forvaltast med større armlengds avstand, og legg fram ein modell for samla mediestøtte med følgjande hovudelement: Det vil bli etablert faste, langsiktige økonomiske rammer for mediestøtta gjennom eit system med styringssignal. Det vil skje ved at Kulturdepartementet året etter stortingsval legg fram ein budsjettproposisjon om dei økonomiske rammene for høvesvis NRK og den direkte mediestøtta med forslag til fireårige styringssignal. På grunnlag av budsjettproposisjonen vil regjeringa foreslå at Stortinget fattar romartalsvedtak for dei årlege økonomiske rammene til høvesvis NRK og den direkte mediestøtta for desse fire åra. Dersom Stortinget fattar eit slikt vedtak, vil det ha som konsekvens at Stortinget forpliktar seg ut over det enkelte budsjettår. Dette vil styrkje uavhengigheita og føreseielegheita for mottakarane.

Vidare skal det etablerast eit uavhengig råd – Mediestøtterådet. Rådet får kompetanse til å fastsetje føresegner for ordningane og ansvar for å fordele midlar mellom dei ulike tilskotsordningane som utgjer den direkte mediestøtta. Budsjettproposisjonen med forslag til styringssignal vil òg innehalde framlegg om overordna politiske føringar for Mediestøtterådets verksemd. Medietilsynet skal vere sekretariat for rådet og stå for utbetaling av midlar til mottakarane. Dei nærmare detaljane i modellen må greiast ut. Regjeringa vil leggje fram ein lovproposisjon med forslag til formelle rammer for Mediestøtterådet og lovfesting av ordninga med styringssignal. Mediestøtterådet kan tidligast vere i verksemd frå 2021.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen deler målet om å samle all mediestøtte i en ordning, men registrerer at det i realiteten blir tre ordninger som vil forvaltes: finansieringen av NRK, støtte til kommersiell allmennkringkaster og produksjonsstøtten/støtten til innovasjon og utvikling/tilskudd til samiske aviser/tilskudd til lokale lyd- og bildemedier. Omleggingen vil i langt større grad bidra til at disse kan sees i sammenheng.

Komiteen verdsetter intensjonene om at prinsippet om armlengdes avstand styrkes videre. Det vil kunne bidra til økt tillitt til systemet.

Komiteen slutter seg til at det etableres faste langsiktige rammer for mediestøtten gjennom et system med styringssignal. I praksis vil dette innebære at de økonomiske rammene for NRK og den direkte pressestøtten behandles av Stortinget hvert fjerde år, og at den justeres i perioden med lønns- og prisvekst, for NRK fratrukket 0,5 pst. Komiteen merker seg at flere av instansene som var på komiteens høring 6. mai 2019, mente omleggingen burde innbefatte at det underveis i perioden blir gjennomført en rapportering eller evaluering for Stortinget. Dette vil også kunne sikre at Stortinget behandler medienes situasjon oftere enn hvert fjerde år. Komiteen oppfordrer regjeringen til å vurdere dette, for eksempel ved å etablere en mediepolitisk redegjørelse for Stortinget midtveis i hver stortingsperiode.

Etablering av mediestøtteråd

Komiteen merker seg at meldingen legger opp til å etablere et mediestøtteråd for å styrke prinsippet om armlengdes avstand. Rådet skal ha ansvar for den direkte mediestøtten. De nærmere organisatoriske og regulatoriske rammene for mediestøtterådet vil bli utredet. Forslag til lov om rådet vil bli sendt på høring etter at Stortinget har behandlet denne meldingen. Mediestøtterådet kan tidligst være i aktivitet i 2021.

Komiteen merker seg at en overvekt av instansene som var på komiteens høring 6. mai 2019, var skeptiske til etableringen av rådet. Flere påpekte at dagens ordning fungerer godt, mens andre mente dette ville innebære mye makt på få personer og at det ville bli utfordringer knyttet til legitimitet. Med bakgrunn i dette vil komiteen oppfordre regjeringen til å gjøre rede for, og vurdere nærmere, hvilken myndighet som bør delegeres fra storting og regjering i arbeidet med de organisatoriske og regulatoriske rammene for rådet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke opprettelsen av et mediestøtteråd. Slik regjeringen har lagt det opp, skal dette utvalget ta stilling til spørsmål som i høyeste grad er politiske. Denne ordningen åpner også for økt bruk av skjønn og mindre forutsigbare objektive ordninger. Dagens system hvor politiske organer fordeler støtten mellom ulike ordninger, og Medietilsynet fordeler støtten på basis av objektive kriterier, er en bedre ordning. Disse medlemmer registrerer at regjeringen sammenligner det foreslåtte mediestøtterådet med Kulturrådet, men mener det er flere vesentlige forskjeller. For det første er også kulturmidlenes hovedfordeling mellom ulike deler av kulturlivet politisk bestemt, mens man i regjeringens forslag lar medierådet foreta denne. For det andre foretar man i Kulturrådet store faglige skjønnsmessige vurderinger, noe som ikke har vært systemet i fordelingen av mediestøtten. Disse medlemmer viser også til at bransjen har vært svært kritiske til forslaget, som at forslaget vil kunne innebære mer byråkrati.

Disse medlemmer viser til at regjeringens foreslåtte medieråd skal være et uavhengig råd som forvalter pressestøtteordningene innenfor mål satt av Stortinget. Disse medlemmer viser til at medieaktørene som deltok på høring var svært kritiske til et slikt råd, fordi de frykter at dette vil være en maktkonsentrasjon med svært lite gjennomsiktighet. Disse medlemmer deler denne bekymringen, og merker seg også at det vil være vanskelig å finne kompetente medlemmer som samtidig er uten bindinger som kan skape tvil om habilitet.

Videre er disse medlemmer bekymret for at et slikt råd er en modell for ansvarsfraskrivelse. Mediepolitikken bør fortsatt være politisk styrt, og ordningene må være så objektive og regelstyrte og prosessene så åpne at det ikke er noen tvil om hvilke kriterier som utlyser støtte.

Forrige kapittel
Neste kapittel