Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Marianne Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, lederen Roy Steffensen og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Aud Hove, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til proposisjonen. Komiteen merker seg at departementets fremlegg er en samleproposisjon med endringer i flere lover, som i stor grad er lovendringer som fremmes med bakgrunn i tidligere stortingsdokumenter og anmodningsvedtak. Komiteen sendte i brev av 26. mai spørsmål til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby om reglene for godkjenning av profilskoler etter friskolelova. Statsrådens svar av 27. mai følger som vedlegg til denne innstilingen.

Komiteen viser for øvrig til at i Prop. 81 L (2019–2020) Endringer av internkontrollregler i sektorlovgivningen (tilpasning til ny kommunelov) har regjeringen foreslått en rekke endringer i reglene om krav til kommuners og fylkeskommuners internkontroll. Blant annet er det foreslått at det tas inn en henvising i gjeldende barnehageloven § 9 første ledd til kommuneloven § 25-1 om kommunens plikt til internkontroll. I proposisjonen som komiteen behandler i denne innstillingen, er det foreslått at barnehageloven § 9 første ledd flyttes til et nytt kapittel i barnehageloven om tilsyn og blir ny § 54. For å sikre at det endelige lovvedtaket blir korrekt, er henvisningen til kommuneloven § 25-1 tatt inn i forslaget til lovvedtak i denne innstillingen, se tilrådingen § 54 Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet. Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i Innst. 322 L (2019–2020) har behandlet og gjennom merknader uttrykt støtte til forslaget til endringen i barnehageloven som er fremmet i Prop. 81 L (2019–2020). Av innstillingen fremkommer det videre at kommunal- og forvaltningskomiteen, for å sikre at det endelige lovvedtaket blir korrekt, har tatt forslaget til en henvisning til kommuneloven § 25-1 i barnehageloven § 9 første ledd (lovforslagets romertall IV) ut av komiteens tilråding til lovvedtak og vist til at henvisningen vil bli tatt inn i forslaget til lovvedtak i innstillingen ved behandling av Prop. 96 L (2019–2020).

Videre er det i Prop. 81 L (2019–2020) foreslått en bestemmelse i opplæringslova som skal være ny § 13-3e Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å arbeide med kvalitetsutvikling. I Prop. 96 L (2019–2020) er det foreslått en ny bestemmelse om karriereveiledning som også har fått paragrafnummer § 13-3e. I tilrådingen i denne innstillingen er det foreslått at bestemmelsen om karriereveiledning får nummeret § 13-3f.

Fylkeskommunens plikt til karriereveiledning

Komiteen viser til departementets forslag omtalt i kapittel 2 i proposisjonen.

Komiteen viser til at regjeringen i Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner varslet at den ville overføre tilskuddet til fylkesvise partnerskap for karriereveiledning til fylkeskommunene, og at regjeringen ville vurdere å foreslå å lovfeste karriereveiledning som et fylkeskommunalt ansvar. Komiteen viser til at lovforslaget er en direkte oppfølging av dette, og mener det er positivt at en med dette stadfester fylkeskommunens tydeliggjorte ansvar for kompetansepolitikken. Komiteen merker seg at tilbudet skal være gratis og åpent for innbyggerne i fylkeskommunen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil trekke frem viktigheten av god karriereveiledning og peker på at feilvalg og omvalg i utdannings- og karriereløp ofte fører til mindre motivasjon og høyere frafall. Flertallet viser til satsingen på karriereveiledning de siste årene gjennom utdanning av flere karriereveiledere, men også satsingen på digitale verktøy som gjør slik veiledning og oppfølging mer tilgjengelig og tilrettelagt for den enkelte. En lovfesting av tilbud om karriereveiledning vil ytterligere understøtte denne satsingen.

Folkehøyskoler – utfasing av tilskudd til kortkurs

Komiteen viser til departementets forslag omtalt i kapittel 3 i proposisjonen.

