Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Bård Hoksrud og Jan Steinar Engeli Johansen, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Solveig Skaugvoll Foss, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at EØS-komiteens beslutning nr. 79/2019 og nr. 78/2019 av 29. mars 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/36/EU (CRD IV) og forordning 575/2013/EU (CRR), og direktiv 2014/65/EU (MiFID II) og forordning 600/2014/EU (MiFIR), krever samtykke fra Stortinget på grunnlag av Grunnloven § 26 annet ledd, jf. EØS-avtalen art. 103. Komiteen har forelagt innstillingsutkastet for utenriks- og forsvarskomiteen, som i brev av 3. juni 2019 opplyste at den slutter seg til finanskomiteens utkast til innstilling, og at utenrikskomiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, ikke har ytterligere merknader.

Utenriks- og forsvarskomiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag i saken:

«Stortinget ber regjeringa utan å vente på EØS-innlemming av CRR og CRD IV ta nødvendige skritt slik at SMB-rabatten i kapitaldekningskrava kan verte innført og Basel I-golvet, som var meint som ein overgangsregel i kapitaldekningsregelverket, kan verte fjerna så snart som råd og helst omgåande.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner at det ikkje er i norske interesser å innlemme det aktuelle EU-regelverket i EØS-avtalen på det noverande tidspunktet. Desse medlemene støttar difor ikkje regjeringa sitt framlegg.

Desse medlemene vil ikkje gje samtykke til innlemming av MiFIR i EØS-avtalen no fordi ei slik innlemming vil innebere suverenitetsavståing, og det er heller ikkje avklart om ei slik innlemming vil innebere suverenitetsavståing som er meir enn «lite inngripande». Desse medlemene meiner at lovavdelinga må avklare dette før det er forsvarleg for Stortinget å fatte avgjerd i saka. Fram til dette er klarlagt, krev desse medlemene at EØS-komiteen si avgjerd om å innlemme MiFIR i EØS-avtalen vert oppheva eller suspendert. Desse medlemene peiker på at særleg artiklane 40, 41, 42 45, 46 og 47 er problematiske med tanke på norsk suverenitet. Å implementere MiFIR i EØS-avtalen inneber å implementere heimlar for å treffe vedtak i EU sitt finanstilsynssystem, jf. Prop. 100 S (2015–2016). Desse medlemene viser til at Senterpartiet røysta imot å underordne norsk finanstilsyn EUs finanstilsynssystem, jf. merknader i Innst. 382 S (2015–2016). Raudt var ikkje representert på Stortinget den gongen.

Desse medlemene vil heller ikkje gje samtykke til innlemming av CRR og CRD IV i EØS-avtalen no fordi Stortinget først må få høve til å vurdere naudsynte endringar i norsk lov som fylgje av ei slik innlemming. Desse medlemene meiner at det ikkje er trong for å oppheve eller suspendere EØS-komiteen sitt vedtak for desse regelverka, men at Stortinget må avvente med å gje eit eventuelt samtykke fram til etter at lovendringane er behandla.

Desse medlemene vil ikkje gje samtykke til innlemming av MiFID II i EØS-avtalen no som fylgje av at det er naturleg å sjå eit slikt samtykke i samanheng med samtykke til innlemming av MiFIR, CRR og CRD IV. Desse medlemene meiner at det ikkje er trong for å oppheve eller suspendere EØS-komiteen sitt vedtak for dette regelverket, men at Stortinget må vente med å gje eit eventuelt samtykke til saka er betre opplyst.

Desse medlemene vil på generelt grunnlag gjere det klart at forarbeida til regjeringa i desse sakene ikkje er tilstrekkeleg til at Stortinget på ansvarleg vis kan fatte avgjerd. Det er høgst uklart kva fylgjer ei innlemming av dei fire regelverka kan få for norsk suverenitet og handlingsrom på finansområdet, særleg på lang sikt. Desse medlemene viser til at regelverka kvar for seg er omfattande, men at dei til saman representerer ei massiv bandlegging av norsk handlingsrom på finansområdet som kan vere større enn summen av det einskilte regelverket.

Desse medlemene fremjar fylgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med ei vurdering frå lovavdelinga i Justis- og beredskapsdepartementet av om MiFIR inneber suverenitetsavståing til EU eller ESA som er meir enn ‘lite inngripande’.»

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med ein proposisjon med naudsynte lovendringar som fylgje av eventuell EØS-innlemming av CRR- og CRD IV-regelverket.»

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med ein ny proposisjon om samtykke til innlemming av regelverka MiFIR, CRR, CRD IV og MiFID II i EØS-avtalen, der det (1) er gjeve ein grundig kost–nytte-analyse av slik innlemming ut frå norske interesser, (2) er gjort greie for norsk suverenitet og handlingsrom på kort og lang sikt ved innlemming av kvart av regelverka og av regelverka samla og (3) er gjeve EØS-tilpassingar som sikrar norsk suverenitet.»

Desse medlemene viser til at ein slik proposisjon må kome i etterkant av at vurderinga frå lovavdelinga er klar, og etter at Stortinget har behandla naudsynte regelverkendringar som fylgje av ei eventuell innlemming av CRR og CRD IV i EØS-avtalen.

Desse medlemene presiserer at dei er positive til og har røysta for dei delane av det aktuelle regelverket som allereie er implementerte i norsk lov. Desse medlemene meiner det er riktig at ein frå norsk side i likskap med EU har valt å ha eit regelverk som er i tråd med internasjonale standardar på dette området. Det er likevel langt frå ei slik vurdering til å meine at EU eller ESA skal ha suverenitet og makt over Noreg og norske personar og bedrifter på dette området. Desse medlemene ber regjeringa i første omgang om å få fakta på bordet, og samstundes ber desse medlemene om at regjeringa sikrar norsk suverenitet gjennom EØS-tilpassingar i forhandling med EU. Desse medlemene presiserer at norsk finansnæring sine behov må ivaretakast, og at regjeringa og departementet må ha god dialog med bransjen for å sikre forsvarleg framdrift av regelverksarbeidet.

Desse medlemene meiner det er uforsvarleg for Stortinget å fatte ei avgjerd om samtykke til EØS-innlemming i desse sakene på det faktagrunnlaget regjeringa her legg fram.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet viser til framlegget frå utanriks- og forsvarskomiteen sitt medlem frå Senterpartiet, og fremjar fylgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa utan å vente på EØS-innlemming av CRR og CRD IV ta nødvendige skritt slik at SMB-rabatten i kapitaldekningskrava kan verte innført, og slik at Basel I-golvet, som var meint som ein overgangsregel i kapitaldekningsregelverket, kan verte fjerna så snart som råd og helst omgåande.»