Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende
leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde
og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak
og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig
Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag
80 S (2019–2020) fra stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk,
Freddy André Øvstegård og Karin Andersen om tydeliggjøring av folketrygdlovens
regler og forpliktelser til internasjonale avtaler.
Komiteen viser til Arbeids-
og velferdsetatens feilpraktisering av trygderegelverket i forbindelse
med fortolkningen av artikkel 21 i europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 883/2004 (trygdeforordningen), og mener det må foretas
en nærmere gjennomgang av forholdet mellom den norske trygdelovgivningen
og de trygdekoordineringsinstrumentene som Norge er bundet av.
Komiteen viser til at Norge
er bundet av en rekke internasjonale instrumenter som regulerer
trygdekoordinering, altså hvordan løse utfordringer knyttet til trygd
som kan oppstå dersom en person har bodd og/eller arbeidet i mer
enn ett land.
Komiteen mener at det er grunn
til å vurdere om disse instrumentene bør reflekteres i nasjonal
lovgivning i større grad enn i dag, både av hensyn til privatpersoner
og profesjonelle lovanvendere. Dette hensynet må imidlertid veies
opp mot hensynet til Norges plikt etter EØS-avtalen til å gjennomføre
forordninger «som sådan» i norsk rett, hvilket innebærer at forordninger som
hovedregel skal gjennomføres ved såkalt inkorporasjon.
Komiteen viser til at regjeringen
allerede har varslet at de vil sette ned et lovutvalg for å se på
den norske trygdelovgivningen opp mot EØS-regelverket. Mandatet
for et slikt lovutvalg bør pålegge utvalget å se på forholdet mellom
norsk trygdelovgivning og andre avtaler som Norge har inngått, med
betydning for trygdekoordinering. Det forventes at når lovutvalget
har levert sin utredning, vil saken bli forelagt for Stortinget
på egnet måte.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det høsten 2019 ble klart at Norge stod overfor en
historisk skandale der folketrygdens regler har vært feilpraktisert
i en årrekke. Det ble fort tydelig at svært mange enkeltpersoner
har lidd under feilpraktisering, flere har vært fengslet på feilaktig
grunnlag og tusenvis har urettmessig måttet betale tilbake til Nav.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det
er viktig at norsk lovtekst er tydelig på internasjonale forpliktelser
om folks rettigheter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig at norsk
lovtekst er tydelig på statens forpliktelser og folks rettigheter
som følger av EØS-avtalen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
understreker at konsekvensene for den enkelte har vært svært store.
I kjølvannet av den alvorlige saken har det blitt reist spørsmål
om hvordan feilpraktiseringen har kunnet pågå systematisk. En av utfordringene
har vært at den norske folketrygdloven ikke eksplisitt har referert
til forpliktelsene som følger av EØS-avtalen.
Flertallet viser til at regjeringen
har varslet at de vil sette ned et utvalg som skal se på den norske
trygdelovgivningen opp mot EØS-regelverket. Flertallet mener dette arbeidet
må påbegynnes så fort som praktisk mulig.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om lovrevisjoner
som tydeliggjør EØS-reglenes og andre internasjonale forpliktelsers
betydning for bestemmelser i folketrygdloven.»
Flertallet viser
til tidligere statsråd Anniken Hauglies redegjørelse om denne Nav-skandalen
i Stortinget 5. november 2019. Statsråden uttalte da følgende:
«Selv om forordningen
har vært innlemmet i norsk rett, har denne saken vist at regelverket
ikke har vært tilgjengelig nok. Trygdelovgivningen bør gi bedre
veiledning, både til medlemmene av folketrygden og til profesjonelle
aktører. Jeg har derfor allerede bedt om at departementet går i
gang med å se på hvordan dette best kan løses.»
Flertallet viser til statsrådens
svarbrev av 25. mars 2020, der det fremgår at oppnevning av et lovutvalg
som skal se på den norske trygdelovgivningen opp mot EØS-regelverket,
tross sakens alvor, ennå ikke er skjedd, mer enn et halvt år etter
tidligere statsråds redegjørelse, der det vises til at et internt
arbeid i departementet allerede skulle være igangsatt.
Flertallet viser videre til
Stortingets behandling av 5. mars 2020 av Innst. 168 S (2019–2020)
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om redegjørelse gitt i Stortinget
5. november 2019 av arbeids- og sosialministeren om praktiseringen
av EUs trygdeforordning 883/2004 artikkel 21, der statsråden, som
redegjort for i svarbrevet til komiteen, viser til at regjeringen
vil sette ned et lovutvalg. Flertallet har forståelse for
at arbeidet med å nedsette et slikt lovutvalg, kun en uke etter
stortingsbehandlingen av Innst. 168 S (2019–2020), har måttet vike for
den ekstraordinære situasjonen knyttet til covid-19, men vil samtidig
understreke at det allerede 5. mars 2020 var gått fire måneder siden
tidligere statsråd opplyste Stortinget om at et arbeid allerede
var igangsatt. Flertallet mener
at det i løpet av denne tiden burde vært mulig både å utforme mandat
for og å nedsette et lovutvalg, dersom saken hadde vært gitt nødvendig
prioritet. Flertallet forutsetter
at et slikt utvalg nå nedsettes uten ytterligere forsinkelse.
Flertallet viser også til Stortingets
behandling 26. november 2019 av Prop. 129 L (2018–2019), jf. Innst. 53
L (2018–2019) om endringer i folketrygdloven (krav om bosted og
opphold i Norge for rett til ektefelle- og barnetillegg), der regjeringen,
tross Nav-skandalen, fremmer nye forslag til innstramminger i folketrygdloven
uten referanse i lovteksten til trygdeforordningen. Flertallet viser
til felles merknader og forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti i denne saken, der de tre partiene
foreslo å sende saken tilbake til regjeringen, og at regjeringen
måtte komme tilbake til Stortinget med ny sak etter at årsakene
til rettsskandalen med feil fortolkning av EØS-retten var avdekket
og løsninger for å gjøre regelverket mer tilgjengelig var vurdert.
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet meiner Nav-rettsskandalen nærmast er uverkeleg.
Korleis kunne både forvaltninga og rettssystemet vårt koma i denne
situasjonen?
Dette er viktig å
få klarlagt i si fulle breidde ved at granskinga går heilt tilbake
til forarbeida som vart lagde fram for Stortinget i samband med
inngåinga av EØS-avtalen med verknad frå 1. januar 1994.
Det som kjenneteiknar
ulike regjeringar si handsaming av konsekvensane av EØS-avtalen
for norsk lov og norsk samfunnsorganisering, er at desse konsekvensane
er tilslørte fram til det er partipolitisk formålstenleg å synleggjera
dei.
Denne medlemen meiner EØS-avtalen
har grunnleggjande, djuptgripande konsekvensar for det norske folkestyret
ved at Stortinget må innordna seg EØS-avtalen sine marknadsøkonomiske
prinsipp. Stortingsfleirtalet kan leggja ned veto mot EU-direktiv.
Det har ikkje skjedd enno. Denne medlemen sluttar seg til
dei som meiner EØS-avtalen er ein konstitusjonell katastrofe.
Denne medlemen meiner Nav-rettsskandalen kunne
vore unngått dersom norsk lov, mellom anna folketrygdloven, hadde
blitt endra i tråd med EØS-avtalen sine forpliktingar.