I brev av 19. juni i år fra Familie- og kulturkomiteen bes Kulturdepartementet vurdere representantforslaget fra stortingsrepresentantene Morten Wold, Hans Andreas Limi, Per-Willy Amundsen, Solveig Horne, Morten Stordalen, Bård Hoksrud og Erlend Wiborg.

I dokument 8: 161 S (2018-2019) fremmes følgende forslag:

Stortinget anerkjenner «Ja, vi elsker dette landet» som Norges offisielle nasjonalsang.

Forslagsstillerne viser til at et eventuelt vedtak om å gjøre "Ja, vi elsker dette landet" til Norges nasjonalsang vil sikre og fastslå dens plass også i fremtiden, sørge for at det aldri vil herske tvil om hva som er vår felles nasjonalsang, sikre sangen som et symbol og bygge opp under norske verdier og norsk kulturarv.

Et tilsvarende forslag om å vedta «Ja, vi elsker» som Norges nasjonalsang ble vurdert av Kulturdepartementet i 2014 etter en henvendelse fra 17. mai-komiteen i Fana bystrøk. Den gangen vurderte departementet at nasjonalsangen står stødig gjennom sedvane og folkelig engasjement, og at sangen ikke vil styrke sin posisjon ytterligere gjennom et statlig vedtak. Forslaget ble derfor ikke tatt til følge.

De fleste land i verden har nasjonalforsamlingsvedtatte nasjonalsanger, bortsett fra Sverige, Storbritannia og Norge. I Sverige har flere partier de senere årene fremmet forslag om å vedta «Du gamla du fria» som offisiell nasjonalsang. Disse forslagene har blitt behandlet av Konstitusjonsutskottet, som har kommet til at det ikke finnes behov for juridisk anerkjennelse av «Du gamla du fria» som nasjonalsang. I Storbritannia har heller aldri nasjonalsangen «God save the queen/king» blitt anerkjent som offisiell nasjonalsang av Parlamentet. Den offentlige debatten i Storbritannia handler snarere om å få en ny/annen nasjonalsang enn formelt å vedta den de har.

I årene som har gått siden Bjørnstjerne Bjørnsons dikt ble tonesatt av Rikard Nordraak har «Ja, vi elsker dette landet» fått bred folkelig oppslutning. Sangen har også et rettslig vern mot krenkende bruk i det såkalte klassikervernet i åndsverkloven (§ 108). Det er slik departementet ser det ikke behov for ytterligere juridisk vern av «Ja, vi elsker dette landet». Eventuell lovregulering vil kunne skape nye rettslige spørsmål, blant annet i forhold til ytringsfriheten og internasjonal regulering.

Regjeringen anser det ikke som nødvendig med et stortingsvedtak for at «Ja, vi elsker dette landet» skal opprettholde sin posisjon som Norges nasjonalsang. Stortinget kan selvsagt likevel fatte et vedtak for å ytterligere befeste sangens offisielle posisjon dersom Stortinget anser dette som hensiktsmessig. Det må i tilfelle tas stilling til hva slags formelt vedtak som skal treffes og hva vedtaket skal bety. Det vil være ulike oppfatninger om hva som er en hensiktsmessig måte å gjøre dette på. Hvis formålet med at Stortinget skal anerkjenne «Ja, vi elsker dette landet» som Norges nasjonalsang er å tydeliggjøre at sangen skal være samlende for nasjonen, er det viktig å være oppmerksom på at forslaget kan lede til en debatt om sangtekstens innhold og relevans. Slik praksis finnes det eksempler på i land der nasjonalsangen er politisk vedtatt. Canada har endret ordet "sønner" til "oss" og Østerrike har endret strofen "hjem for store sønner du er" til "hjem for store døtre og sønner". I en norsk kontekst kan det komme forslag om å endre tekst i et likestillingsperspektiv, ha vers på begge målformer og samisk, fjerne religionsreferanser eller lignende. Det kan også oppstå diskusjon om vi faktisk skal ha akkurat «Ja, vi elsker dette landet» som nasjonalsang. Regjeringen ser ikke at en slik debatt er formålstjenlig for å styrke nasjonalsangens posisjon i samfunnet.