Komiteen viser til at lovforslaget er en direkte oppfølging av regjeringens forslag presentert i revidert nasjonalbudsjett 2019, Meld. St. 2 (2018–2019), der regjeringen skrev følgende:

«Kunnskapsdepartementet tar derfor sikte på å fase ut tilskudd til kortkurs fra 1. januar 2021. Grunnbevilgningen til folkehøyskolene vil økes tilsvarende. De to pensjonistfolkehøyskolene, Stiftelsen Nestor Seniorutvikling og Nordnorsk pensjonistskole, vil fortsatt kunne holde tilskuddsberettigede kortkurs, med unntak av reisekurs utenfor Norden. Folkehøyskolene vil fortsatt kunne avholde kortkurs, men ikke finansiert med statstilskudd. Kunnskapsdepartementet vil ha dialog med Folkehøyskolerådet om hvordan tilskuddet til kortkurs skal fases ut.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at folkehøyskolene kan spille en verdifull rolle i å fremme inkludering og bekjempe utenforskap. Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å fase ut støtten til kurstilbud under 95 dagers varighet (kortkurs) fra 1. januar 2021. Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene dette får for kurstilbud rettet mot utsatte og sårbare grupper. Disse medlemmer mener folkehøyskolene fortsatt bør ha mulighet til å få tilskudd for kurs under 95 dager rettet mot personer med ulike helseutfordringer eller funksjonshemninger eller kurstilbud for personer som har havnet utenfor skole- og arbeidsliv.

Disse medlemmer mener kortkursene bidrar til at folkehøyskolene kan drive allmenndanning og folkeopplysning i et bredt perspektiv. Disse medlemmer mener videre at kortkursene kan bidra til å forhindre utenforskap og fremme aktivitet. Disse medlemmer mener derfor at folkehøyskolene fortsatt bør få tilskudd for å arrangere kortkurs.

Endringer i friskolelova

Komiteen viser til departementets forslag om internkontroll for friskoler i kapittel 4 i proposisjonen.

Komiteen viser til at lovforslaget er en direkte oppfølging av ny kommunelov, lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner, som ble vedtatt av Stortinget i juni 2018 og inneholder en ny og mer omfattende regulering av internkontroll. Komiteen viser til at denne proposisjonen inneholder forslag til endringer i friskolelova for å harmonisere friskolelovas bestemmelser om internkontroll med de foreslåtte endringene i opplæringslova.

Profilskoler

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at adgangen til å godkjenne profilskoler kom inn i friskolelova fra høsten 2015. Loven stiller krav om at profilskoler må ha en spesiell faglig oppmerksomhet rettet mot et emne, eller en annen pedagogikk. I tillegg til alternative læreplaner må disse skolene dokumentere at de representerer noe som er vesentlig annerledes enn normal praksis i offentlige skoler og i godkjente skoler på andre grunnlag i loven. Nye læreplaner etter Kunnskapsløftet 2020 (fagfornyelsen) rommer ulike emner som for eksempel entreprenørskap og friluftsliv i langt større grad enn i Kunnskapsløftet 2006.

Etter flertallets mening er dette ikke til hinder for at det kan godkjennes profilskoler også innenfor fag og emner som er godt dekket i de nye læreplanene, så lenge skolene har egne læreplaner som synliggjør profilen, og et opplæringstilbud som helhetlig og gjennomgående retter faglig oppmerksomhet mot et emne eller fag på en måte som samlet representerer noe som er vesentlig annerledes enn hva som er normal praksis i offentlige skoler og andre friskoler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti protesterer sterkt mot denne endringen i forvaltningspraksis, som vil åpne for mer omfattende godkjenning av nye profilskoler etter friskolelova. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har etter oppfordring fra egen regjering fremmet en ny merknad kort tid før avgivelse i Stortinget, som datering av brev til statsråden i saken bekrefter. Disse medlemmer protesterer sterkt mot denne fremgangsmåten og mener den er brudd på god forvaltningspraksis. Tema i merknaden over er ikke omtalt i Innst. 96 L, som er saken Stortinget har til behandling. Den endringen av forvaltningspraksis komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre foreslår, vil bli innført uten høring og mulighet for offentligheten til å kommentere og ettergå påstandene fra regjeringspartiene rundt omfanget av endringen i forvaltningspraksis som foreslås.

Statsråden bekrefter også i sitt svarbrev til Stortinget at merknaden over er skrevet for å endre forvaltningspraksis rundt godkjenning av profilskoler. Disse medlemmer vil minne flertallet på at formuleringene i forarbeidene til friskolelova § 2-1 andre ledd, jf. Prop. 84 L (2014–2015) kap. 5.4.3, forutsetter en endring av forvaltningspraksis og at Stortinget gir sin tilslutning til en ny forståelse av regelverket. Disse medlemmer protesterer sterkt mot at en vagt formulert merknad, uten forarbeider, skal regnes som tilslutning fra Stortinget til endret forvaltningspraksis. Disse medlemmer stiller seg spørrende til om merknaden, uten eget forslag til vedtak som Stortinget skal stemme over, ivaretar forutsetningen i lovens forarbeider om tilslutning fra Stortinget. Disse medlemmer har oppfordret komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til å trekke merknaden og foreslått at regjeringen heller presenterer forslaget til endret forvaltningspraksis i en ordinært utredet sak for Stortinget. Disse medlemmer merker seg at merknaden er fremmet av knappest mulig flertall i komiteen med bruk av leders dobbeltstemme.

