Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Linda C. Hofstad Helleland, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Nancy
P. Anti og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig
Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 117 S (2018–2019)
Endringer i statsbudsjettet 2019 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen
2019/2020) m.m. Proposisjonen omhandler Reindriftsavtalen 2019/2020,
inngått mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL)
26. februar 2019.
Komiteen ser det som positivt
at det gjennom forhandlinger ble oppnådd enighet mellom partene. Det
vises til at rammen for Reindriftsavtalen 2018/2019 er på 136,1
mill. kroner, en økning på 13 mill. kroner sammenlignet med inneværende
avtale.
Komiteen viser til at reindriftsavtalen
og reindriftsloven er de viktigste redskapene for å følge opp målene
og retningslinjene i reindriftspolitikken. Komiteen viser videre til
Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter.
Denne stortingsmeldingen om reindriftspolitikken er den første meldingen
om reindrift på 25 år.
Komiteen merker seg at reindriftsavtalen
viderefører arbeidet for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell,
markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv,
og påpeker viktigheten av at økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft
er likestilt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
er enige i at tilskuddsordningene som styrker økt produksjon og
omsetning, skal prioriteres, og at det legges til rette for de reineierne
som har reindrift som hovednæring.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at den dreining som har vært av virkemidlene, med vektlegging
av næringsretting og tilrettelegging for de som har reindrift som
hovedvirksomhet, videreføres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser videre
til at det er viktig å sikre et stabilt reintall i samsvar med beiteressursene,
og er derfor enige i at reindriftsavtalen skal støtte opp om dem
som har fulgt opp vedtakene om reduksjon. Dersom faktisk reintall
overstiger reintallet som er fastsatt i bruksreglene, skal det overskytende
antall rein reduseres. Fremgangsmåten følger av reindriftsloven § 60
tredje ledd.
Komiteen viser til at det meste av beitekapasiteten
i dag er utnyttet maksimalt. Reindriftsnæringen må derfor øke produksjonen
og lønnsomheten gjennom andre driftstilpasninger enn gjennom et
økt dyretall.
Komiteen viser til at det
er stor variasjon i gjennomsnittsvekt mellom reinbeitedistriktene.
Enkelte distrikter har en gjennomsnittsvekt på under 15 kg per kalv,
og enkelte av disse er helt nede på 13,8 kg per kalv. I den andre
enden av skalaen er det flere distrikter som har en gjennomsnittsvekt
oppunder 26 kg per kalv.
Komiteen registrerer at markedet
for reinsdyrkjøtt over flere år har hatt en positiv utvikling, og
etter Markedsutvalgets vurderinger har prisen ut fra butikk hatt
en mer moderat prisutvikling de senere årene. Den betydelige økningen
i produsentprisen samtidig som prisøkningen i butikk har vært mer
moderat, har medført at bedriftenes marginer har blitt presset.
Komiteen merker seg at i årets
avtale øker distriktstilskuddet, det etableres en egen tilskuddsordning for
kvinner som har en egen siidaandel, de direkte tilskuddsordningene
opprettholdes, og velferdsordningene i reindriften styrkes.
Komiteen viser til at en styrking
av HMS-tjenesten i reindriften har vært et sentralt tema under de siste
års forhandlinger. I årets avtale er partene blitt enige om å etablere
et eget pilotprosjekt i den hensikt å få etablert en HMS-tjeneste
i reindriften som vil bidra både til å redusere ulykkene i reindriften
og til å styrke bedriftshelsetjenesten.
Komiteen merker seg også at
det er avtalt et møte mellom Norge og Sverige på politisk nivå for
å drøfte situasjonen for den grenseoverskridende reindriften. Dagens
situasjon med manglende konvensjon gir norsk reindrift mange utfordringer
i den daglige drift. Noen områder opplever i praksis å bli stengt
ute fra tidligere beiteområder i Sverige, samtidig som de opplever
mye ulovlig beiting fra svensk reindrift på norske områder.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspillene
fra Sametinget. Disse
medlemmer støtter innspillene og vil spesielt trekke fram
at reindriftens arealgrunnlag må sikres. Summen av ulike arealinngrep
i reindriften er omfattende. Samtidig finnes det lite nasjonal oversikt
over omfanget. Ofte må distriktene selv utrede konsekvensene av
ulike former for utbygging. Disse medlemmer mener at denne
typen kartlegging burde finansieres av fellesskapet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i samarbeid med reindriften eller samiske institusjoner
lage kart som viser status for reinbeitearealer, og gjøre det mulig
å få løpende oversikt over tap av arealer i utbyggingssaker.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til at reindriftsnæringen utøves
over store arealer, og det kan oppstå interessemotsetninger mellom
reindrift og andre brukere av arealene, for eksempel ved utbygging
og annen næringsutøvelse. I enkelte reindriftsområder er det også
konkurranse om areal mellom ulike reindriftsaktører. En av reindriftens
større utfordringer er knyttet til tilgang på nødvendige arealer
for økt produksjon og lønnsomhet.
