Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Gisle Meininger Saudland og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Prop. 125 L (2019–2020) om endringer i permitteringslønnsloven (oppheving av midlertidig arbeidsgiverperiode innført som følge av utbrudd av covid-19).

Komiteen viser til at smitteverntiltak som følge av covid-19-pandemien førte til at mange virksomheter med umiddelbar virkning måtte stoppe sin virksomhet. Andre ble indirekte berørt av tiltakene ved at etterspørselen etter varer og tjenester falt bort. Svært mange arbeidstakere sto i fare for å miste arbeidsplassen på kort tid når inntektene til bedriftene stoppet opp over natten, og det var nødvendig å finne løsninger for å unngå oppsigelser gjennom at bedriftene kunne permittere i stedet. Derfor ble arbeidsgivers lønnsplikt i starten av en permittering midlertidig redusert fra 15 til 2 dager. For å bidra til forutsigbarhet selv i en midlertidig situasjon ble endringen i denne arbeidsgiverperioden vedtatt å gjelde inntil videre.

Komiteen viser til at det samtidig ble foreslått å midlertidig oppheve ventedagene og kravet til arbeidstidsreduksjon i dagpengeordningen for arbeidstakere i samme periode.

Komiteen viser videre til at Stortinget var tydelig overfor regjeringen på at permitterte skulle kompenseres med full lønn opp til 6 G fra staten i den perioden arbeidsgivere fikk redusert lønnsplikten, og økte også antall dager med full lønn i permitteringsperioden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, ser at både ekspertgruppen som har foretatt en samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak – covid-19 og Frischsenteret mener at det høye antallet permitterte i Norge sammenlignet med tilsvarende ordninger i naboland kan tyde på at lavere kostnader ved permittering kan ha gjort permittering til et mer attraktivt alternativ for en del bedrifter. Samtidig har lettelsene i smitteverntiltakene gjort at flere virksomheter kan gjenoppta virksomheten, og grunnlaget for en svært begrenset lønnsplikt blir gradvis mindre.

Komiteen understreker at utgangspunktet for kompensasjonsordningene som følge av de omfattende smitteverntiltakene var at disse skulle være midlertidige og kunne reverseres når situasjonen kunne tilsi dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, merker seg at mange av smitteverntiltakene nå er opphevet eller er under utfasing, og at stadig flere kommer tilbake i jobb. Nav rapporterer at siden koronakrisen startet, registrerte 431 100 personer seg som arbeidssøkere hos Nav, men at over 215 500 personer nå har forlatt Navs ledighetsstatistikk. Når aktiviteten og arbeidskraftetterspørselen tar seg opp, tilsier det at arbeidsgiverperioden utvides igjen. Det bør ikke være tilnærmet kostnadsfritt for arbeidsgivere å permittere når økonomien tar seg opp, da dette vil kunne bidra til flere permitteringer enn nødvendig. Det er likevel knyttet stor usikkerhet til utviklingen fremover, og derfor foreslår både ekspertgruppen og regjeringen å øke antall dager med lønnsplikt, men kun til 10 dager.

Flertallet støtter å utvide arbeidsgiverperiode I fra 2 til 10 dager fra 1. september 2020.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen i Prop. 53 LS (2019–2020) foreslo å redusere arbeidsgiverperioden fra 15 til 2 dager. Dette flertallet viser til at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mente at en reduksjon i arbeidsgiverperioden var nødvendig for å hindre oppsigelser, men at det var usosialt å flytte kostnadene over på arbeidstakerne. Regjeringens forslag var å lette utgiftene til arbeidsgiver, men sendte regningen over til permitterte arbeidstakere, som hadde fått 13 færre dager med full lønn. Som et resultat av forhandlinger om krisepakke 1 og behandling av Prop. 53 LS (2019–2020) fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak enstemmig:

«Stortinget ber regjeringen sikre full lønn (inntil 6G) i minimum 20 dager fra permittering, derav staten dekker fra dag 3 til 20. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det var nødvendig at staten kompenserte for færre dager med lønnsplikt, slik at kostnadene ikke ble lagt over på arbeidstakerne gjennom reduksjon i arbeidsgiverperioden.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 127 S (2019–2020) fastholder at de midlertidige endringene i dagpengeordningen avvikles fra og med 1. november 2020. Dette inkluderer økt kompensasjonsgrad, redusert krav til minsteinntekt, nedsatt krav til redusert arbeidstid, oppheving av ventedager og særregler for lærlinger. Disse medlemmer mener at summen av redusert arbeidsgiverperiode i permitteringsordningen og oppheving av de midlertidige endringene i dagpengeordningen vil føre til en ubalanse i byrdefordeling mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Disse medlemmer støtter at perioden arbeidsgiver har lønnsplikt i starten av en ny permittering økes til 10 dager, men mener det er nødvendig å videreføre de midlertidige endringene i dagpengeordningen. Disse medlemmer viser til Innst. 360 S (2019–2020), der Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å videreføre de midlertidige endringene i dagpengeordningen ut 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering bør utvides for å unngå oppsigelser. Disse medlemmer viser til Innst. 360 S (2019–2020), der Arbeiderpartiet foreslår å utvide perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering ut året 2020 og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget til høsten med en vurdering av behovet for ytterligere utvidelse av permitteringsperioden til 52 uker. Arbeiderpartiet mener at det ved utvidelse av permitteringsperioden bør ilegges en arbeidsgiverperiode 2 for å bidra til at arbeidsgiverne er med på å ta deler av kostnadene ved permitteringen og gi et ekstra insentiv til å hente inn permitterte arbeidstakere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at permitteringsregelverket har vært endret flere ganger, og at siden 2004 har antall dager med lønnsplikt for arbeidsgiver variert fra 5 til 20 dager, mens perioden med rett til dagpenger har variert fra 26 til 52 uker. I forbindelse med finanskrisen ble perioden med lønnsplikt i 2009 redusert fra 10 til 5 dager. Det er derfor naturlig at når norsk økonomi er i ferd med å gå tilbake til normalen, bør også særordninger i forbindelse med smittevernstiltakene reverseres. Når arbeidsgivers lønnsplikt nå økes til 10 dager for nye permitteringer, reduseres risikoen for at ordningen går fra å være sistevalget til førstevalget, eller at den blir misbrukt, samtidig som arbeidstakere sikres full lønn den første perioden i permitteringstiden.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener vi må se endringene i arbeidsgivers lønnsplikt i starten av en permittering samt statens lønnsplikt med 100 pst. lønnskompensasjon i 18 dager som en del av en helhetlig økonomisk kriseløsning. Dette medlem viser til at for Senterpartiet var kjernen i dette å etablere en bedre inntektstrygghet for arbeidstaker, samtidig som arbeidsgiver fikk lavere utgifter i forbindelse med permittering. Dette medlem påpeker at en slik styrket økonomisk grunnsikring reduserte behovet for andre, kompliserte tilleggsytelser.