Disse medlemmer mener derfor at en i dette tilfellet må tolke regjeringspartiene og Fremskrittspartiets merknader som et uttrykk for disse partienes syn, som ikke vil kunne legge noen føringer på prosessen for godkjenning av friskoler i Utdanningsdirektoratet eller departementet.

Disse medlemmer stiller seg spørrende til at fagfornyelsen har kommet så brått på regjeringspartiene at det krever slik hastebehandling i Stortinget. Departementet har jobbet med fagfornyelsen i mange år og har hatt god tid til å fremme denne saken på ordinært vis. Disse medlemmer mener denne hastebehandlingen også reiser spørsmålet om det er behov for flere endringer og justeringer i gjeldene regelverk og lovverk, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en redegjørelse eller sak for Stortinget der det klargjøres hvilke lovendringer, forskriftsendringer eller behov for nye tolkningssignaler til forvaltningen som kreves som følge av fagfornyelsen, eksempelvis i lov om frittståande skolar.»

Endringer i barnehageloven

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås enkelte endringer av barnehageloven. Komiteen viser til at Stortinget gjennom åtte ulike anmodningsvedtak har etterspurt endringer av barnehageloven, men at det i proposisjonen i liten grad svarer på dette, det på tross av at departementet sendte en rekke forslag til omfattende endringer i regelverket for private barnehager på høring allerede 26. april 2019. Dette gjelder blant annet endringer i ulike deler av finansieringssystemet, herunder spørsmål om tilskudd til pensjon, krav til barnehagens organisering, regnskapskrav og meldeplikt til kommunen ved salg av private barnehager.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen er forsinket med denne gjennomgangen, og disse medlemmer imøteser at regjeringen raskt konkluderer og fremmer forslag for Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det er avgjørende viktig at barnas beste legges til grunn for alle handlinger og avgjørelser i barnehagene, og er derfor fornøyd med justeringene som foreslås i proposisjonens kapittel 7, hvor dette tas inn i loven som et grunnleggende hensyn. I proposisjonens kapittel 6 slås det videre fast at internkontrollen skal være systematisk og tilpasses barnehagens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Flertallet peker på at dette er i tråd med reglene i kommuneloven og bidrar til klargjøring. Videre vil en tydeliggjøring av kravene til bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling i proposisjonens kapittel 8 også være en klargjøring.

Internkontroll for barnehager

Komiteen viser til departementets forslag omtalt i kapittel 6 i proposisjonen.

Komiteen viser til at formålet med en internkontrollplikt i barnehageloven er å pålegge den som driver barnehagen, å legge til rette for og følge opp at barnehagen oppfyller kravene i regelverket. Komiteen understreker samtidig at en ikke ønsker en ny byråkratisk og tidkrevende ordning, og at internkontrollen skal tilpasses barnehagens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Komiteen viser videre til at ved å innføre en plikt til å ha internkontroll vil kommunen som tilsynsmyndighet kunne undersøke og vurdere om barnehagen arbeider systematisk med å sikre at pliktene etter barnehageloven og forskriftene overholdes.

Psykososialt barnehagemiljø

Komiteen viser til departementets forslag omtalt i kapittel 7 i proposisjonen.

Komiteen viser til at lovforslaget er en direkte oppfølging av Stortingets enstemmige anmodningsvedtak i behandlingen av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring – bedre innhold i barnehagen, jf. vedtak 792, 7. juni 2016:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø, jf. opplæringslova § 9 a.»

Komiteen viser til at lovproposisjonen inneholder flere forslag til endringer i barnehageloven som skal bidra til å sikre at barn har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Forslagene omfatter barn og foreldres rett til medvirkning, krav om nulltoleranse for krenkelser, krav om å arbeide forebyggende og en aktivitetsplikt. Komiteen viser videre til at det foreslås å lovfeste at i alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn i barnehagen, skal hva som er best for barnet, være et grunnleggende hensyn. Komiteen mener forslagene samlet sett på en god og hensiktsmessig måte svarer på intensjonen i Stortingets vedtak og ivaretar barns rett til et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø.

