Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne
Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond
Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde,
fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun
Lysbakken, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti,
Knut Arild Hareide, viser til Dokument 8:140 S (2018–2019)
– Representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Signe Navarsete,
Bengt Fasteraune og Willfred Nordlund om ei offentleg evaluering
av integrert strategisk leiing innan forsvarssektoren.
Komiteen viser til at Stortinget
ved behandling av St.prp. nr. 45 (2000–2001) i juni 2001, jf. Innst.
342 S (2000–2001), vedtok å legge ned Forsvarets overkommando (FO)
og fysisk samle Forsvarsstaben (FST) og Forsvarsdepartementet (FD).
Komiteen viser til at Stortinget
i juli 2002, ved behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf.
St.prp. nr. 55 (2001–2002), vedtok at forsvarssjefen og de strategiske funksjonene
i FO, med etableringen av Integrert strategisk ledelse (ISL), også
skulle integreres organisatorisk med FD. Komiteen bemerker at hovedmålet
med etableringen av ISL var å styrke FDs evne til strategisk og overordnet
planlegging, ledelse og kontroll av Forsvaret, samt evnen til krisehåndtering
og internasjonalt samarbeid innen sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Komiteen bemerker at det siden
etableringen av ISL har blitt gjennomført fortløpende justeringer
og tilpasninger av den integrerte ledelsesmodellen, senest i forbindelse
med utviklingsprosesser i FD og i forsvarssektoren fra 2015–2016
og 2018–2019. Komiteen viser til
at slike justeringer og tilpasninger er gjennomført for å sikre
at ISL til enhver tid fungerer best mulig, samt tilpasses den sikkerhets-
og forsvarspolitiske situasjonen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at bakgrunnen for å innføre den integrerte ledelsesmodellen
i forsvarssektoren blant annet besto i kostnadsbesparelser ved reduksjon
av staber og dublerende kompetansemiljøer, slik at mer ressurser
kunne overføres til operativ virksomhet. Flertallet viser til at dette
argumentet fortsatt er gyldig.
Flertallet understreker at
erfaringene med ISL er gode, og at man per nå ikke ser behovet for
en evaluering. Flertallet viser
til at dette er nærmere redegjort for i Prop. 151 S (2015–2016)
«Kampkraft og bærekraft», Langtidsplan for forsvarssektoren. Flertallet viser
til at forsvarssektoren, med fysisk samling og påfølgende integrering
av ledelsen og det strategiske planarbeidet i 2003, fikk en struktur
for den øverste forsvarsledelsen som i større grad enn før samsvarte
med flertallet av de daværende NATO-landene. Flertallet understreker at det
i dag kun er to NATO-land som ikke har en form for integrert ledelsesmodell
i forsvarssektoren. Flertallet bemerker
at dagens sikkerhetspolitiske situasjon preges av et uoversiktlig
trusselbilde som kan utvikle seg svært raskt. Dette forsterker behovet
for å kunne respondere hurtig og nødvendiggjør tett samarbeid mellom
politisk og militær ledelse. På bakgrunn av dette er det flertallets oppfatning
at det per nå ikke foreligger grunnlag for å evaluere dagens ledelsesmodell,
uten at flertallet utelukker
eventuelle fremtidige evalueringer.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønskjer ei offentleg
evaluering av integrert strategisk leiing (ISL) innan forsvarssektoren. Desse medlemene viser
til at ei slik evaluering mellom anna bør omfatte kva effekt flytting
av driftseiningsleiarane i Forsvaret har hatt, kva påverknad det
har hatt på frigjorde midlar til reell kampkraft, og om det kan
gjerast grep for ytterlegare å frigjere midlar. Vidare bør evalueringa
sjå på forsvarssjefen si handlekraft, korleis samlokalisering av
forsvarssjefen med departementet har ført til effektivisering, og
korleis dette har påverka forsvarssjefen si rolle som uavhengig fagmilitær
rådgjevar og etatssjef.
Desse medlemene viser til at
det no har gått nesten 20 år sidan integrert strategisk leiing (ISL)
vart vedteke innført gjennom Stortingets handsaming av St.prp. nr.
45 (2000–2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000–2001). Sidan den gong
har det sikkerheitspolitiske biletet endra seg vesentleg. Også mykje
av strukturen i Forsvaret har endra seg.
Desse medlemene viser til at
Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti i Innst. 388 S (2011–2012),
jf. Prop. 73 S (2011–2012), slo fast at partia «anser at modellen
i dag ikke fungerer på en tilstrekkelig god måte». Vidare skreiv
Høgre og Framstegspartiet i Sundvollen-plattforma at regjeringa
ville «evaluere dagens ordning med integrert strategisk ledelse
i sektoren med tanke på reform og forbedring». Vidare ville regjeringa sikre
at «Forsvarssjefens rolle som etatssjef styrkes».
Desse medlemene viser til at
forsvarsministeren i brev til Stortinget 25. mai 2019 skreiv at
han ikkje ser «behov for å gjennomføre ei offentleg evaluering av
ISL». Statsråden grunngjev dette med at «Regjeringa sine erfaringar
med modellen har ført til at ein likevel ikkje så behovet for ei
evaluering». Desse
medlemene merkar seg at regjeringa ikkje kjem med nye avgjerande
argument mot ei offentleg evaluering av integrert strategisk leiing
innan forsvarssektoren etter at regjeringa sjølv erklærte at ein
nettopp ville setje i verk ei slik evaluering.
Desse medlemene stiller seg
undrande til regjeringa sin snuoperasjon i denne saka. Etter nesten
20 år er det på høg tid at ordninga vert evaluert, og til liks med andre
delar av Forsvaret må også strukturen for leiinga evaluerast for
å sikre at ein til ei kvar tid har den beste og mest hensiktsmessige
organiseringa.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmar
følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa setje i gang arbeidet med ei offentleg evaluering
av integrert strategisk leiing innan forsvarssektoren.»