Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Signe Navarsete, Bengt Fasteraune og Willfred Nordlund om ei offentleg evaluering av integrert strategisk leiing innan forsvarssektoren

Dette dokument

Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa setje i gang arbeidet med ei offentleg evaluering av integrert strategisk leiing innan forsvarssektoren.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, viser til Dokument 8:140 S (2018–2019) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Signe Navarsete, Bengt Fasteraune og Willfred Nordlund om ei offentleg evaluering av integrert strategisk leiing innan forsvarssektoren.

Komiteen viser til at Stortinget ved behandling av St.prp. nr. 45 (2000–2001) i juni 2001, jf. Innst. 342 S (2000–2001), vedtok å legge ned Forsvarets overkommando (FO) og fysisk samle Forsvarsstaben (FST) og Forsvarsdepartementet (FD).

Komiteen viser til at Stortinget i juli 2002, ved behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002), vedtok at forsvarssjefen og de strategiske funksjonene i FO, med etableringen av Integrert strategisk ledelse (ISL), også skulle integreres organisatorisk med FD. Komiteen bemerker at hovedmålet med etableringen av ISL var å styrke FDs evne til strategisk og overordnet planlegging, ledelse og kontroll av Forsvaret, samt evnen til krisehåndtering og internasjonalt samarbeid innen sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Komiteen bemerker at det siden etableringen av ISL har blitt gjennomført fortløpende justeringer og tilpasninger av den integrerte ledelsesmodellen, senest i forbindelse med utviklingsprosesser i FD og i forsvarssektoren fra 2015–2016 og 2018–2019. Komiteen viser til at slike justeringer og tilpasninger er gjennomført for å sikre at ISL til enhver tid fungerer best mulig, samt tilpasses den sikkerhets- og forsvarspolitiske situasjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at bakgrunnen for å innføre den integrerte ledelsesmodellen i forsvarssektoren blant annet besto i kostnadsbesparelser ved reduksjon av staber og dublerende kompetansemiljøer, slik at mer ressurser kunne overføres til operativ virksomhet. Flertallet viser til at dette argumentet fortsatt er gyldig.

Flertallet understreker at erfaringene med ISL er gode, og at man per nå ikke ser behovet for en evaluering. Flertallet viser til at dette er nærmere redegjort for i Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft», Langtidsplan for forsvarssektoren. Flertallet viser til at forsvarssektoren, med fysisk samling og påfølgende integrering av ledelsen og det strategiske planarbeidet i 2003, fikk en struktur for den øverste forsvarsledelsen som i større grad enn før samsvarte med flertallet av de daværende NATO-landene. Flertallet understreker at det i dag kun er to NATO-land som ikke har en form for integrert ledelsesmodell i forsvarssektoren. Flertallet bemerker at dagens sikkerhetspolitiske situasjon preges av et uoversiktlig trusselbilde som kan utvikle seg svært raskt. Dette forsterker behovet for å kunne respondere hurtig og nødvendiggjør tett samarbeid mellom politisk og militær ledelse. På bakgrunn av dette er det flertallets oppfatning at det per nå ikke foreligger grunnlag for å evaluere dagens ledelsesmodell, uten at flertallet utelukker eventuelle fremtidige evalueringer.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønskjer ei offentleg evaluering av integrert strategisk leiing (ISL) innan forsvarssektoren. Desse medlemene viser til at ei slik evaluering mellom anna bør omfatte kva effekt flytting av driftseiningsleiarane i Forsvaret har hatt, kva påverknad det har hatt på frigjorde midlar til reell kampkraft, og om det kan gjerast grep for ytterlegare å frigjere midlar. Vidare bør evalueringa sjå på forsvarssjefen si handlekraft, korleis samlokalisering av forsvarssjefen med departementet har ført til effektivisering, og korleis dette har påverka forsvarssjefen si rolle som uavhengig fagmilitær rådgjevar og etatssjef.

Desse medlemene viser til at det no har gått nesten 20 år sidan integrert strategisk leiing (ISL) vart vedteke innført gjennom Stortingets handsaming av St.prp. nr. 45 (2000–2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000–2001). Sidan den gong har det sikkerheitspolitiske biletet endra seg vesentleg. Også mykje av strukturen i Forsvaret har endra seg.

Desse medlemene viser til at Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti i Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012), slo fast at partia «anser at modellen i dag ikke fungerer på en tilstrekkelig god måte». Vidare skreiv Høgre og Framstegspartiet i Sundvollen-plattforma at regjeringa ville «evaluere dagens ordning med integrert strategisk ledelse i sektoren med tanke på reform og forbedring». Vidare ville regjeringa sikre at «Forsvarssjefens rolle som etatssjef styrkes».

Desse medlemene viser til at forsvarsministeren i brev til Stortinget 25. mai 2019 skreiv at han ikkje ser «behov for å gjennomføre ei offentleg evaluering av ISL». Statsråden grunngjev dette med at «Regjeringa sine erfaringar med modellen har ført til at ein likevel ikkje så behovet for ei evaluering». Desse medlemene merkar seg at regjeringa ikkje kjem med nye avgjerande argument mot ei offentleg evaluering av integrert strategisk leiing innan forsvarssektoren etter at regjeringa sjølv erklærte at ein nettopp ville setje i verk ei slik evaluering.

Desse medlemene stiller seg undrande til regjeringa sin snuoperasjon i denne saka. Etter nesten 20 år er det på høg tid at ordninga vert evaluert, og til liks med andre delar av Forsvaret må også strukturen for leiinga evaluerast for å sikre at ein til ei kvar tid har den beste og mest hensiktsmessige organiseringa.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa setje i gang arbeidet med ei offentleg evaluering av integrert strategisk leiing innan forsvarssektoren.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringa setje i gang arbeidet med ei offentleg evaluering av integrert strategisk leiing innan forsvarssektoren.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:140 S (2018–2019) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Signe Navarsete, Bengt Fasteraune og Willfred Nordlund om ei offentleg evaluering av integrert strategisk leiing innan forsvarssektoren – vedtas ikke.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 4. desember 2019

Anniken Huitfeldt

Hårek Elvenes

leder

ordfører