Regulering av private barnehager

Komiteen viser til departementets forslag omtalt i kapittel 8 i proposisjonen.

Komiteen merker seg at kravene til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal tydeliggjøres i loven. Komiteen merker seg at departementet vil utarbeide en statlig veileder om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i etterkant av lovbehandlingen. Komiteen understreker at en utarbeidelse av en veileder ikke er en fullgod erstatning for den nødvendige gjennomgangen av denne delen av lovverket som Stortinget tidligere har etterspurt i anmodningsvedtak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag om å opprette et nasjonalt tilsyn med økonomiske forhold for private barnehager, lagt til Utdanningsdirektoratet, og flertallet merker seg de videre forslag til endringer i tilhørende reguleringer om dokumentasjon, tilgang til opplysninger, reaksjoner mv. for å følge opp dette.

Komiteen understreker at forslaget innebærer at kommunen fortsatt vil være tilsynsmyndighet for øvrige reguleringer i barnehageloven med forskrifter. Også regelen om at fylkesmannen i særlige tilfeller kan føre tilsyn med enkeltbarnehager, videreføres, men dette omfatter ikke tilsyn med økonomiske forhold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det må stilles tydelige krav til private barnehager om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Disse medlemmer viser til at Stortinget gjentatte ganger har bedt regjeringen komme med en helhetlig gjennomgang av barnehageloven, med formål å klargjøre og styrke regelverket. Forslaget til regulering av private barnehager har vært på høring, men regjeringen har gjentatte ganger utsatt fremleggelsen for Stortinget. Disse medlemmer mener det er krevende å behandle deler av en lov uten å se lovendringer og reguleringer i en helhet.

Disse medlemmer er imot å oppheve gjeldende § 14 a, hvor det blant annet står: «Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat», uten at Stortinget har mulighet til å ta stilling til helheten i reguleringen av sektoren. Disse medlemmer mener det er uklart om intensjonen i loven endres når man fjerner dagens krav til at barnehager kan ha et «rimelig årsresultat», jf. barnehageloven § 14 a, som erstattes av en formulering om at «barnehagen [kan] disponere et eventuelt årsresultat fritt», jf. lovforslaget § 23. Det er allerede store utfordringer for kommuner og fylkesmenn med å tolke dagens lovtekst, og disse medlemmer mener at endringen skaper usikkerhet og kan gjøre det vanskeligere å føre tilsyn med sektoren.

Disse medlemmer mener det ikke er forsvarlig å behandle denne lovendringen på nåværende tidspunkt, all den tid det mangler en grundig utredning som ville gitt den nødvendige helhet for å forstå omfanget av lovendringen og dens konsekvenser. Disse medlemmer vil derfor be regjeringen legge fram et helhetlig lovforslag for Stortinget og vil derfor stemme imot regjeringens forslag til nye §§ 21, 22 og 23 i barnehageloven som omtalt i kapittel 8.2 i proposisjonen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om regulering av private barnehager som bedre ivaretar helheten i lovendringen, inkludert bestemmelsene i barnehageloven § 14 a Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det kan være fornuftig å allerede nå behandle forslagene som er omtalt i proposisjonenes kapittel 8.3 som omhandler ansvar for å føre tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager, og å opprette et nasjonalt økonomisk tilsyn, slik at Utdanningsdirektoratets arbeidet med dette tilsynet kan begynne.

Nasjonalt økonomitilsyn for private barnehager

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at opprettelse av et nasjonalt tilsyn som skal kontrollere økonomiske forhold for private barnehager også vil bidra til legitimitet og bedre innramming. Her følges dette videre opp med en tydeliggjøring rundt dokumentasjon, tilgang til opplysninger og reaksjoner.

Flertallet mener etableringen av et nasjonalt tilsyn også vil ha betydning for forslaget i proposisjonens kapittel 9 om lovfesting av kommunens rolle som lokal barnehagemyndighet og hvor dette medfører et krav til likebehandling av kommunale og private barnehager. Videre at kommunen skal organisere sin virksomhet slik at man ivaretar tillit til kommunens upartiske rolle som lokal myndighet. Det har under koronakrisen med ekstrakostnader i kommunale barnehager blitt ekstra tydelig at mange kommuner har prioritert egne barnehager. Dersom en kommune bevilger midler til ekstraordinære kostnader i egne kommunale barnehager, som eksempelvis under koronakrisen, vil kommunen også være forpliktet til tilsvarende vurdering av behovet hos de private barnehagene i kommunen. Kommunen har det overordnede ansvaret for å tilby et godt barnehagetilbud til alle barna i kommunen, uavhengig av eierskap.

