Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet med denne proposisjonen ber om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler (kontrollforordningen).

Komiteen viser til at kontrollforordningen er en revisjon av eksisterende regelverk. Komiteen viser videre til at kontrollforordningen retter seg hovedsakelig mot offentlige myndigheter og stiller krav til organisering og gjennomføring av risikobasert kontroll. Komiteen viser til at denne nye reviderte kontrollforordningen skal, i likhet med den forrige, sikre et høyt vernenivå for menneskers og dyrs helse og miljø.

Komiteen viser til at den nye kontrollforordningens formål er, i enda større grad, å sikre at europeiske myndigheter er harmoniserte, at de har systemer, organisering og tiltak på plass for å sikre god etterlevelse av regelverket på matområdet. Komiteen bemerker at det i proposisjonen fremheves at gjennomføringen av den nye kontrollforordningen vil styrke kontrollen med hele matkjeden.

Komiteen registrerer at forordningens bestemmelser medfører administrative og økonomiske konsekvenser som påvirker direkte tilsynsmyndigheter og næringsaktører i matkjeden.

Komiteen merker seg at den nye kontrollforordningen innebærer flere krav til opplæring og kompetanse for Mattilsynet som offentlig tilsynsorgan. Mattilsynet må endre flere av sine nåværende rutiner og instrukser for hvordan tilsynet skal følges opp.

Komiteen merker seg videre at alle privatpraktiserende veterinærer som driver stordyrpraksis og skal utøve kontroll på vegne av myndighetene, skal være offentlig godkjente. Dette vil kreve en kompetanseheving. Komiteen merker seg at det i proposisjonen anslås at det er 850 privatpraktiserende veterinærer i stordyrpraksis, og at det per i dag er for tidlig å vite hvordan denne opplæringen vil administreres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Mattilsynet, i en allerede krevende økonomisk situasjon, skal dekke ytterligere kostnader knyttet til forordningen innenfor gjeldende økonomiske rammer. Disse medlemmer ber om at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legger til rette for forslag om eventuelle økte bevilgninger til Mattilsynet dersom det er behov for dette for å opprettholde tilsynets aktivitet på allerede fastlagte områder.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot innlemmelse i EØS-avtalen av forordning om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler (kontrollforordningen) på formelt grunnlag, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse om de praktiske og økonomiske konsekvensene av innlemmelse av nevnte forordning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Mattilsynet allerede har store utfordringer med å følge opp og sikre god dyrevelferd med gjeldende rutiner og budsjetter, som avdekket av bl.a. Riksrevisjonen (Dokument 1 (2019–2020)) og NRK Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter». Dette medlem viser til Dokument 8:10 S (2019–2020) om styrket dyrevelferd, og er positiv til nye regler og rutiner som styrker tilsynet. Dette medlem vil imidlertid understreke behovet for å øke bevilgningene til Mattilsynet, ikke bare med tanke på implementering av denne forordningen, men også generelt i årene fremover.

Forrige kapittel
Neste kapittel