Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn
Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen
og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger
Mehl, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, og fra Venstre,
Solveig Schytz, viser til Dokument 8:88 S (2019–2020), Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen,
Roy Steffensen og Bjørnar Laabak, som handler om at kriminalitetsbildet
forandrer seg under koronakrisen, og at det derfor er behov for
nye virkemidler for bekjempelse av kriminalitet. Forslagsstillerne
refererer til en nylig utgitt rapport fra Europol, «Pandemic profiteering:
How criminals exploit the Covid-19 crisis», og mener at kriminelle
raskt har tilpasset og utviklet sine metoder for hvordan de opererer.
I forslaget omtales arbeidslivskriminalitet, misbruk av permitteringsordningene,
økt cyberkriminalitet, ID-tyverier, svindelforsøk, overgrep mot
barn, menneskesmugling, med mer, som områder hvor man kan se økt
aktivitet.
Komiteen viser videre til brev
av 15. mai 2020 (vedlagt) fra justis- og innvandringsministeren,
der det heter:
«På bakgrunn av stortingsrepresentantenes
forslag har jeg bedt Politidirektoratet om en vurdering av den nåværende
kriminalitetssituasjonen i Norge. Basert på blant annet ØKOKRIMs
trusselvurdering 2020 og Kripos nye etterretningssoppsummering –
situasjonsoppdatering OP Korona, vurderer direktoratet at det for tiden
ikke kan konstateres at arbeidslivskriminalitet generelt eller annen
kriminalitet øker i volum.»
Komiteen har merket seg at
justis- og beredskapsministeren i brevet også omtaler noen initiativer som
er tatt, blant annet når det gjelder deling av register-informasjon,
som er ett av representantforslagets to vedtakspunkter. Her viser
statsråden til en utvalgsinnstilling fra 2019:
«Det foreslås der
blant annet å åpne for større adgang til å dele taushetsbelagte
opplysninger mellom forvaltningsorganer enn i dag. Etter forslaget
skal slike opplysninger også kunne deles for å løse oppgaver som ligger
til mottakerorganet, mens dagens lov ikke har noen generell bestemmelse
som åpner for dette. Departementet følger nå opp deler av utvalgets
utredning, og det utarbeides et høringsnotat med et forslag til
regler om økt adgang til deling av taushetsbelagte opplysninger.»
Komiteen vil vise til at Kripos
har varslet at kriminelle utnytter koronaepidemien. Særlig eldre
blir utnyttet av kriminelle som ønsker å bruke koronaepidemien for
å svindle. Det rapporteres om hvordan korona-krisen gir politiet
nye utfordringer, hvordan den arbeidsledigheten som mange nå opplever
og som kan komme til å vedvare i lang tid, øker risikoen for kriminalitet.
Økokrims nye trusselvurdering slår fast at koronautbruddet kan føre
med seg både misbruk av støtteordninger, tapping av selskaper før
konkurs og korrupsjon.
Komiteen vurderer det som hensiktsmessig
å trekke en parallell til den nye trusselvurderingen fra Økokrim
2020. Rapporten fremhever at økt økonomisk usikkerhet har skapt
et handlingsrom for kriminelle opportunister som utnytter den sårbare
situasjonen vi befinner oss i Norge. Det er forventet en økning
i utnyttelsen av kompensasjonsordningen til næringslivet og privatpersoner.
Særlig vil kriminelle utnytte redusert oppdagelsesrisiko forbundet
med konkurskriminalitet både under og etter koronapandemien. Det
er forventet at en slik krise vil føre med seg økonomisk kriminalitet. Det
kan sette deler av det tillitsbaserte velferdssamfunnet vårt på
prøve.
Komiteen viser til at vi i
Norge allerede har sett eksempler på at enkelte bedrifter misbruker
permitteringsordningene ved å melde inn permitteringen, men likevel
ber sine ansatte møte på jobb, på «dugnad». Komiteen understreker at det
er grunn til å tro at de aller fleste bedrifter vil bruke krisepakkene
i tråd med Stortingets intensjoner, men at det likevel er nødvendig
å sikre at kriminelle kriseprofitører tas.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å gjennomgå Økokrims trusselvurdering for 2020
og snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for
å bekjempe den økte trusselen for økonomisk kriminalitet.»
