Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til proposisjonen, der regjeringen redegjør for behovet for endringer i midlertidig lov av 26. mai 2020 om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at formålet med de endringer som nå er foreslått, er å gjøre forbedringer i det tilbudet introduksjonsprogrammet gir til nyankomne innvandrere, også gitt de tilpasninger utbruddet av covid-19 nødvendiggjør. Flertallet viser til proposisjonen og noterer seg at dette gjelder et utvidet og forsterket introduksjonsprogram, karriereveiledning samt utvidet norskopplæring.

Flertallet viser til de raske endringer som følger av covid-19-pandemien, og mener det er riktig fortløpende å tilstrebe at tilbudet etter introduksjonsloven blir best mulig. Ikke minst er dette viktig i lys av et mer presset arbeidsmarked der terskelen for å komme inn for nyankomne innvandrere vil bli høyere.

Flertallet viser til proposisjonen, der det fremgår at bestemmelser i loven som har budsjettmessige konsekvenser, ikke vil bli innført uten at det foreligger budsjettmessig dekning for kommunene.

Flertallet viser også til at forslag til ny integreringslov, Prop. 89 L (2019–2020), ligger til behandling i Stortinget og forventes vedtatt slik at ikrafttredelse vil skje per 1. januar 2021.

Flertallet viser til proposisjonen, der det fremgår at når det gjelder kapittel 1, gis regjeringen fullmakt til å iverksette og oppheve de foreslåtte bestemmelsene, mens kapittel 2 foreslås iverksatt straks med virkning frem til 1. november 2020. Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke regjeringens forslag til endringer i midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven. Disse medlemmer mener det å gi utvidede rettigheter vil ha en uforholdsmessig høy kostnad, og at det er liten grunn til å tro at flere vil komme i arbeid av dette. Innvandrere som står utenfor arbeidslivet, må benytte seg av de ordinære ordningene i samfunnet, slik alle andre må.

Disse medlemmer mener det er grunn til å tro at Norge vil slite med konsekvensene etter koronapandemien i mange år, og at det økonomiske handlingsrommet vil bli innskrenket. Integrering er først og fremst hver enkelt innvandrer sitt ansvar, og det krever hard jobbing og mye egeninnsats for å lykkes som innvandrer i Norge.

Disse medlemmer mener at norske myndigheter nå bør signalisere at rettigheter og støtteordninger ikke kommer til å være like enkelt tilgjengelig for nyankomne innvandrere fremover. Disse medlemmer mener at innvandrere som ikke ønsker å gjøre en innsats for egen integrering og tilknytning til norsk arbeidsliv, bør oppfordres til å reise tilbake til sitt hjemland.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er positive til de foreslåtte endringene for å avhjelpe de negative konsekvensene covid-19 kan ha hatt for deltagerne i introduksjonsprogrammet. Flertallet mener de foreslåtte endringene går i riktig retning for å styrke integreringen, og er særlig positive til forslaget om utvidet programtid og utvidet norskopplæring.

Flertallet merker seg at departementet foreslår å innføre flere elementer fra forslag til ny integreringslov, som ennå ikke er ferdigbehandlet i Stortinget. Flertallet ser at det vil kreve en rask omstilling i kommunene å iverksette nye tiltak som utvidet norskopplæring, karriereveiledning og revidering av individuell plan til integreringsplan.

Flertallet ber regjeringen sikre at kommunene er rustet både med den kompetanse og finansiering som trengs for å implementere tiltakene raskest mulig. Flertallet viser til at Utlendingsdirektoratet i sitt høringsinnspill bemerker at kommunene generelt har vært restriktive med å innvilge forlenget tid til deltagere, og at kommunens praktisering dermed blir avgjørende. Flertallet viser til at forslaget ikke vil ha reell betydning dersom kommunene unnlater å ta tiltakene i bruk.

Flertallet viser til at det i ny § 2 i den midlertidige loven åpnes for at deltagere som startet i introduksjonsprogrammet før 1. januar 2019, kan få utvidet sin programtid med seks måneder. Deltagere som får sluttmål om fullført videregående opplæring, kan få forlenget programmet med ett år dersom det er grunn til å forvente at deltageren da vil kunne fullføre videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er svake begrunnelser for skillet mellom de som får mulighet til seks måneders forlengelse, og de som får mulighet til ett års forlengelse basert på individuelle behov. Disse medlemmer viser til at dette skillet mellom seks måneder og ett år er annerledes enn i forslaget til ny integreringslov. I den loven foreslår regjeringen et skille på utdanningsbakgrunn og alder, ikke på om sluttmålet er fullført videregående opplæring eller ikke. Disse medlemmer mener det ikke er grunn til å gjøre et slikt skille i den midlertidige loven, og vil derfor at begge gruppene skal ha mulighet til forlengelse i ett år der det er hensiktsmessig, og vil komme tilbake til endelige vurderinger om varige lovendringer under behandlingen av Prop. 89 L (2019–2020).

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 53 om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 § 2 første ledd skal lyde:

Deltakere som startet introduksjonsprogrammet før 1. januar 2019, har rett til å få utvidet programmet med inntil ett år, dersom den enkelte har behov for slik utvidelse for å komme i jobb eller utdanning.»