Formålet med denne
meldingen til Stortinget er å definere og gi en strategisk retning
for digitalisering i utviklingspolitikken og vise hvordan pågående
og nye satsinger kan bidra på prioriterte områder. Meldingen videreutvikler
innholdet i digitaliseringsstrategien og bygger på andre relevante
meldinger og strategier samt anbefalingene fra FNs høynivåpanel
for digitalt samarbeid. Digitalisering er en samlebetegnelse for
innføring av digitale verktøy og metoder som effektiviserer prosesser
og endrer samfunn. Både nasjonalt og internasjonalt skjer det mye
innen utnyttelse av ny teknologi og digitalisering, men innsatsen
er ofte fragmentert og ukoordinert. Det er derfor behov for en mer
systematisk og helhetlig tilnærming til hvordan digital transformasjon
kan bidra til større effekt av norsk utviklingspolitikk. Digitalisering
i utviklingspolitikken skal bidra til mer effektive innsatser ved
at flere nås og utviklingsland rustes til å delta og dra nytte av
potensialet i digital teknologi. For å lære av det som er gjort
før, og bidra til resultater som når langt ut over enkeltprosjekter,
må Norge ha en systematisk og helhetlig tilnærming til teknologibruk
i utviklingspolitikken og tilrettelegge for innovasjon og digitalisering
i alle multilaterale og bilaterale innsatser. Digitalisering er
ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel som skal bidra til å:
-
1. løse utfordringene
innenfor regjeringens prioriterte satsingsområder på en mer effektiv
måte og med høyere kvalitet innenfor rammen av bærekraftsmålene;
-
2. fornye og forbedre
utviklingssamarbeidet og nå ut til dem som trenger det mest, slik
at ingen utelates;
-
3. ta i bruk digitale
løsninger i lavinntektsland og innen Norges humanitære innsats for
å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom å bidra til
jobbskaping og bedre konkurransekraft;
-
4. øke investeringene
i grunnleggende infrastruktur som er nødvendig for at land skal
nyttiggjøre seg digital teknologi.
Ny teknologi,
innovasjon og samarbeid mellom offentlige og private aktører gir
store muligheter for å tenke nytt og annerledes om hvordan Norge
bidrar til å nå bærekraftsmålene framover. Vi vil prioritere samarbeid med
våre partnerland for utvikling og kanalisere innsats dit behovene
er størst. Nye muligheter skal stå sentralt i vår politiske dialog
med våre partnerland, samt land der norske IKT-bedrifter og -bransjeorganisasjoner
allerede er aktive med lokale partnere. Vi skal ta utgangspunkt
i landenes strategier, ambisjoner og eksisterende kompetanse på
innovasjon og digitale løsninger. Innsatsen vil være mer effektiv
der Norge eller våre partnere allerede er med på å legge forholdene
til rette for digitalisering, blant annet i form av fornybar energi,
nettilgang og læringsressurser. Investeringer i én sektor kan forsterke
resultatene i en annen sektor. Mange av utfordringene i forbindelse
med digitalisering er tverrsektorielle og kan også være knyttet
til styresett.
Vi skal integrere
digitalisering i regjeringens tematiske satsingsområder. Sammen
med humanitær innsats utgjør helse, utdanning, klima/miljø, hav,
nærings- og landbruksutvikling, fornybar energi, kampen mot moderne
slaveri, menneskerettigheter og finansiering for utvikling regjeringens
hovedsatsinger i utviklingspolitikken. I arbeidet skal de tverrgående
hensynene ivaretas: menneskerettigheter, klima og miljø, likestilling
og bekjempelse av korrupsjon.
Norge forventer at
implementerende partnere innenfor de prioriterte temaene i større
grad identifiserer, utnytter og tar i bruk digitale muligheter for
å nå bedre og mer effektivt ut til flere. Norge vil arbeide for samordning
og fleksibilitet og motarbeide fragmentering og duplisering. I mange
tilfeller, særlig i prosjekter som er fullfinansiert med offentlige
midler, skal åpen lisensiering og åpne standarder være hovedregelen.
Spesielt er det viktig
å bruke digitale muligheter for å nå de mest marginaliserte. Avhengig
av landkontekst kan dette være personer med funksjonsnedsettelse,
religiøse og seksuelle minoriteter og barn som er forhindret fra
å gå på skole. Vår innsats skal så langt som mulig innrettes på
at ingen skal utelates. Innsatsen skal foregå i brede partnerskap
med relevante teknologiske miljøer i privat og offentlig sektor
samt akademia og sivilsamfunnsorganisasjoner.
