2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til proposisjonen.

Komiteen slutter seg til departementets vurdering om at det vil kunne oppstå situasjoner hvor det verken er mulig eller forsvarlig å oppfylle alle kravene som følger av gjeldende kommunelov, IKS-lov eller partilov. Komiteen støtter behovet for å gjøre nødvendige midlertidige lovendringer som kan avhjelpe enkelte negative konsekvenser av utbruddet av Covid-19.

Delegering av myndighet til å inngå interkommunalt samarbeid

Komiteen viser til at prinsippet om generalistkommunen ligger til grunn for organisering av kommunesektoren – alle kommuner har det samme ansvaret for å løse lovpålagte oppgaver. Spørsmålet om hensiktsmessigheten av å kunne løse oppgaver i samarbeid mellom kommuner og hvordan dettes skal løses, ble behandlet av Stortinget i forbindelse med ny kommunelov i Innst. 369 L (2017–2018). Komiteen viser til at Stortinget lovfestet et krav om at det er kommunestyret eller fylkestinget selv som har kompetanse til å vurdere om man skal innlede interkommunale samarbeid.

Komiteen viser til at det som følge av situasjonen med Covid-19 kan være behov for midlertidige lovendringer for å avhjelpe enkelte negative konsekvenser. Komiteen mener likevel at departementet verken i proposisjonen eller i statsrådens svar til komiteen i vedlagte brev av 3. april d.å. godtgjør hvilke negative konsekvenser forslaget om delegering av myndighet til å inngå interkommunalt samarbeid er ment å løse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser for øvrig til at det midlertidig gjøres lempninger i kommunelovens krav om enstemmighet ved skriftlig saksbehandling, jf. lovforslaget § 4.

På denne bakgrunn kan flertallet ikke slutte seg til lovforslaget § 2 Vedtak om inngåelse av interkommunale samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller seg kritisk til at man kan delegere myndigheten til å inngå interkommunale samarbeid til andre enn kommunestyret selv. Disse medlemmer mener et slikt samarbeid fratar kommunestyret myndighet, og prinsipielt er det derfor kun kommunestyret som bør kunne gjøre slike vedtak. Med endringer i muligheter til å ha eksempelvis fjernmøter er det ingen grunn til at man ikke kan få gjort et slikt vedtak av kommunestyrene. Disse medlemmer slutter seg derfor ikke til lovforslaget § 2 Vedtak om inngåelse av interkommunale samarbeid.

Siden komiteen ikke slutter seg til lovforslaget § 2, blir det nødvendig å gjøre noen lovtekniske endringer i forhold til regjeringens forslag. §§ 3 til 9 blir §§ 2 til 8, og i lovforslaget § 8 Virkning for Svalbard (innstillingens § 7) endres henvisninger til bestemmelser i samme lov tilsvarende.

Ut over dette har komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

Endringer i bestemmelsene om skriftlig saksbehandling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det også i krisesituasjoner er viktig at kommunestyret som det øverste organet kan være det organet som tar avgjørelser på kommunens vegne. I noen tilfeller kan elektronisk avstemming være hensiktsmessig og kravet om enstemmighet oppleves som strengt slik at enkeltrepresentanter kan blokkere flertallsviljen. Å endre dette midlertidig til 1/3 gir en bedre balanse mellom mindretallsrettigheter og muligheten for å kunne ta avgjørelser i en kommune av et kommunestyre. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en endring av lovforslaget § 4 (innstillingens § 3).

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«I midlertidig lov om unntak fra kommuneloven, IKS-loven og partiloven (tiltak for å avhjelpe konsekvensene av Covid-19) skal § 3 lyde:

§ 3 Utvidet adgang til skriftlig saksbehandling

Et organ kan behandle en sak ved skriftlig saksbehandling etter kommuneloven § 11-8 andre ledd med mindre minst 1/3 av organets medlemmer motsetter seg at vedtaket treffes etter skriftlig saksbehandling. Et organ kan også treffe vedtak ved skriftlig saksbehandling etter kommuneloven § 11-8 andre ledd med mindre minst 1/3 av organets medlemmer stemmer mot forslaget. Oppnår et mindretall på minst 1/3 av organets medlemmer at et forslag ikke blir vedtatt må organet behandle saken på ordinært fjernmøte der normale regler om flertall avgjør.»

Ut over dette har ingen disse medlemmer merknader og slutter seg til regjeringens forslag.