Dette medlem viser til at Stortinget fattet et enstemmig anmodningsvedtak ved behandlingen av Prop. 53 LS (2019–2020). Dette medlem viser til at dette vedtaket ble enstemmig fordi det var en balansert løsning overfor både arbeidsgivere og arbeidstakere.

Dette medlem vil understreke at permitteringslønnsloven er svært viktig for å redusere bedriftenes bruk av oppsigelser ved markedssvingninger/markedssvikt og for å gi arbeidstakere en inntektssikring gjennom dagpenger når vanlig arbeid, og dermed arbeidsinntekt, bortfaller. Ved utbruddet av covid-19-pandemien var Senterpartiet en pådriver for at man måtte redusere arbeidsgiverperioden, samt bedre ytelsene i permitteringsordningen, slik at de økonomiske belastningene, både for bedrift/arbeidsgiver og arbeidstaker, ble bedret i den meget krevende situasjonen vi sto fremfor.

Dette medlem påpeker at situasjonen fortsatt er svært krevende med et ekstremt høyt antall permitterte, og de langsiktige virkningene av pandemien og videre oljeprisfall fører til at man kan forvente at en rekke produksjonsbedrifter som i første fase ikke ble rammet, nå kommer i større vanskeligheter. Dette medlem viser til at Senterpartiet har støttet en rekke tiltak som har kommet ulike bransjer, både privat og offentlig virksomhet, arbeidsgivere og arbeidstakere, til gode. Dette for å forhindre at arbeidsledigheten skulle bite seg fast. Det er fortsatt behov for ekstraordinære tiltak på permitteringsområdet, både i form av mindre belastning for arbeidsgiver og bedre ytelser for arbeidstaker.

Dette medlem understreker at permitteringsregelverket, selv med bedrede ytelser, innebærer direkte og indirekte kostnader for arbeidsgiver, blant annet ved at de ansatte mister den nære, løpende tilknytningen til bedriften som er nødvendig for hele tiden å utvikle bedriftens viktigste ressurs, nemlig arbeidskraften, samt at arbeidstaker økonomisk taper store summer på å bli permittert. Dette medlem understreker derfor at permitteringsregelverket må innebære at både arbeidsgiver og arbeidstaker også yter sin andel, slik at man beholder et system hvor alle parter blir økonomisk stimulerte til å få folk tilbake i ordinær jobb.

Dette medlem går imot at arbeidsgiverperiode I økes fra 2 til 10 dager fra 1. september 2020. Dette medlem foreslår å øke arbeidsgiverperioden fra 2 til 5 dager fra 1. september 2020. Begrunnelsen for dette er at situasjonen fortsatt er meget kritisk. Det kan forventes omfattende permitteringer i produksjonsvirksomheter, og ikke minst ønsker Senterpartiet et mest mulig enkelt og oversiktlig regelverk hvor permitteringsregelverket er det som skal sikre både arbeidsgivers og arbeidstakers interesser uten for mange kompliserte tilleggsordninger.

Dette medlem går inn for 100 pst. lønnskompensasjon fra 6. til 20. dag. For øvrig går dette medlem inn for å, inntil videre, videreføre dagpengesatsene på 80 pst. fra 0 til 3 G, 62,4 pst. fra 3 til 6 G og 0 pst. over 6 G ut over 1. november 2020. Dette medlem vil beholde krav til minste arbeidsinntekt på 0,75 G siste tolv måneder og 2,25 G siste 36 måneder samt at krav til redusert arbeidstid på 40 pst. videreføres. Dette medlem går inn for at det ikke innføres 3 ventedager for permitterte som søker dagpenger fra 1. november 2020, og at særskilte regler for lærlinger opprettholdes. Dette medlem går for øvrig inn for å øke permitteringsperioden fra 26 til 52 uker. Dersom arbeidsgiver etter 1. november 2020 forlenger permitteringen ut over 26 uker, går dette medlem inn for at arbeidsgiver må dekke full lønn i en ny femdagersperiode som en egenandel.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd første punktum skal lyde:

En arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i en arbeidsgiverperiode på 5 dager (arbeidsgiverperiode I).

§ 3 b oppheves.»