Meldingen synliggjør
hvordan norskutviklede offentlige løsninger kan danne grunnlag for
relevante tjenester i utviklingsland. Meldingen omtaler ikke digitalisering
i egen organisasjon, og den inneholder heller ingen uttømmende beskrivelse
av digital innsats innenfor de prioriterte innsatsområdene.
2030-agendaen for
bærekraftig utvikling er den mest ambisiøse satsingen som noen gang
er igangsatt, ikke bare på grunn av samfunnsendringene den krever, men
også fordi den skal gjennomføres i en verden i rask endring. Det
digitale gapet mellom utviklingsland og industrialiserte land, og
mellom urbane og rurale strøk, er stort. Vi har ingen mulighet til
å nå bærekraftsmålene innen 2030 uten å bruke digitale virkemidler.
Verden er inne i
en digital revolusjon som fundamentalt endrer måten vi lever, arbeider
og forholder oss til hverandre på. Land som har klart å henge med
i den digitale utviklingen, har oppnådd akselerert vekst, utvidede
muligheter og bedre tjenesteleveranser. Fattige land som ikke klarer
å utnytte digitale muligheter, henger stadig lenger etter. Fravær
av infrastruktur, begrenset tilgang på stabil elektrisk kraft, manglende
lese- og skriveferdigheter og lav digital kompetanse er utfordringer
mange steder. Regjeringen vil i utviklingspolitikken arbeide for
å sikre at utviklingslandene får ta del i de mulighetene innovasjon
og ny teknologi gir. Innad i fattige land vil marginaliserte grupper
og sårbare individer henge lengst etter. Med digitale verktøy og
målrettet politikk kan flere av de svakeste nås.
Utviklingspolitikken
kan spille en viktig rolle ved å bidra katalytisk og strategisk
til de digitale endringsprosessene som allerede foregår i utviklingslandene. Utviklingssamarbeid
tilbys i all hovedsak av land som er mer digitalisert enn mottakerlandene.
Det gir gode muligheter for overføring og tilpasning av teknologi,
kompetanse og digital forståelse. Næringsliv og forsknings- og innovasjonsmiljøer
er sterke drivkrefter for digitalisering. Enkeltmenneskers trang
til å finne bedre løsninger er også en sentral drivkraft.
Behovet for nye digitale
ferdigheter og kunnskaper er stort og vil fortsette å øke. Digital
transformasjon er ikke begrenset til én sektor, og heller ikke til
én del av verden eller én gruppe. Konsekvensene av den teknologiske
utviklingen er omfattende og tverrsektorielle, og de påvirker også
utviklingssamarbeidet.
Norge støtter De
digitale prinsippene for utvikling. Det innebærer blant annet at
digitale verktøy og metoder skal være tilpasset brukeren, basert
på forståelse av eksisterende økosystem/kontekst, egnet for skalering, bygd
for bærekraft og datadrevet. Det betyr også at man i størst mulig
grad skal dele, samarbeide og forbedre hverandres løsninger samtidig
som sikkerhet og personvern ivaretas.
Norge har igangsatt
mange tiltak i utviklingspolitikken for å utnytte mulighetene i
ny teknologi, og mye av dette vil videreføres. Imidlertid kan det
gjøres mer for å ta ut gevinstene som ligger i digital transformasjon. Denne
meldingen legger fram enkelte strategiske satsinger som tilrettelegger
for dette.
Kapittel 2 i meldingen
beskriver det digitale gapet og identifiserer fire barrierer for
digitalisering som Norge bør rette innsatsen mot:
Kapittel
3 redegjør for Norges kompetanse innen digitalisering. Kapittel
4 omhandler sentrale teknologier og eksempler på bruk innen utviklingssamarbeidet. Kapittel
5 tar utgangspunkt i Norges innsatsområder i utviklingspolitikken
og utdyper relevante teknologiske satsinger for disse innsatsområdene.
Kapittel 6 tar opp regjeringens tverrgående norske digitale innsatser framover.
Kapittel 7 omhandler administrative og økonomiske konsekvenser og
viser til at tiltakene og politikken det gjøres rede for i meldingen,
dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Videreføring av eksisterende
tiltak og vurdering av nye finansielle forpliktelser forutsetter
Stortingets godkjenning.