Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, tar Dokument 9 (2019–2020) til orientering.

Komiteen viser til at det i 2019, og med virkning fra 1. januar 2020, er vedtatt en ny sentralbanklov som betydelig styrker representantskapets rolle. Komiteen understreker at representantskapet må sikres de arbeidsvilkårene som er nødvendige for å utføre det viktige samfunnsoppdraget.

Komiteen registrerer at det virker å være god dialog mellom representantskapet og Norges Bank, og at sentralbanken i 2019 gjennomførte en rekke endringer som samsvarte med representantskapets anbefalinger fra tilsynsarbeidet. Komiteen er videre kjent med at Finansdepartementet blant annet har fulgt opp representantskapets innspill om å presisere hovedstyrets ansvar.

Komiteen oppfordrer, slik som ved behandlingen av Dokument 9 (2017–2018), representantskapet om å vurdere hvorvidt dagens rapport til Stortinget i form og innhold lever opp til forventningene om relevans og leservennlighet. Komiteen merker seg spesielt lange, formalistiske standardformuleringer og avsnitt som går igjen. Komiteen understreker at en større bevissthet om form og innhold også vil kunne gjøre rapporten mer tilgjengelig og interessant for allmennheten. Komiteen imøteser representantskapets videreutvikling av rapporten, med økt leservennlighet for øye.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at representantskapet med jevne mellomrom får innspill fra Finansdepartementet til attestasjonsoppdrag som omhandler tilsyn med Statens pensjonsfond utland (SPU). Disse medlemmer understreker at representantskapet er Stortingets organ for kontroll med Norges Bank, og politisk sett er representantskapet en del av kontrollfunksjonen til Stortinget. Disse medlemmer mener det er prinsipielt feil at Stortingets kontrollfunksjon, representantskapet, skal motta føringer fra regjeringen, ved Finansdepartementet.

Videre viser disse medlemmer til at representantskapet tar kostnadene ved disse attestasjonsoppdragene. Gitt at disse attestasjonsoppdragene gis fra regjeringen, bør det være Finansdepartementet som dekker disse kostnadene ved eventuelle nye attestasjonsoppdrag, ikke representantskapet.

Disse medlemmer påpeker at Finansdepartementet ved behov bør utøve sin styringsdialog via hovedstyre,t som er oppnevnt av Kongen i statsråd, heller enn via det stortingsvalgte representantskapet.

Disse medlemmer mener det ville være fordelaktig om representantskapet valgte å intensivere tilsynet med Statens pensjonsfond utland når det gjelder involvering i skatteparadis. Etter disse medlemmers syn burde det være et prioritert område for representantskapet å bygge kompetanse på dette feltet. Disse medlemmer viser til Norges Bank Investment Managements (NBIM) eget forventningsdokument til selskaper, «Tax and transparency. Expectations towards companies».

Disse medlemmer understreker, i likhet med det NBIM slår fast i dette dokumentet, viktigheten av åpenhet om hvor økonomisk overskudd skapes, og at økonomisk overskudd skal skattlegges der det genereres. Disse medlemmer mener det ville være en naturlig oppgave for representantskapet å aktivt se til at fondets befatning med skatteparadis blir opplyst og minimert i samsvar med de forventninger som fondet selv har gjort kjent.

Disse medlemmer viser til § 3-11 i sentralbankloven, der det slås fast: «Norges Bank skal ha en egenkapital som er tilstrekkelig for å oppfylle bankens formål». Det tilligger dermed representantskapet å føre tilsyn med dette. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se at det noe sted er slått fast en definisjon av hva som regnes for å utgjøre «tilstrekkelig» egenkapital i denne sammenheng. Dette i motsetning til hva som er tilfelle for andre banker, der kapitalkravene er tydelig definert og tallfestet. Dermed er det uklart hvordan representantskapet kan føre tilsyn med om dette vilkåret er oppfylt eller ikke.

Disse medlemmer påpeker at det ville være naturlig at det settes i gang et arbeid for å utrede hva som kan defineres som tilstrekkelig egenkapital for sentralbanken. Etter disse medlemmers syn er dette en oppgave som kan legges til representantskapet.

Disse medlemmer viser til merknad fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ved behandlingen av representantskapets rapport for 2018. Det ble da påpekt at selv om Norges Bank formelt ikke er underlagt målloven, skal Norges Bank likevel følge loven, og representantskapet kan føre tilsyn med dette. Disse medlemmer viser til at regjeringen den 12. mai 2020 la frem forslag til ny språklov, og at denne naturlig også vil gjelde for Norges Bank. Det vil dermed ligge til representantskapets oppgaver å føre tilsyn med bruken av både bokmål og nynorsk i sentralbanken.

Disse medlemmer viser til at representantskapet våren 2020 har ført tilsyn med ansettelsen av ny daglig leder for NBIM. Disse medlemmer påpeker at det i Meld. St. 7 (2018–2019) slås fast: «Representantskapet bør i sitt tilsynsarbeid vektlegge både risiko for omdømmetap og finansiell risiko dersom bankens virksomhet ikke drives i samsvar med gjeldende lover og regler». Disse medlemmer understreker at det ligger naturlig til representantskapets mandat å føre tilsyn også med omdømmerisiko.