Flertallet vil videre peke på at tilskuddet til private barnehager varierer stort fra kommune til kommune, noe som kan tyde på ulik praksis i beregning av tilskudd. Når det nå opprettes et nasjonalt tilsyn for private barnehager, vil dette medføre at det bygges opp en kompetanse på dette feltet som også bør kunne benyttes til kontroll og oppfølging av tilskuddsgrunnlaget i den enkelte kommune. Flertallet ber derfor regjeringen vurdere dette i sitt videre arbeid, alternativt se på andre ordninger som bidrar til å redusere urimelige utslag i tilskuddsberegningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til et uavhengig tilsyn som sikrer kvalitet, god økonomistyring og likebehandling av offentlige og private barnehager.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan tilsyn med beregningen av offentlig tilskudd til barn i private barnehager kan bygges opp gjennom det uavhengige tilsynet i Utdanningsdirektoratet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at det å forvalte fellesskapets penger er et stort ansvar. Disse medlemmer er bekymret for den økende kommersialiseringen av barnehagesektoren, som svekker mangfoldet og kan utfordre tilliten til at fellesskapets penger blir brukt i tråd med formålet. Disse medlemmer viser til at det finnes flere eksempler på at dagens lovverk gjør det vanskelig å drive et effektivt tilsyn overfor de store kjedene som overskrider kommune- og fylkesgrenser. Dette gjør det svært krevende for kommunene å føre et effektivt og helhetlig økonomisk tilsyn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor det er positivt at det nye tilsynet skal sjekke pengestrømmen til de store kjedene. Disse medlemmer er enige i regjeringens vurdering av at det er behov for et spesialisert miljø, og at det kan være fordelaktig å benytte seg av den ekspertisen som allerede finnes i Utdanningsdirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig å frata kommunene, som er den lokale barnehagemyndighet, det økonomiske tilsynsansvaret og dermed muligheten til å påse at kommunale tilskudd og foreldrebetaling brukes i tråd med formålet i loven.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter ikke forslaget om å splitte tilsynsansvaret ved å overføre det økonomiske tilsynet til et nasjonalt tilsyn.

Disse medlemmer mener det er rimelig at kommunene kan kontrollere hvordan tilskudd som kommunen yter, blir benyttet i sektoren. Disse medlemmer mener et felles nasjonalt tilsyn vil kunne virke mot sin hensikt og i praksis føre til svakere kontroll, siden et nasjonalt tilsyn ikke vil ha samme kapasitet og nærhet til den enkelte barnehage som det kommunene har overfor barnehagene i sine respektive kommuner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at departementet legger til grunn at tilsyn med private barnehager skal skje like ofte som dagens tilsyn med friskoler. Departementet tar i første rekke sikte på at det nasjonale tilsynet bygges opp med omtrent 20 årsverk, noe disse medlemmer frykter ikke vil være tilstrekkelig i møte med en barnehagesektor som blir stadig mer kommersiell. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at stadig flere av de private barnehagene blir kommersielle, og av disse er det stadig flere som blir aksjeselskap. Tallene viser også at halvparten av barna som går i private barnehager, går i barnehager eid av de fire største selskapene innen barnehage. De viser også at barnehagene blir stadig større, det vil si flere barn per barnehage. Alle de fire store barnehageselskapene er med på Kapitals liste over Norges 500 største bedrifter. Noen har internasjonale oppkjøpsfond blant eierne, fordi barnehager har blitt lønnsomme spekulasjonsobjekter. Disse medlemmer mener at det er behov for flere og grundigere tilsyn i denne sektoren enn det er i friskolesektoren, hvor regelverket er mer oversiktlig, og hvor verdiuttak ikke er mulig. Disse medlemmer understreker at opprettelsen av et nasjonalt tilsyn ikke betyr at man skal måtte frata kommunene muligheten til å drive tilsyn hvis de ønsker det. Disse medlemmer er imot forslaget om å frata kommunene muligheten til å drive økonomisk tilsyn.

