Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen
og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar
Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander
Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas
Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og
Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth
Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt,
Bjørnar Moxnes, viser til finansministerens uttalelser i brev
av 23. september 2020 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg
til denne innstillingen.
Komiteen viser til at ansettelsen
av ny leder av Oljefondet har vært gjenstand for stor debatt både
i mediene og i komiteens arbeid i forbindelse med Dokument 9:1 (2019–2020)
Brev til Stortinget fra Norges Banks representantskap om ansettelse
av ny daglig leder av Norges Bank Investment Management (NBIM),
jf. Innst. 398 S (2019–2020).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, mener at relevante momenter angående
ansettelsen av ny daglig leder av NBIM og sentralbankens rolle er
avklart i Innst. 398 S (2019–2020).
Flertallet forventer at NBIM
som hovedregel ledes fra Norge, og er derfor tilfreds med at den
nye lederen av fondet nå er bosatt i Norge. Det vil være viktig
for nærheten til innbyggerne som eier fondet, og nærheten til Finansdepartementet
og Stortinget og andre relevante myndighetsinstanser.
Flertallet viser samtidig til
at finans er en internasjonal bransje, og at Statens pensjonsfond
utland ikke skal investeres i Norge. Flertallet mener derfor at
det er naturlig at NBIM har utenlandskontorer for å forstå og komme
tett på de ulike markedene som de skal investere i. Flertallet mener
det er svært viktig at både Norges Bank og NBIM nyter en sterk tillit,
både i Norge og i resten av verden.
Flertallet viser til finansministerens
svarbrev 23. september 2020 og merker seg at departementet ikke
har blitt kjent med opplysninger som tilsier at regjeringen bør
vurdere om sentralbanksjefen har overholdt sine tjenesteplikter.
Flertallet har for øvrig ingen
merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til
ikke å vedta forslagene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Rødt viser til at finansministeren i svar til representanten
Hadia Tajik under behandlingen av saken skriver følgende:
«I etterkant av denne
ansettelsesprosessen mener jeg det er naturlig å se på om det er
læringspunkter. Videre vil jeg ta initiativ til å se på om de formelle
rammene for Finansdepartementets rolle i Norges Banks ansettelse
av daglig leder for forvaltningen av SPU er hensiktsmessige.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
og Rødt viser til Innst. 398 S (2019–2020) og komiteens vurderinger
som framkommer der.
Disse medlemmer mener det tilligger
Stortinget å kontrollere regjeringens rolle i ansettelsen av ny
leder for Oljefondet på bakgrunn av rapportering fra Stortingets
eget kontrollorgan, representantskapet i Norges Bank. Disse medlemmer mener
også dette er gjort i Stortingets behandling av Dokument 9:1 (2019–2020).
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å gjennomgå de formelle rammene for Finansdepartementets
rolle i Norges Banks ansettelse av daglig leder av forvaltningen
av SPU og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering
av disse spørsmålene, herunder en vurdering av om ordlyden i § 1-6
i sentralbankloven bør presiseres nærmere. Disse medlemmer mener finansministeren
har vært for passiv i ansettelsesprosessen, og at han på et langt
tidligere tidspunkt skulle involvert Justisdepartementets lovavdeling for
å utrede sitt eget handlingsrom framfor å bestille en vurdering
fra et advokatbyrå. Da ville finansministeren kunne vært tydelig
overfor Norges Bank langt tidligere om at leder for NBIM ikke kan
ha et eierskap eller interesser som skaper eller kan framstå som
å skape interessekonflikt,er og at NBIMs arbeid med skatt og åpenhet
må styrkes, ikke svekkes. Disse medlemmer mener det er
et problem at regjeringen tilsynelatende ikke har hatt, eller ønsket
å ha, en entydig forståelse av virkeområdet for sentralbankens uavhengighet og
sin instruksjonsadgang.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener
ansettelsesprosessen av ny leder for NBIM har vært kritikkverdig.
Det er kritikkverdig at hovedstyret i utgangspunktet aksepterte
at leder av NBIM skulle kunne ha betydelig personlig eierskap som
ville ha direkte interessekonflikt med NBIM. Det er også alvorlig at
sentralbanksjefen i flere uttalelser bidro til å svekke NBIM og
Norges arbeid mot skatteparadiser og hemmelighold.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
likevel til at hovedstyret fulgte opp finanskomiteens innstilling,
og viser til at eventuell videre oppfølging av saken bør skje gjennom
Norges Banks representantskap, som igjen kan beslutte å involvere
Stortinget ved behov.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Rødt mener vi framover må tenke nasjonalt
om forvaltningen av en stor og voksende finansformue. Disse medlemmer understreker
at Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) skal ledes fra Norge.
Videre mener disse
medlemmer at å flytte en større del av forvaltningen av Oljefondet
hjem til Norge vil bidra til å utvikle viktige arbeidsplasser og
kompetansemiljøer her i landet. På samme vis som man har tenkt langsiktig og
strategisk rundt forvaltningen av norske naturressurser, bør man
gjøre det samme rundt forvaltningen av landets kapitalformue.
