3. Håndtering av permitterte ansatte i private tjenesteordninger

3.1 Sammendrag

Finansdepartementet foreslår midlertidige endringer i innskuddspensjonsloven, tjenestepensjonsloven, foretakspensjonsloven og forsikringsavtaleloven slik at arbeidsgivere i privat sektor kan beslutte at permitterte ansatte skal kunne fortsette som medlemmer i pensjonsordningen. Adgangen til å beslutte dette skal gjelde for de arbeidsgivere som i dag har ordninger hvor ansatte skal meldes ut av pensjonsordningen dersom de permitteres som følge av driftsinnskrenkninger mv. Fordelen for de ansatte ved å fortsatt være medlemmer av pensjonsordningen og ikke meldes ut ved permittering, er at arbeidsgiver betaler for administrasjon og forvaltning av den ansattes pensjonsmidler så lenge de ansatte er medlemmer i ordningen. Det foreslås at arbeidsgiver ikke skal ha plikt til å betale innskudd eller premie til alderspensjonssparing eller risikoforsikringer i form av innskuddsfritak ved uførhet eller eventuelle uføre- og etterlattedekninger for de permitterte ansatte. Permitterte ansatte som ikke får videreført sine dekninger, får i stedet rett til å tegne fortsettelsesforsikring. Formålet med lovforslaget er å legge til rette for at flere arbeidsgivere kan la sine ansatte beholde medlemskap i pensjonsordningen under permittering.

Bakgrunn, gjeldende rett, Finanstilsynets tilrådning, departementets vurdering og økonomiske og administrative konsekvenser er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 3.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til endringer i innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven, tjenestepensjonsloven og forsikringsavtaleloven.

3.2.1 Private tjenestepensjonsordninger

Komiteen viser til at det i dag er opp til arbeidsgiver om arbeidstaker sikres fortsatt medlemskap i private tjenestepensjonsordninger ved permittering.

Komiteen mener det er nødvendig å sikre at arbeidsgivere som ønsker det, kan la permitterte fortsette medlemskapet i pensjonsordningen under permitteringsperioden. Medlemskapet i en tjenestepensjonsordning kan da ikke innebære fullt ansvar for arbeidsgiver for å betale både omkostninger og premie i permitteringsperioden. Den enkelte arbeidstaker må da bære kostnaden ved fortsettelsesforsikring for medlemskap i pensjonsordningen. Virksomheten skal fremdeles ta forvaltnings- og administrasjonskostnadene.

Komiteen mener videre at den foreslåtte endringen er av særlig viktighet for at arbeidstakerne kan sikre seg ved å være omfattet av forsikringsdekningen for innskuddsfritak ved uførhet. Det samme gjelder dekning ved uførhet eller pensjonsordninger for etterlatte.

Komiteen viser videre til Finanstilsynets klare tilråding om å utvise varsomhet med å gjøre midlertidige endringer i tjenestepensjonsordningene, særlig på grunn av kompleksiteten i pensjonsregelverket og -produktene. Konsekvensene ved å gjøre forhastede endringer kan få utilsiktede og alvorlige konsekvenser både for virksomhetene og arbeidstakerne. Arbeidsgiver får dermed ikke plikt til å velge en bestemt tjenestepensjonsordning. Komiteen viser til at den foreslåtte løsningen er i tråd med Finanstilsynets tilråding.

Komiteen mener de foreslåtte endringene i tjenestepensjonsregelverket innebærer en praktisk og balansert løsning i den nåværende situasjonen.

3.2.2 Tap av oppspart pensjonskapital

Komiteen viser til at ansatte med kortere ansettelsesforhold enn 12 måneder i utgangspunktet ikke har krav på å få med seg opptjent pensjon ved permittering. Det er allerede vedtatt at denne regelen skal opphøre, gjennom endringer i innskuddspensjonsloven § 6-1 og § 6-2. Disse lovendringene har ikke trådt i kraft.