Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at EØS-komiteen 29. mars 2019 vedtok å endre EØS-avtalen vedlegg XVII (opphavsrett) ved å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/943 av 8. juni 2016 om beskyttelse av fortrolig knowhow og fortrolige forretningsopplysninger (forretningshemmeligheter) mot ulovlig tilegnelse, bruk og formidling (forretningshemmelighetsdirektivet).

Komiteen viser til at Justis- og beredskapsdepartementet i proposisjonen ber om samtykke til å godkjenne vedtaket i EØS-komiteen og legger samtidig frem et forslag til ny lov om vern av forretningshemmeligheter. Det vises til egen innstilling om lovsaken.

Komiteen viser til at forslaget innebærer en styrking av vernet for forretningshemmeligheter og skal gjøre det enklere for innehaveren av hemmeligheten å håndheve sine rettigheter.

Komiteen viser til at forretningshemmelighetsdirektivet skal sikre et harmonisert vern for forretningshemmeligheter i EØS. Komiteen viser videre til at direktivet ikke antas å ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser, men vil gjøre regelverket enklere tilgjengelig for brukerne. Komiteen viser til at det i proposisjonen bemerkes at regelverket vil ha særlig betydning for nyskapende foretak, spesielt mindre foretak som bygger hele sin virksomhet på et fåtalls innovasjoner eller forretningsideer.

Komiteen bemerker videre at journalistisk virksomhet, herunder medienes innsamling og bruk av opplysninger, ligger i kjerneområdet for ytringsfrihetsvernet. Tilegnelse, bruk og formidling av forretningshemmeligheter som dekkes av vernet i Grunnloven § 100, EMK artikkel 10 eller SP artikkel 19, vil som under gjeldende rett følgelig ikke anses som rettsstridige handlinger og dermed ikke utgjøre inngrep i forretningshemmeligheter etter det lovforslaget.

Komiteen viser til at den er av den oppfatning at innføring av forretningshemmelighetsloven ikke er ment å skulle endre pressens rett til innsyn i forhold til det som gjelder etter dagens lovregulering.

Komiteen viser for øvrig til proposisjonen.