Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Zaineb Al-Samarai, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger Mehl, fra Sosialistisk Venstreparti, Solveig Skaugvoll Foss, og fra Venstre Solveig Schytz, viser til Prop. 4 L (2019–2020) Endringer i straffeprosessloven og politiregisterloven mv. (behandling av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll mv.). Komiteen registrerer at det foreslås endringer i straffeprosessloven §§ 216 g og 216 i og politiregisterloven § 50. Endringene omhandler henholdsvis sletting og videre bruk av opplysninger innhentet ved kommunikasjonskontroll, og sletting, sperring og avlevering av opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet. Komiteen viser videre til at regelendringene skal gjelde for romavlytting og dataavlesning, og så langt de passer for skjult kameraovervåking og teknisk sporing.

Komiteen viser til at forslaget i hovedtrekk går ut på at opplysninger fra kommunikasjonskontroll som ikke er brukt i saken, som hovedregel skal sperres ved rettskraftig dom og henleggelse. Videre foreslås det regler for hva sperrede opplysninger kan benyttes til. Komiteen viser til at det også foreslås en hjemmel for å gi nærmere forskrifter om sletting og bruk av sperrede opplysninger. Til slutt foreslås det at gjeldende straffeprosesslov § 216 g bokstav a om behandling av kommunikasjonskontroll oppheves. Nye regler om behandling av overskuddsinformasjon foreslås gitt i politiregisterloven § 50 nytt tredje ledd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise at regjeringen med dette følger opp deler av anmodningsvedtak nr. 806 av 6. juni 2016 som ble vedtatt under behandlingen av Prop. 68 L (2015–2016) om skjulte tvangsmidler.

Flertallet støtter forslaget om at opplysninger fra kommunikasjonskontroll som ikke er brukt i saken, ikke skal slettes, men som hovedregel skal sperres ved rettskraftig dom og henleggelse.

Flertallet er enig med et flertall av høringsinstansene som mener regelverket er best tilgjengelig og sammenhengende når det er samlet i straffeprosesslovens kapittel om kommunikasjonskontroll, og mener at en fragmentering av regelverket slik det foreslås ved å overføre regler til politiregisterloven vil vanskeliggjøre praktiseringen.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å samle reglene om behandling av overskuddsinformasjon fremmet i Prop. 4 L (2019–2020) i straffeprosessloven.»

Flertallet merker seg at Stortingets EOS-utvalg mener at eventuelle begrensninger av bruken av overskuddsinformasjon fra dataavlesning også bør vurderes for bruk av dataavlesning som metode i forebyggende øyemed. Flertallet er enig i at dette ikke adresseres i tilstrekkelig grad i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til begrepet «sperring» og ønsker å utdype hva som menes med det. Sperring er nærmere definert i politiregisterloven og politiregisterforskriften. Sperring er definert i politiregisterloven § 2 nr. 10 som «markering av lagrede opplysninger i den hensikt å begrense den fremtidige behandlingen av disse opplysningene».

Disse medlemmer viser til at bestemmelsene innebærer en begrenset adgang til sperrede opplysninger. I politiregisterforskriften § 15-2 annet ledd står det blant annet følgende:

«Opplysninger som er sperret skal holdes atskilt. Tilgang til opplysninger som er sperret skal begrenses til så få personer som mulig, og bare gis til personer som har fått særskilt bemyndigelse, jf. også § 8-4 annet ledd.»

Disse medlemmer viser videre til at adgangen til å bruke sperrede opplysninger også er begrenset. Det følger av politiregisterloven § 52 at opplysninger som er sperret, «kan bare brukes til de formål som gjorde at opplysningen ikke ble slettet. Kongen gir i forskrift nærmere regler om hvilke formål sperrede opplysninger kan brukes til».

Disse medlemmer vil for øvrig vise til at det i Prop. 4 L (2019–2020) er presisert i lovforslaget hva de sperrede opplysningene skal kunne brukes til. I forslag til nytt tredje ledd i § 50 i politiregisterloven fremgår det at sperrede opplysninger kun skal kunne benyttes ved begjæring om gjenåpning, ved gjenopptakelse av etterforskning, eller for å ivareta siktedes legitime interesser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til Arbeiderpartiets merknader i Innst. 343 L (2015–2016) om Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler).