1. Sammendrag

Regjeringen legger i meldingen frem en kompetansereform. Kompetansereformen har to mål. Det første er at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse. Det andre målet er å tette kompetansegapet, det vil si gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Med kompetansereformen ønsker regjeringen å legge til rette for at hele befolkningen kan lære hele livet.

Kompetansereformen bygger på regjeringens kompetansepolitikk fra 2013 og frem til i dag. Regjeringen vil i samarbeid med partene i arbeidslivet utvikle reformen videre i årene som kommer. Stortingsmeldingen gjør opp status for hva regjeringen har gjort så langt, og hvilke tiltak i reformen som er satt i gang, og den inneholder en rekke tiltak for å utvikle kompetansepolitikken i årene som kommer.

Regjeringen peker i forordet på at tiltakene i meldingen ble utviklet før virusutbruddet, i en situasjon hvor de økonomiske utsiktene for det norske arbeidslivet så annerledes ut. Regjeringen mener at tiltakene som presenteres i meldingen, sannsynligvis vil være helt nødvendige for at Norge skal komme godt gjennom den økonomiske krisen koronavirusutbruddet har skapt.

Arbeidslivet og kompetansebehovet endrer seg raskt. De raske endringene og de nye kompetansebehovene gjør at vi må innrette utdanningssystemet på en annen måte enn i dag. Utdanningstilbudene må kunne tilpasses både den enkeltes livssituasjon og raskt skiftende behov i samfunnet. Regjeringen mener at Norge er godt rustet til å møte økende behov for kompetanse, men det er likevel behov for en enda mer offensiv kompetansepolitikk for å møte utfordringen i dag og i tiden fremover.

For å nå målene i kompetansereformen er det behov for tiltak på tre områder. For det første er det behov for tiltak som stimulerer den enkelte og virksomhetene til å etterspørre og investere i kompetanseutvikling. For det andre må utdanningssystemet være åpent for livslang læring og ha mulighet til å tilby fleksible videreutdanninger. For det tredje må det være gode koblinger mellom dem som tilbyr kompetanseutvikling, og dem som etterspør.

Stimulere enkeltpersoner og virksomheter til å investere i kompetanse

For at flere skal velge å oppdatere sin egen eller sine ansattes kompetanse, må den enkelte og virksomheten oppleve at det er attraktivt å investere tid og penger i kompetanseutvikling. I meldingens kapittel 4 omtales tiltak som skal bidra til dette. Det er blant annet:

  • Gjøre ordningene i Lånekassen mer fleksible og bedre tilpasset voksne som er i jobb.

  • Videreutvikle Kompetanseprogrammet – til å stimulere til utvikling av ordninger som arbeidslivet trenger – både på tilbudssiden og på etterspørselssiden.

Åpne utdanningssystemet for livslang læring

For at den enkelte skal lære hele livet, må det finnes tilbud som lar seg kombinere med full jobb eller tilnærmet full jobb. Regjeringen vil arbeide for at det tilbys flere videreutdanninger som den enkelte kan ta enten ved å bruke noe arbeidstid eller noe fritid, eller litt av begge deler. Dette vil kreve at utdanningstilbydere utvikler mer fleksible tilbud i tett samarbeid med arbeidslivet.

I meldingens kapittel 5 presenteres regjeringens tiltak for å åpne utdanningssystemet for livslang læring på alle nivåer i utdanningssystemet.

For å åpne høyere utdanning for mer livslang læring vil regjeringen:

  • Trappe opp tildelingen til økt studiekapasitet, gjennom konkurranse, og slik bidra til at arbeidslivets behov for oppdatert kompetanse i hele landet blir ivaretatt.

  • Gjennomgå og tydeliggjøre regelverket om egenbetaling og spesielt vurdere behov for endringer i dagens unntaksbestemmelser for utdanninger som er særlig tilpasset personer i arbeid. Gratisprinsippet for de ordinære utdanningene skal ligge fast.

  • Vurdere behovet for justeringer av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler i forbindelse med stortingsmeldingen om styringspolitikken for statlige universiteter og høyskoler.

  • Revidere «Digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren 2017–2021» med sikte på at ny strategi skal omfatte alle sider ved digitalisering i denne sektoren.

For å legge til rette for en mer fleksibel fagskoleutdanning vil regjeringen:

  • Legge frem en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning i 2021.

  • Styrke kvaliteten i fagskolesektoren og ha en langsiktig ambisjon om å øke kapasiteten.

  • Foreslå å fjerne begrensningen på 30 studiepoeng i minstelengde på fagskoleutdanning for at fagskolene skal kunne respondere enda bedre på arbeidslivets behov.

  • Stimulere til at flere fagskoler søker fagområdeakkreditering.

  • Følge opp NOKUTs arbeid med en ny modell for akkreditering av fagskoleutdanning.

I grunnskoleopplæring og videregående opplæring vil regjeringen fortsette innsatsen for voksne med svak tilknytning til arbeidslivet med sikte på å gjøre opplæringen for voksne mer fleksibel og arbeidslivsnær. Regjeringen vil:

  • Vurdere forslag fra flere utvalg om å utvide rettighetene til videregående opplæring.

  • Gjennomgå overganger i utdanningssystemet for å vurdere treffsikkerheten i eksisterende regelverk og behov for flere smidige overganger. I dette inngår en gjennomgang av realkompetansevurdering som et verktøy i utdanningssystemet.