For å kunne ivareta sin funksjon som overordnet barnehagemyndighet på en best mulig måte, mener disse medlemmer at kommunene som et minimum, i tillegg til at det opprettes et nasjonalt tilsyn, bør beholde en adgang til innsyn og dermed mulighet til tilsyn med det kommunale tilskuddet. Dette vil også være i samsvar med den foreslåtte bestemmelsen om adgangen til å gi uttalelse som er foreslått i ny § 56 femte ledd.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om å stryke unntaket for økonomisk tilsyn som i proposisjonen er foreslått i ny § 53 første ledd, og fremmer følgende forslag:

«I barnehageloven skal § 53 første ledd lyde:

Kommunen fører tilsyn med at barnehagene drives i samsvar med denne loven med forskrifter.»

Kommunen som barnehagemyndighet

Komiteen viser til departementets forslag omtalt i kapittel 9 i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener forslaget til ordlyd i barnehageloven § 11 om krav til likebehandling og uavhengighet er godt. Kravet om uavhengighet skal bidra til å sikre likebehandling og ivareta tilliten til kommunens upartiskhet som barnehagemyndighet. Merknadene bidrar til forvirring blant enkelte parter om hvor inngripende dette skal forstås hva gjelder kommunens mulighet til å organisere personer og ledelse. Kommuneloven er tydelig på at begrensninger i det kommunale selvstyret må ha hjemmel i lov.

Disse medlemmer legger til grunn at det er oppgavene som barnehageeier og barnehagemyndighet som skal organiseres uavhengig av hverandre, og at kommunenes frihet til å organisere personer og ledelse ikke begrenses ut over dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til proposisjonen pkt. 9.5, der departementet skriver om uavhengig organisering av eier- og myndighetsoppgaver at «(…) kommunens oppgaver som barnehagemyndighet ikke skal utføres av de samme personene eller ligge under nærmeste leder som også ivaretar oppgaver som barnehageeier». Disse medlemmer vil påpeke at dette kan bli utfordrende for kommuner med to-nivåorganisering, og mener dette kan virke innskrenkende på kommunenes organisatoriske handlefrihet. Disse medlemmer vil understreke at bestemmelsen må være å anse som ivaretatt så lenge kommunens oppgaver som barnehagemyndighet og barnehageeier er organisert adskilt, og slik at tilliten til uavhengighet ivaretas.

Krav om bruk av stedlig leder og vikarbruk

Komiteen viser til departementets forslag omtalt i kapittel 10 i proposisjonen.

Komiteen merker seg at regjeringen med dette varsler at den vil sende et forslag til nye forskriftsbestemmelser om krav til stedlig leder på høring. Omtalen svarer ut at Stortinget ba regjeringen om å «gjennomgå regelverket for krav til stedlig leder i barnehager, og tilse at unntaksbestemmelsen er slik at den ikke benyttes til å redusere kostnader i barnehagesektoren» i forbindelse med behandlingen av Prop. 67 L (2017–2018), jf. vedtak 801, 31. mai 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener lokal og stedlig ledelse er viktig for god kvalitet i den daglige barnehagedriften, og viser til at dette ble løftet ved behandling av loven i 2018. Flertallet vil derfor gi sin tilslutning til den varslede forskriftsendringen som vil gjøre det mulig å stramme inn krav til stedlig leder i lovverket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at manglende tiltak for å sikre tilstrekkelig vikarbruk i barnehagen kan være et insentiv til å kutte i bemanningen ved sykdom. Disse medlemmer mener det er viktig at barna i barnehagen får tilstrekkelig oppfølging av nok personale, også når det faste personalet er borte.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som strammer inn på manglende vikarbruk ved fravær, og presisere hva som ligger i kravet om tilstrekkelig bemanning i hele barnehagens åpningstid.»

Endringer i voksenopplæringsloven og friskolelova

Komiteen viser til departementets forslag omtalt i kapittel 11 i proposisjonen. Komiteen viser til at det foreslås mindre endringer i voksenopplæringsloven som en følge av at tilskuddsordningen for studieforbund foreslås delt mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Komiteen mener delingen vil føre til en tydeligere plass i utdanningssystemet for de studieforbundene som ligger under Kunnskapsdepartementet, og synliggjøre deres rolle som en viktig aktør i kompetansepolitikken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser videre til at det foreslås å oppheve reglene om nettskoler, da dette tilskuddet ble avviklet i 2015 og lovregulering ikke lenger er nødvendig. Det foreslås også at reglene i voksenopplæringsloven kapittel 4 om diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring, flyttes til friskolelova. Flertallet viser til at dette ikke innebærer noen realitetsendring for disse skolene.

