Innhold

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Tina Bru, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Theodor Barndon Helland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til de foreslåtte endringene på statsbudsjettet for 2019 under Klima- og miljødepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2019–2020), forslaget til statsbudsjett for 2020, skriver følgende:

«Vernevedtak for områda Inner visten, Nordfjorden, Karlsøyvær, Kaldvågfjorden og Innhavet, Ytre Karlsøy, Rossfjordstraumen, Rystraumen, Ytre Hardangerfjorden, Lurefjorden og Lindåsosane, Krossfjorden, Børgin, og Skarnsundet er planlagt hausten 2019.»

Disse medlemmer viser videre til det regjeringen skriver i Prop. 21 S (2019–2020) om samme sak:

«Post 33 Statlige erverv, nytt vern, kan overføres

Det blir ikke fattet vernevedtak for områder i marin verneplan i 2019 og det foreslås dermed å sette ned bevilgningen på kap. 1420, post 33 med 6 mill. kroner i 2019.»

Disse medlemmer viser til viktigheten av å få fortgang i arbeidet med gjennomføringen av marin verneplan og viser derfor til forslagene som er fremmet i budsjettinnstillingen fra energi- og miljøkomiteen, Innst. 9 S (2019–2020), om dette. Disse medlemmer mener det er et klart løftebrudd fra regjeringen når de i oktober 2019 skriver at det er planlagt vernevedtak høsten 2019, mens de i november 2019 går bort fra dette. Disse medlemmer imøteser gjerne en forklaring fra regjeringspartiene på hvorfor man ikke lenger planlegger vernevedtak høsten 2019.

Komiteen viser til omtalen av salg av klimakvoter og regjeringens forslag om at Norge melder inn en intensjon om årlig å konvertere kvoter fra Det europeiske kvotesystemet. Komiteen ønsker å fremheve viktigheten av at Norge er del av det europeiske kvotesystemet, og at dette er en effektiv og forpliktende ordning for å redusere klimagassutslipp både i Norge og i Europa. Komiteen viser dessuten til regjeringens mål om at reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp skjer gjennom innenlandske tiltak, og understreker viktigheten av at det planlegges for dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ønsker å framheve at overføringen av klimakvoter åpner for ytterligere reduksjoner i de samlede klimagassutslippene. Disse medlemmer viser til at klimakvotene som overføres, blir satt inn på en egen, lukket konto, og at overføringen av klimakvoter isolert sett vil redusere utslippene innenfor kvotesystemet. Om de overførte klimakvotene ikke benyttes mot forpliktelsen i ikke-kvotepliktig sektor, vil de også bidra til overoppfyllelse av klimaforpliktelsen på europeisk nivå og dermed en større samlet reduksjon enn om klimakvotene aldri ble overført.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av at en felles utslippsforpliktelse med EU fram til 2030 ikke blir en hvilepute for norsk klimapolitikk. Norge har en egeninteresse i å delta i omstillingen som Europa og verden skal inn i. Investeringer i virkemidler og tiltak som reduserer utslippene nasjonalt, vil også styrke norsk konkurransekraft.

Gjennom adgangen til å overføre utslippsenheter mellom statene i EU åpnes det opp for handel med overskudd av utslippsenheter innad i innsatsfordelingen. Dette innebærer at en stat som overoppfyller sine mål og dermed har utslippsenheter til overs, kan selge disse til andre stater og med noen begrensninger spare overskuddet av utslippsenheter til eget bruk senere i perioden. Innsatsfordelingsforordningen inneholder fleksibilitetsordninger som etter disse medlemmers mening vil kunne bidra til å senke ambisjonsnivået for Norge om å nå sine klimamål og redusere insentivene for omstilling og innovasjon, fordi de kan erstatte nye teknologiske satsinger for utslippskutt som også kan styrke Norges konkurranseevne.

Disse medlemmer har merket seg at klimakvotene som vil bli overført, vil bli satt inn på en egen lukket konto, og at overføringen av klimakvoter isolert sett vil kunne redusere utslippene innenfor kvotesystemet. Disse medlemmer er enige i at så lenge de overførte klimakvotene ikke benyttes mot forpliktelsen i ikke-kvotepliktig sektor, vil de kunne bidra til å til nå klimaforpliktelsen på europeisk nivå. Likevel vil disse medlemmer understreke at kvotesystemet per i dag ikke er et tilstrekkelig virkemiddel for å utvikle klimateknologi som trengs for å nå de langsiktige klimamålene. Dette gjelder ikke minst i industrien, der man er avhengig av utvikling og bruk av ny teknologi for å oppnå store utslippskutt.

Disse medlemmer viser til Granavolden-plattformen, hvor det står:

«At Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres med minst 45 prosent sammenlignet med 2005. Regjeringen har som mål at reduksjonen skjer gjennom innenlandske tiltak og planlegger for dette. Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes.»

Disse medlemmer mener en overføring av kvoter fra kvotepliktig sektor til ikke-kvotepliktig sektor kan føre til ytterligere reduksjon i samlede klimagassutslipp, forutsatt at kvotene som overføres, slettes. Hvis de i stedet benyttes for å oppnå forpliktelsene i ikke-kvotepliktig sektor, svekkes innsatsen for å kutte utslipp fra transportsektoren og andre deler av ikke-kvotepliktig sektor.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en årlig sletting av de kvotene som konverteres fra Det europeiske kvotesystemet (EU ETS) til utslippsenheter som kan benyttes under EUs innsatsfordelingsforordning.»