Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår i proposisjonen en ny lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon (bredbåndsutbyggingsloven). Lovforslaget gjennomfører i norsk rett europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) nr. 2014/61 om tiltak for å redusere kostnadene ved utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon.

Direktivet ble inntatt i EØS-avtalen 6. juli 2018 med forbehold om Stortingets samtykke. Samtykke til å ta inn direktivet behandles i Innst. 196 S (2019–2020).

I utkastet til bredbåndsutbyggingslov foreslås det blant annet å:

• innføre en plikt for nettoperatører som disponerer infrastruktur som er egnet til framføring av høyhastighetsnett, til å gi tilbydere av offentlig elektronisk kommunikasjonsnett som vil bygge høyhastighetsnett, tilgang til infrastrukturen. Plikten gjelder på visse vilkår.

• innføre en plikt for nettoperatører som er ansvarlige for utførelse av bygge- og anleggsarbeider som helt eller delvis er finansiert av offentlige midler, til å imøtekomme rimelige anmodninger fra tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett om samordning av bygge- eller anleggsarbeider for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. Plikten gjelder på visse vilkår.

• innføre visse krav til etablering av infrastruktur i bygninger og tilgang til infrastruktur i bygninger.

• innføre regler om informasjonstilgang, sentral informasjonstjeneste og tvisteløsning.

Departementet foreslår videre en mindre endring i veglova, slik at departementet gis anledning til å gi forskrift om utgiftsdeling, saksbehandling og gebyr. Forslaget til endring i veglova kommer som følge av forslag om tiltak for bedre koordinering ved planlegging og utførelse av ledningsarbeider i veggrunn, samt forslag til endringer i ledningsforskriften.

I tillegg foreslås det en mindre endring i ekomloven § 4-4 annet ledd (samlokalisering) for å klargjøre sammenhengen mellom de to lovene når det gjelder tilgang til fysisk infrastruktur i bygning.