Ny tilskuddsordning for studieforbund

Komiteen vil understreke nødvendigheten av at nye rammevilkår ikke bidrar til å svekke studieforbundene som opplæringsaktører. I lys av Kompetansereformen er det viktig å anerkjenne studieforbundenes rolle som viktige tilbydere av opplæring – både rettet mot enkeltpersoner, arbeidslivet og frivillige organisasjoner. Studieforbundene fordeler tilskuddsmidler til organisasjonsledd og medlemsorganisasjoner som arrangerer kurs over hele landet. Dette gjør at statstilskuddet kommer til nytte i lag og foreninger som gjennomfører kurs tilpasset lokale kompetansebehov. Komiteen mener studieforbundene bidrar til nødvendig struktur, motivasjon og kvalitetssikring av det lokale arbeidet, noe som er viktig for å heve kvaliteten på opplæringen som tilbys. Komiteen mener studieforbundene tilfører voksenopplæringsfeltet og kursaktiviteten vesentlige verdier ut over gjennomføring av tekniske og praktiske forvaltningsoppgaver. Komiteen vil derfor understreke behovet for forutsigbare og gode rammer, slik at studieforbundene kan drive pedagogisk utviklingsarbeid og motivere organisasjoner til å tilby voksenopplæring.

Komiteen vil videre understreke behovet for god dialog og medvirkning i det videre arbeidet med utfyllende forskrifter på feltet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Voksenopplæringsforbundet involveres i det videre arbeidet med utarbeidelsen av forskrifter som regulerer studieforbundene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til endringer i voksenopplæringsloven hvor man nå deler tilskuddsordningen mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Dette vil trolig bedre synliggjøre de ulike studieforbundenes virkeområde og enklere bidra til oppfølging av innretning av tilskuddsordninger og satsinger. Flertallet legger til grunn at man i det videre arbeidet ivaretar at studieforbundene kan organisere sine nasjonale overbygninger. For de studieforbundene som forblir i Kunnskapsdepartementet, vil flertallet videre trekke frem at ved oppdelingen må forbundene sikres en finansiering som blant annet tar større hensyn til antallet deltakere, slik at de kan ivareta sin rolle innen den kompetansepolitiske satsingen og bidra til at flere kan få relevant og arbeidsrettet kompetansepåfyll.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de ulike komponentene som utgjør tilskuddsmodellen for studieforbundene i dag, er regulert i loven. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å ta tilskuddskomponentene ut av loven og regulere dette i forskrift. Disse medlemmer mener dette er uheldig og vil bidra til uforutsigbare rammevilkår for studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner. Disse medlemmer viser til at tilsvarende regulering finnes i folkehøyskoleloven, og disse medlemmer stiller seg undrende til at reguleringen av tilskudd til studieforbundene skal behandles annerledes. Disse medlemmer mener at tilskuddskomponentene fortsatt bør lovfestes, og at tekniske detaljer kan reguleres i forskrift.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«I voksenopplæringsloven § 6 skal andre ledd lyde:

Statstilskuddet består av følgende komponenter:

  • a) Grunntilskudd.

  • b) Opplæringstilskudd.

  • c) Tilretteleggingstilskudd.»

Overordnede mål for studieforbundenes aktivitet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen og forslaget om å endre opplistingen av overordnede mål i voksenopplæringsloven § 4 første ledd, hvor det blant annet foreslås å ta ut bokstav b, som lyder: «Å gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon.» Disse medlemmer kan ikke se at det skal være vanskeligere å måle måloppnåelse dette punktet enn de øvrige målene.

Disse medlemmer viser til at flere av studieforbundene tilbyr kurs som helt konkret gjør det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon, blant annet mestringskurs for kronisk syke, kurs for arbeidstakere som trenger påfyll for å stå lenger i jobb, eller kurs for tillitsvalgte som skal ta vare på sine egne og andres rettigheter i arbeidslivet.

Disse medlemmer foreslår derfor å beholde gjeldende målformulering som et tillegg til proposisjonens forslag i § 4, og fremmer følgende forslag:

«I voksenopplæringsloven skal § 4 g lyde:

  • g) Å gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon.»