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
mener at de virkemidler som er aktuelle, blant annet kan være at
relevant registerinformasjon kan benyttes på tvers av offentlige
etater for å jobbe forebyggende og målrettet. Det kan blant annet
være nødvendig å hente ut informasjon om hvilke bedrifter som har
varslet permitteringer, samt hvilke ansatte dette gjelder, for på
den måten å gi a-krimsentrene den nødvendige informasjon for å planlegge
tiltak mot og avdekke brudd på permitteringsregelverket. Dette er
i dag ikke mulig av hensyn til taushetsplikt.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre at relevant
registerinformasjon deles mellom offentlige forvaltningsorgan for
å avdekke og forhindre kriminalitet.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet understreker at
i tillegg til arbeidslivskriminalitet er det grunn til å rette oppmerksomhet
også mot annen kriminalitet som nå øker som følge av utbruddet av
covid-19. Rapporten fra Europol viser at flere land rapporterer
om økt cyberkriminalitet, gjennom et økt antall ID-tyverier, digitale innbrudd
i bedrifter og helseinstitusjoner, virus, falske fakturaer og overgrep
mot barn. Det er videre rapportert om et betydelig økt omfang av
svindelforsøk ved at det markedsføres og selges varer som enten
ikke finnes, eller som ikke er lovlige, både til privatpersoner
og bedrifter. Særlig synes dette å gjelde medisinsk utstyr som munnbind,
desinfeksjonsmidler og annet, som mange nå forsøker å anskaffe for
å unngå å bli smittet. Det er også meldt om bruk av falsk identitet
der en oppgir å representere myndighetene eller helsepersonell for
å selge tester for korona.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen har foreslått
å bevilge 232 mill. kroner som skal benyttes til å ansette inntil 400
nye politifolk midlertidig. I tillegg fremmes det forslag i revidert
nasjonalbudsjett om 10 mill. kroner som skal gå til politiets forebyggende
innsats mot overgrep på nett. Disse medlemmer mener dette
møter problemstillingene som forslagsstillerne tar opp. Disse medlemmer viser
også til at regjeringen kontinuerlig vurderer situasjonen og vil
komme tilbake til Stortinget med ytterligere tiltak for politiet
dersom det viser seg at det er behov for dette.
Disse medlemmer er videre enige
i at informasjonsdeling i forvaltningen er viktig for mest mulig
effektivt å forebygge og bekjempe kriminalitet. Disse medlemmer viser til at
regjeringen akkurat nå har til behandling en utredning om ny forvaltningslov
(NOU 2019:5 Ny forvaltningslov – Lov om saksbehandlingen i offentlig
forvaltning). I denne utredningen foreslås det blant annet å åpne
for en større adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger mellom
forvaltningsorganer. Disse
medlemmer viser til at departementet skal sende dette på høring
innen kort tid, og anser derfor forslaget ivaretatt av pågående
prosesser i regjeringen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Stortinget ved flere anledninger
har gått inn for deling av registerinformasjon mellom berørte etater
for å bekjempe kriminalitet, og vil støtte dette punktet i representantforslaget.
Når det gjelder en egen kriminalitetspakke med nye bevilgninger,
er disse medlemmer enige
i behovet for tiltak på områder der vi har sett økende kriminalitet
under koronakrisen. Disse
medlemmer ser det imidlertid som mest naturlig å fremme slike
forslag under den kommende behandlingen av revidert budsjett og
av statsbudsjettet til høsten.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig
med godt tverretatlig samarbeid innenfor kriminalitetsbekjempelse. Disse medlemmer viser
til det pågående arbeidet i Justis- og beredskapsdepartementet med
å følge opp tidligere vedtak om å dele taushetsbelagte opplysninger
i større grad enn i dag. Disse medlemmer avventer høringsnotatet
med forslag til regler om økt adgang til deling av taushetsbelagte
opplysninger.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener innsatsen både mot arbeidslivskriminalitet
og annen kriminalitet som vi nå ser øker, må forsterkes gjennom
tilstrekkelige ressurser og nye virkemidler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om bevilgning av nødvendige midler
gjennom en egen kriminalitetspakke, så snart som mulig.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at bekjempelse av kriminalitet
må ta utgangspunkt i forekomst av kriminalitet, årsak og dokumenterte
virkemidler. Forslagsstillerne henviser til en overordnet studie
i regi av Europol, men kan ikke vise til eksakte funn fra Norge.
Dette medlem vil også vise
til at studien fra Europol ikke dekker områder som vold i nære relasjoner og
andre overgrep, som i Norge er de områdene hvor politiet og hjelpeapparatet
har rapportert om en mulig økning i forekomst. Dette medlem har gjentatte ganger
i Stortinget foreslått økte øremerkede bevilgninger til politiet
til etterforskning av vold i nære relasjoner, men uten å få støtte
fra Fremskrittspartiet. I likhet med forslagsstillerne mener dette medlem at
dagens situasjon ytterligere har aktualisert behovet for dette.
Dette medlem viser videre til
at forslagsstillerne mener at relevant registerinformasjon i større
grad bør kunne deles mellom offentlige forvaltningsorgan, som et
tiltak i bekjempelse av økt kriminalitet i forbindelse med koronapandemien. Dette medlem forstår
intensjonen i dette forslaget, men mener forslaget ikke i stor nok
grad inviterer til hensiktsmessig avgrensning. Denne type informasjon
kan være taushetsbelagt av ulike årsaker.