Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik, og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til vårt felles ansvar for å ta vare på Norges opprinnelige språk. Et språk er truet når det ikke lenger blir overført mellom generasjoner. Komiteen vil understreke språkenes betydning som bindeledd mellom fortid og nåtid, både for enkeltmennesket og for samfunnet.

Komiteen viser til den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) fra 1992 som Norge ratifiserte i 1993, og som trådte i kraft i 1998. I henhold til denne er samisk (nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk), kvensk, romanes og romani anerkjent som regions- og minoritetsspråk i Norge, og dermed sikret vern gjennom pakten. Av de tre samiske hovedspråkene er de to med færrest brukere – lulesamisk og sørsamisk – mest utsatt. Initiativ og iverksettelse av tiltak fra myndigheter og samfunnet for øvrig er viktig og nødvendig for å bevare og videreutvikle de samiske språkene.

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere om samiske elever får et godt og likeverdig opplæringstilbud i og på samisk, og hvordan statlige virkemidler er innrettet for å sikre et slikt tilbud. Undersøkelsen omfatter perioden 2015–2018.

I anledning rapporten har komiteen besøkt Sametinget, Kautokeino kommune og Samisk høgskole og fått verdifulle innspill som i stor grad bekrefter og understreker Riksrevisjonens funn.

Komiteen viser til at en same i opplæringsloven er definert som en person som kan skrives inn i samemanntallet, og dens barn. Slik innskriving gir rett til opplæring i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk over hele landet. Komiteen har merket seg at elever som ber om opplæring i og på samisk, synes å få retten oppfylt. Utfordringen ligger i at tilbudet ikke er godt nok kjent utenfor samiske kjerneområder og at mange derfor ikke registrerer seg eller sine barn som aktuelle brukere av tilbudet.

Dette er en særlig utfordring i små kommuner uten erfaring med samisktalende elever. Komiteen vil understreke viktigheten av at de som har rett til å få opplæring i et samisk språk blir kjent med sine rettigheter og mener at kommunene må gis ansvar for at rettighetene blir kjent for den enkelte. Allerede ved oppstart i barnehage, er det viktig at slik informasjon blir gitt.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens påpeking av svakheter i tilbudet om opplæring i og på samisk, både når det gjelder innholdet i tilbudet, samiske læremidler, lærernes kompetanse og tilbudet om fjernundervisning.

Komiteen vil understreke at tilgang til samiske læremidler er en nødvendig forutsetning for et godt og likeverdig opplæringstilbud. Selv om midlene til læremidlene går over Sametingets budsjett og Sametingets oppvekst- og opplæringsavdeling har ansvaret, er dette et område hvor departementet og Sametinget i fellesskap må finne en løsning på læremiddelsituasjonen. En mulighet som har vært påpekt, er å i større grad oversette læremidler fra norsk, med nødvendige tilpasninger.

Komiteen viser til at det i samarbeid med Samisk høgskole også er etablert en digital portal, nettportalen Ovttas, med læremidler, men opplever at den i liten grad har fått den posisjon den var tiltenkt i undervisningen i de samiske miljøene.

Komiteen har også registrert svakheter i organisering og gjennomføring av fjernundervisningen. Usikker registrering av antall brukere, liten interesse fra mange skolers side, ulike tekniske løsninger og tilrettelegging, er noen av utfordringene. Dette medfører store ulikheter i opplæringstilbudet og bryter med målet om at elevene skal ha et godt og likeverdig opplæringstilbud uansett hvor i landet de bor.

Komiteen har imidlertid merket seg at tilbudet om fjernundervisning i mange tilfeller har vist seg å være et bedre tilbud enn en lærer med mangelfull kompetanse, og har særlig merket seg innsatsen fra Fylkesmannen i Nordland for å nå målet om at fjernundervisningslærerne tilfredsstiller de veiledende kompetansekravene som er stilt i rammeverket, innen 2020. Komiteen vil understreke betydningen av at man finner en løsning på kostnadsfordelingen mellom aktørene for de kommunene som velger en slik løsning.

Komiteen viser videre til den store mangelen på kvalifiserte lærere i samiske språk og støtter Riksrevisjonens anbefaling om iverksettelse av tiltak for å få flere lærerstudenter. Når det gjelder virkemidlene for å sikre god oppfølging av samisk opplæring, er disse mange og små, og spredt på mange aktører.

Komiteen støtter Riksrevisjonens anbefalinger til Kunnskapsdepartementet om at departementet:

• vurderer tiltak for å bidra til at informasjon om retten til samisk opplæring blir bedre tilgjengelig for samiske elever og foreldre

• i samarbeid med Fylkesmannen i Troms og Finnmark og Fylkesmannen i Nordland bidrar til at fjernundervisningstilbudet blir et godt alternativ til stedlig undervisning

• følger opp at iverksatte tiltak fører til flere lærerstudenter

• i samarbeid med Sametinget vurderer virkemidler som kan bidra til å utvikle nødvendige læremidler

• vurderer hvordan virkemidlene kan innrettes bedre for å understøtte skoleeiernes arbeid med å sikre et godt og likeverdig tilbud.

Komiteen understreker at når retten til opplæring i og på samisk ikke er godt nok kjent utenfor de samiske kjerneområdene, må det vurderes særskilt hvilke behov og tiltak som bør igangsettes i alle områder av landet der retten ikke aktiveres i dag, både i små kommuner og i store byer. Det må spesielt tas hensyn til de små samiske språkene lule- og sørsamisk, som er særlig truet. Komiteen viser her til Innst. 334 S (2016–2017), der en enstemmig kommunal- og forvaltningskomité fremmet forslag om å be regjeringen i oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.

Komiteen påpeker at Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med Sametinget, må vurdere hvor hensiktsmessig det er med et så stort antall aktører på området som skal bidra til å sikre at retten til opplæring i og på samisk aktiveres over hele landet. Arbeidsdelingen mellom aktørene bør revurderes, og Fylkesmannens kontrolloppgave bør vurderes særskilt. Det er grunnleggende at alle parter erkjenner det ansvaret Sametinget har på dette området, og at dette ligger til grunn for organiseringen av arbeidet. Den nye budsjettordningen har gitt Sametinget større frihet til å styre egen virksomhet, jf. Innst. 16 S (2019–2020). Denne friheten innebærer at Sametinget må gjennomføre de oppgavene der Sametinget har et selvstendig ansvar innen opplæring i og på samisk på en effektiv måte.