Godkjenning av studieforbund

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at gjeldende lov oppstiller vilkår for godkjenning av studieforbund. Bestemmelsen gir ikke studieforbund som oppfyller vilkårene, rett til tilskudd, men angir de vilkår som må være oppfylt for at godkjenning for tilskudd skal kunne gis. Disse medlemmer viser til proposisjonen, der departementet i pkt. 11.2.5.2 skriver at ved godkjennelse av studieforbund «vil departementene blant annet legge vekt på om det er rom for godkjenning av et nytt studieforbund i statsbudsjettet». Disse medlemmer vil understreke at det kun skal være lovens vilkår, og ikke de til enhver tid budsjettmessige prioriteringer, som skal ligge til grunn for selve godkjenningen. Som i dag vil godkjenning ikke medføre en automatisk rett til tilskudd.

Alderskrav

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet har sendt på høring forslag om å heve det forskriftsfestede alderskravet for kursaktivitet i de studieforbundene som får tilskudd fra Kunnskapsdepartementet, fra 14 til 16 år. Disse medlemmer viser til at studieforbundenes opplæringsvirksomhet har et bredt nedslagsfelt. Et høyere alderskrav for deltakere i studieforbundene godkjent av Kunnskapsdepartementet er problematisk fordi ungdom mellom 14 og 16 år får viktig kompetanse gjennom disse studieforbundene. Disse medlemmer er kjent med at mange studieforbund har etablerte kurstilbud for ungdom fra 14 år med opplæring som ikke tilbys i grunnskoleopplæringen eller av andre tilbydere. Ved å øke alderskravet risikerer en å svekke opplæringstilbudet til ungdom.

Nettundervisning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler studieforbundenes oppfatning av at et nytt regelverk må tilpasses slik at studieforbundene kan tilby mer opplæring elektronisk. Disse medlemmer viser til at studieforbundene i den pågående situasjonen med covid-19 har fått unntak fra forskriftsbestemmelsen som begrenser elektronisk kommunikasjon. Disse medlemmer mener at dette unntaket må videreføres i nye forskrifter. Dagens regelverk er utdatert på dette området og begrenser effektiv bruk av teknologiske hjelpemidler. For kursdeltakere kan elektronisk kommunikasjon åpne læringstilbud på kurs de ellers ikke ville hatt mulighet til å delta på. Det kan redusere opplæringskostnadene knyttet både til reise, opphold, tidsbruk osv. Det gjør det også mulig å i større grad inkludere deltakere som ikke kan delta på fysiske samlinger, f.eks. deltakere som ikke kan delta på grunn av funksjonsnedsettelser eller andre helsemessige årsaker.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at studieforbundene får muligheten til å tilby opplæring elektronisk.»

Timetall

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Voksenopplæringsforbundet, på vegne av studieforbundene, påpeker behovet for å redusere det forskriftsfestede minstekravet til antall timer per kurs til fire timer. Raske endringer i arbeidslivet øker behovet for korte kurs ved for eksempel innføring av ny teknologi eller nye krav på arbeidsplassen. Kortere læringsløp vil også gi flere deltakere mulighet til å fullføre kurs og få dokumentasjon på gjennomført opplæring. Disse medlemmer er kjent med at behovet for dette er aktualisert i forbindelse med covid-19, der bedrifter og virksomheter etterspør kortere kurs, gjerne halvdagskurs, for å imøtekomme aktuelle og nødvendige kompetansebehov. Disse medlemmer mener dette er i tråd med Kompetansereformens intensjon om et kurstilbud tilpasset deltakernes behov og vil åpne for et større kurstilbud tilpasset voksnes arbeids- og livssituasjoner.

Disse medlemmer merker seg at et redusert minstekrav vil gjøre det lettere for studieforbundene å tilrettelegge kortere og fleksible kompetansehevende tiltak tilpasset både arbeidslivet og samfunnslivet. Disse medlemmer mener dette vil senke terskelen for deltakelse i godkjent kursvirksomhet og imøtekomme regionale og lokale kompetansebehov.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redusere minstekravet til antall timer per kurs i studieforbund til fire timer.»

Nettskoler

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke forslaget om å fjerne kapitlet som omhandler nettskoler i voksenopplæringsloven. Disse medlemmer mener det er sterke argumenter for å beholde nettskolene i loven, både for å videreutvikle godkjenningsordningen for nettskoler og for å bevare det fagmiljøet som er utviklet i universiteter, høgskoler, fagskoler og andre tilbydere av fleksibel og nettbasert utdanning.