Flertallet påpeker at reindriftens
vern mot annen bruk av deres beiteområder i utgangspunktet er sterkt,
ved at reindriftsretten har et ekspropriasjonsrettslig vern, jf.
reindriftsloven § 4. Ekspropriasjonsrettslig vern innebærer at Grunnloven
§ 105 gjelder for reindriftens bruksrettigheter, og at begrensninger
i denne bruksretten bare kan skje etter de alminnelige ekspropriasjonsrettslige
regler.
Flertallet viser videre til
at utviklingen av reindriftens arealbrukskart er i en sluttfase.
Hensikten er å få etablert helhetlige og dynamiske kart til bruk
for reindriftsnæringen, offentlig forvaltning, planmyndighet og
utbyggere. Videre skal kartene danne grunnlag for innsyn i reindriftens
arealbruk og være et sentralt saksbehandlingsverktøy i analyser
og tematisk framstilling i saker hvor reindriften blir berørt. Det
er også en intensjon i utviklingen av disse kartene at de kan gi
en samlet oversikt over gjennomførte utbyggingstiltak innenfor grensene
til det enkelte distrikt. Dette gir en god nasjonal oversikt over
reindriftens arealbruk og gjennomførte utbyggingstiltak/arealinngrep.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener også
at reindriftsnæringen må styrkes økonomisk, og at den må få større
kapasitet til reell medvirkning og konsultasjon i relevante beslutninger.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til at markedet for reinsdyrkjøtt
over flere år har hatt en positiv utvikling, og siden 2013 har prisen
på reinsdyrkjøtt økt betydelig. Følgende forhold kan fremheves som
årsak til prisøkningen: økt konkurranse og profesjonalisering av
reinkjøttbransjen, økt bevissthet fra reineier knyttet til kvalitet,
aktivt og strategisk arbeid fra Markedsutvalget for å gjenskape
tilliten til norsk reinsdyrkjøtt i markedet, samt ingen import av
reinsdyrkjøtt med redusert toll.
Flertallet viser videre til
at det til dels er store forskjeller i lønnsomhet mellom områdene.
Den store variasjonen skyldes forskjeller både når det gjelder reintall
per siidaandel og inntjening per rein, hvorav sistnevnte ser ut
til å ha størst betydning for resultatet. Dette innebærer at en
forbedring av siidaandelenes økonomi først og fremst betinger økt
inntjening per rein.
Flertallet påpeker at totalproduktivitet
og slakteproduktivitet relatert til reintall kan fortelle mye om hvordan
tilpasningen mellom rein og beite er i et område. Eksempelvis vil
en høy totalproduksjon per livrein ofte innebære god kalvetilgang,
lave tap og gode slaktevekter, mens en lav totalproduksjon per livrein
gir signaler om lav kalvetilgang, høye tap og/eller lave slaktevekter.
Dette vises også ved at enkelte distrikter har en slaktevekt helt
nede i 13,8 kg per kalv, mens det er flere distrikter som har en
gjennomsnittsvekt oppunder 26 kg per kalv.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fagbrevordningen
i reindriften ikke har hatt noen reell økonomisk økning siden år 2000.
Ifølge Sametinget fører dette til at man har lærlinger i reindriftsfaget
som i dag ikke mottar lærlinglønn dersom lærlingene ikke har foreldre
med en siidaandel. Dette fører til en forskjellsbehandling mellom
ungdom innenfor og utenfor ordningen.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i samarbeid med Sametinget legge fram en sak som
belyser utfordringene ved dagens lærlingordning i reindriften, og
med forslag til en mer rettferdig modell.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at reindriften rammes tidlig og tydelig av klimaendringene. Disse medlemmer mener
at regjeringen i kommende reindriftsoppgjør bør legge fram forslag
som legger til rette for klimatilpasning i reindriftsnæringen.