Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Grethe Andersen, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og uavhengig representant, Ulf Leirstein, viser til Melding for året 2018 fra Sivilombudsmannen om forebygging av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved frihetsberøvelse, Dokument 4:1 (2018–2019).

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse ble opprettet våren 2014 som følge av at Norge vedtok å slutte seg til tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT) i mai 2013.

Komiteen viser til at FNs torturkonvensjon slår fast at tortur og umenneskelig behandling er absolutt forbudt, og at dette forbudet aldri kan fravikes. Som følge av at Norge har sluttet seg til konvensjonen, er vi forpliktet til å forby, forebygge og straffeforfølge all bruk av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Land som er tilsluttet tilleggsprotokollen, er forpliktet til å etablere nasjonale forebyggingsorganer som gir anbefalinger i arbeidet for å forhindre tortur og umenneskelig behandling. Komiteen mener det er positivt at Sivilombudsmannen har fått denne rollen, og understreker viktigheten av at forebyggingsarbeidet skjer i et organ som er uavhengig av myndighetene og har tilstrekkelige ressurser og kompetanse.

Komiteen merker seg at Sivilombudsmannens forebyggingsenhet i 2018 har hatt et aktivt år, blant annet med elleve besøk til institusjoner der mennesker er fratatt friheten.

I årsmeldingen løftes det fram at FNs torturkomité (CAT) i en høring i Genève om Norges oppfølging av FNs torturkonvensjon problematiserte blant annet bruken av isolasjon i norske fengsler. Torturkomiteen mente at isolasjon av innsatte med store psykiske helseutfordringer er i strid med menneskerettslige standarder og burde avskaffes. Sivilombudsmannen skal særlig prioritere isolasjon i arbeidet for 2019. Komiteen mener dette er en viktig prioritering.

Torturkomiteen pekte også på omfanget av bruk av tvangsmidler og annen tvang i psykisk helsevern som urovekkende. Behandlingen av internerte på Politiets utlendingsinternat på Trandum ble også kritisert. Komiteen vil understreke viktigheten av at regjeringen følger opp anbefalingene fra FNs torturkomité.

Sivilombudsmannen hadde også en sentral rolle i forbindelse med at Den europeiske torturforebyggingskomité (CPT) besøkte Norge i juni 2018. Rapporten fra besøket vil komme i 2019. Komiteen mener det blir viktig at myndighetene følger opp denne nøye når den kommer, og deler Sivilombudsmannens vurdering av at det er både nyttig og viktig at det jevnlig blir rettet et internasjonalt blikk mot Norge for å redusere sannsynligheten for at mennesker som er fratatt friheten her i landet, blir utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling.

I 2018 publiserte også Sivilombudsmannens forebyggingsenhet rapporten «Skjerming i psykisk helsevern – risiko for umenneskelig behandling». Forebyggingsenhetens 12 besøk til sykehus gjennom perioden fra 2015 til 2018 har dokumentert at skjerming ofte oppleves som isolasjon eller avstraffelse, med store inngrep i pasientenes selvbestemmelse, bevegelsesfrihet og tilgang til meningsfull sosial kontakt. Norge er et av få land som har en egen tvangsbestemmelse om skjerming. Kartlegging tyder på at bruken av skjerming har økt markant i perioden fra 2001 til 2016. Komiteen er bekymret over forebyggingsenhetens funn og deler Sivilombudsmannens anbefalinger for å forebygge den risiko for umenneskelig og nedverdigende behandling som skjerming skaper.

Komiteen deler Sivilombudsmannens bekymring over bruken av rutinemessig tvang ved barnevernsinstitusjoner som ikke er i tråd med barns rettigheter. Ved flere av institusjonene har det vært en uklar forståelse av lovverket, noe som i enkelttilfeller har ført til lovbrudd og stor risiko for integritetskrenkelser. Komiteen forventer at regjeringen følger opp dette for å sikre at barn ved barnevernsinstitusjoner får sine rettigheter ivaretatt.

Komiteen mener det er svært positivt at forebyggingsenheten opplever at forebyggingsarbeidet nytter og bidrar til læring og endring.