Justis- og beredskapsdepartementet legger i denne proposisjonen frem et forslag til ny lov om vern av forretningshemmeligheter. Forslaget innebærer en styrking av vernet av forretningshemmeligheter og skal gjøre det enklere av innehaveren av hemmeligheten å håndheve sine rettigheter. Vern av forretningshemmeligheter er av stor betydning for næringsdrivendes konkurranseevne som enten et supplement eller et alternativ til industrielle rettigheter.

Forslaget til ny lov skal gjennomføre direktiv (EU) 2016/943 om beskyttelse av fortrolig knowhow og fortrolige forretningsopplysninger (forretningshemmeligheter) mot ulovlig tilegnelse, bruk og formidling (forretningshemmelighetsdirektivet) i norsk rett. Direktivet ble vedtatt 8. juni 2016, og gjennomføringsfristen i EU var 9. juni 2018. EØS-komiteen fattet vedtak om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen 29. mars 2019 ved beslutning nr. 91/2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg XVII. Ettersom det er nødvendig med lovendringer for å gjennomføre direktivet i norsk rett, deltok Norge i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Det bes i proposisjonen om Stortingets samtykke til å godkjenne vedtaket i EØS-komiteen. Det vises til egen innstilling om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning. Vedtaket i EØS-komiteen og direktiv (EU) 2016/943 i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen. Det er også inntatt en tabell som viser hvordan de ulike direktivbestemmelsene er foreslått gjennomført i norsk rett. Forholdet til norsk rett er omtalt i pkt. 18.4 i proposisjonen.

Håndhevingsreglene i direktivet samsvarer på en rekke områder med reglene i direktiv 2004/48/EF om håndheving av immaterialrettigheter (håndhevingsdirektivet). Håndhevingsdirektivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, og Norge var derfor ikke forpliktet til å gjennomføre det. Det ble vist til at direktivet i hovedsak inneholder prosessuelle regler, og at slike regler faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, se Prop. 81 L (2012–2013) side 8. Minimumskravene i direktivet ble likevel i stor grad fulgt opp i lov 31. mai 2013 nr. 25 om endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m. (styrking av håndhevingsreglene). Ved vurderingen av hvorvidt forretningshemmelighetsdirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen, har det vært naturlig å se hen til behandlingen av håndhevingsdirektivet. I forretningshemmelighetsdirektivet er de prosessuelle reglene direkte knyttet til det materielle vernet som oppstilles, og departementet har derfor kommet til et annet resultat i spørsmålet om innlemmelse i EØS-avtalen.

Bestemmelser til vern av forretningshemmeligheter finnes i dag i markedsføringsloven §§ 28 og 29, som forbyr utnyttelse av bedriftshemmeligheter og tekniske hjelpemidler. I tillegg rammer straffeloven §§ 207 og 208 henholdsvis krenkelse av forretningshemmeligheter og rettsstridig tilegnelse av forretningshemmeligheter. I forbindelse med forslaget om en egen lov om forretningshemmeligheter foreslås det at de nevnte bestemmelsene i markedsføringsloven og straffeloven oppheves.

Forslaget til ny lov om vern av forretningshemmeligheter inneholder en legaldefinisjon av begrepet forretningshemmeligheter. Definisjonen bygger på ordlyden i direktivet og innebærer at de ulike elementene gis et noe annet språklig uttrykk sammenlignet med gjeldende rett. Begrepet forretningshemmeligheter dekker fortrolige opplysninger om virksomhetens drifts- og forretningsforhold, knowhow og teknologiske opplysninger. Hvis opplysningene er lagret eller på annen måte fiksert i gjenstander eller tekniske hjelpemidler, vil disse dekkes av vernet etter loven. Dagens parallelle regulering av tekniske hjelpemidler i markedsføringsloven § 29 og i straffeloven § 207 annet ledd foreslås derfor ikke videreført.

Forslaget benytter uttrykket inngrep som en fellesbetegnelse for urettmessige handlinger i strid med vernet av forretningshemmeligheter. I tråd med direktivets systematikk skiller forslaget mellom tre ulike inngrepshandlinger – tilegnelse, bruk og formidling av forretningshemmeligheter. Forslaget innebærer hovedsakelig en endring i terminologi og lovteknisk utforming, men på enkelte punkter skjer det en begrenset utvidelse av hvilke handlinger som utgjør inngrep i en forretningshemmelighet, og som dermed er forbudt. I kapittel 6 i proposisjonen drøftes det nærmere innholdet i forslaget om vern av forretningshemmeligheter.

I tillegg innføres det mer detaljerte håndhevingsregler, jf. kap. 7 og 8 i proposisjonen. Forslaget innebærer en klarere regulering av hvilke sanksjoner og tiltak som en innehaver av en forretningshemmelighet kan påberope seg ved et inngrep. Sentrale håndhevingsmidler vil fortsatt være dom på forbud mot eksisterende og fremtidige inngrep, tilkjennelse av vederlag og erstatning samt kjennelse om midlertidig forføyning og eventuelt ileggelse av straff. I tillegg vil domstolene kunne gi inngriperen pålegg om en rekke ulike tiltak som vil kunne avbøte virkningene av foretatte inngrep og vanskeliggjøre fremtidige inngrep. Eksempler på slike tiltak er pålegg om tilbakekall av varer fra handelen, endring av varer, ødeleggelse av varer eller av dokumenter og gjenstander som inneholder forretningshemmeligheten, utlevering av varer til innehaveren av forretningshemmeligheten og pålegg om å dekke utgifter ved formidling av en fellende inngrepsdom.

Forslaget inneholder også særskilte frister av håndheving av inngrep i forretningshemmeligheter i tillegg til de alminnelige foreldelsesfristene som gjelder for krav om vederlag og erstatning, jf. kap. 9 i proposisjonen.

Det foreslås videre regler som styrker vernet av forretningshemmeligheter i forbindelse med rettslige prosesser.

Det antas at forslaget samlet sett ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Dette er nærmere omtalt i kap. 19 i proposisjonen.