  • Gjennomføre forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne på grunnskolens nivå, i enkelte lærefag og kombinasjoner av forberedende voksenopplæring og modulstrukturert videregående opplæring.

  • Igangsette et arbeid for å vurdere hvordan arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunene kan samarbeide tettere om å gi voksne arbeidssøkende formell kompetanse på videregående nivå.

  • Følge opp tiltakene i Integrering gjennom kunnskap, regjeringens integreringsstrategi for perioden 2019–2022, for å øke yrkesdeltakelsen.

For studieforbund vil regjeringen dele forvaltningsansvaret for tilskuddsordningen til studieforbund mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet.

Bedre kobling mellom tilbud om og etterspørsel etter kompetanseutvikling

Det er ikke nok å utvikle flere fleksible tilbud og stimulere til økt etterspørsel. Det må også være best mulig samsvar mellom tilbudene som utvikles, og etterspørselen fra enkeltpersoner og virksomheter. Enkeltpersoner og virksomheter må ha informasjon om hva som finnes av tilbud og muligheter, og tilbydere må ha oversikt over hvilke behov for kompetanseutvikling arbeidslivet har. I meldingens kapittel 6 omtales tiltak som skal sikre dette.

For å gi enklere tilgang til informasjon og karriereveiledning vil regjeringen:

  • Ta initiativ til å utvikle en digital kompetanseplattform som skal koble sammen tilbydere av kompetanseutvikling med dem som trenger mer utdanning og opplæring, og øke informasjonsflyten begge veier.

  • Etablere en digital karrierveiledningstjeneste som skal sørge for at karriereveiledning av høy kvalitet blir tilgjengelig for alle uansett hvor de bor.

  • Etablere et nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning som Kompetanse Norge skal forvalte.

Fylkeskommunene har fått et forsterket ansvar for den regionale kompetansepolitikken og skal legge til rette for at det regionale arbeidslivet har tilgang til den kompetansen det trenger. Fylkeskommunene kjenner det lokale arbeidslivet og det regionale utdanningstilbudet godt. De har dermed de beste forutsetningene for å ta på seg de nye oppgavene som regionale kompetansepolitiske aktører. For å legge til rette for at fylkeskommunene skal kunne ta sitt nye og forsterkede ansvar i kompetansepolitikken, vil regjeringen:

  • Gi fylkeskommunene et utvidet og mer helhetlig ansvar for unge mellom 16 og 24 år for å sikre at opplæring og utdanning blir hovedveien for denne gruppen.

  • Tydeliggjøre fylkeskommunenes ansvar for karriereveiledning, blant annet gjennom lovfesting av en plikt for fylkeskommunene til å tilby karriereveiledning for innbyggerne.

  • Legge til rette for økt samarbeid mellom ulike aktører på veiledningsfeltet, spesielt mellom karriereveiledningen i skolen, oppfølgingstjenesten og de fylkesvise karrieresentrene.

  • Gjennomføre utviklingsprosjektet Kompetansepiloter i regi av fylkeskommunene.

For å bedre dokumentasjon av kompetanse vil regjeringen støtte initiativer fra bransjer for å utvikle dokumentasjonsordninger for arbeidslivet.

Regjeringen vil bidra til bedre samordning og helhet på godkjenningsfeltet og regjeringen vil:

  • Sørge for bedre informasjon, både for utdanning og for yrkesgodkjenning, via nettsidene til NOKUT og Altinn.

  • Fortsette å utvikle og utvide godkjenningsordningen for fag- og yrkesopplæring med utgangspunkt i arbeidslivets behov og i samarbeid med partene i arbeidslivet – slik at flere land og flere kvalifikasjoner kan inngå i ordningen.

  • Evaluere godkjenningsordningen for utenlandsk fagskoleutdanning tre år etter implementering.

  • Gjennomgå behovet for kompletterende utdanninger og vurdere hvordan godskriving og fritak kan bidra til å gjøre det lettere for den enkelte å komplettere sin utdanning.

  • Utrede flytting til NOKUT av den delen av yrkesgodkjenningen som innebærer vurdering av søkerens utdanning og dens nivå etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet samt ekthetsvurdering. Ansvaret for den endelige faglige vurderingen vil fortsatt ligge hos yrkesgodkjenningsmyndighetene.

  • Foreslå regelendringer slik at relevante prinsipper fra yrkeskvalifikasjonsdirektivet som utgangspunkt også skal gjelde for tredjelandsborgere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland.

  • Følge opp initiativet overfor de nordiske landene med sikte på å få på plass en nordisk erklæring om gjensidig godkjenning av sluttført videregående fag- og yrkesopplæring og fagskoleutdanning.

Kompetansereformen er avhengig av å ha arbeidslivet med på laget. Regjeringen varsler derfor en ny og forsterket innsats for et fremtidsrettet trepartssamarbeid og regjeringen vil:

  • Videreutvikle samarbeidet med partene i arbeidslivet for å få til et best mulig og fremtidsrettet trepartssamarbeid i kompetansepolitikken.

  • Fornye den nasjonale kompetansepolitiske strategien i samråd med medlemmene i Kompetansepolitisk råd og samarbeide om å forbedre rådets arbeid.

  • Videreføre og videreutvikle Kompetansebehovsutvalget, blant annet med et tydeligere oppdrag om å levere regionale analyser som kan brukes av fylkeskommunene i rollen som ansvarlig for den regionale kompetansepolitikken.

  • Gi Kompetanse Norge ansvar for faste oppdateringer og utvikling av kunnskapsgrunnlaget om fremtidige kompetansebehov.