Disse medlemmer mener derfor
at i tillegg til at Oljefondet skal ledes fra Norge, bør en størst
mulig andel av Oljefondets investeringsaktiviteter styres fra Norge,
og slutter seg på denne bakgrunn til forslag 1 i representantforslaget.
Disse medlemmer viser i forbindelse
med representantforslagets punkt om å sikre at Oljefondet styres
fra Norge, til finansministerens uttalelse, der det framkommer at
NBIM ved årsskiftet hadde 43 pst. av sine ansatte i utlandet, og
merker seg at finansministeren vil vurdere om det er behov for å
uttrykke ytterligere forventninger til Norges Bank om at NBIM ledes fra
Norge og har sitt tyngdepunkt av ansatte her. Disse medlemmer mener det til
tross for at Nicolai Tangen nå er ansatt og bosatt i Norge, er grunn
til å frykte en ytterligere utvikling i retning av at kontrollen
med Oljefondet overføres til utlandet.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at Oljefondet ledes fra Norge.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser videre til forslagets punkt om å be Riksrevisjonen
gjennomgå regjeringens rolle i ansettelsen av ny leder for Oljefondet og
vil i denne sammenheng peke på den store mengden ny informasjon
om ansettelsesavtalen og -prosessen som har kommet Stortinget i
hende i forbindelse med behandling av saken Dokument 9:1 (2019–2020). Dette medlem tenker
da særlig på informasjon om finansministerens bestillinger av juridiske
vurderinger. Først ble det bestilt en «uavhengig» vurdering fra
et privat advokatfirma som i kraft av sin rammeavtale med Finansdepartementet
var pålagt å opptre lojalt mot oppdragsgiver, og som samtidig hadde
bistått Nicolai Tangen i ansettelsesprosessen. Etter påtrykk fra
offentligheten ble det deretter bestilt en vurdering fra Justisdepartementets
lovavdeling, som kom til diametralt motsatte konklusjoner av det
den såkalt «uavhengige» vurderingen gjorde.
Dette medlem har også merket
seg de avsløringer som i etterkant har kommet i pressen av at det
har vært uformelle møter uten referatføring mellom finansråd Hans
Henrik Scheel og sentralbanksjef Øystein Olsen under behandlingen
av saken, som det ikke ble redegjort for til Stortinget. Dette medlem mener
at denne informasjonen, sammen med opplysningene om de juridiske
vurderingene med videre, viser hvorfor det er avgjørende at Riksrevisjonen
foretar en gransking som ivaretar Stortingets kontroll med regjeringens myndighetsutøvelse
i denne saken, og vil understreke at det her handler om de sider
ved saken som enda ikke er tilstrekkelig belyst fordi de faller
utenfor representantskapets mandat.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber Riksrevisjonen gjennomgå regjeringens rolle i ansettelsen av
ny leder for Oljefondet, herunder statsrådens myndighetsutøvelse,
deltakelse på arrangementet Back to University fra regjeringen og
andre relevante sider som ligger til Riksrevisjonen å kontrollere.»
Dette medlem viser
til forslagets punkt om at regjeringen skal utrede sentralbanksjefens
tjenesteplikt, og til at det ifølge finansministerens uttalelse
ikke har framkommet opplysninger som han mener tilsier at det er
nødvendig med en vurdering av tjenesteplikt. Dette medlem mener det er vanskelig
å feste tillit til finansministerens vurdering, tatt i betraktning
alle de nye, ovennevnte opplysninger som har kommet fram om hvordan
Finansdepartementet har håndtert saken.
Dette medlem merker seg videre
at finansministeren i sin vurdering ikke sier noe spesifikt om sin
tillit til sentralbanksjefen, og viser her til sentralbankloven
§ 2-12 bokstav e, som sier at sentralbanksjefen kan løses fra sine
verv dersom han/hun
«ved utilbørlig adferd
i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sitt embete eller
bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen
eller vervet».
Når en høyerestående
embetsperson utnevnt av Kongen i statsråd bryter norsk lov og sentralbankens egne
retningslinjer uten at det får konsekvenser, er det etter dette medlems mening
svært alvorlig.
Dette medlem viser også til
pressekonferansen i Norges Bank 24. august 2020, der sentralbanksjefen
og Nicolai Tangen presenterte tiltak for å imøtekomme Stortingets
forventninger til ansettelsesavtalen. Den typen uttalelser som falt
fra Nicolai Tangen om at sentralbanksjefen etter denne prosessen
«skylder ham en øl», kan etter dette medlems mening ikke bare
forstås som en avvæpnende unnamanøver fra vanskelige spørsmål, men
også som et utsagn som er rammende for sentralbanksjefens integritet.
At finansministeren heller ikke har sett grunn til å reagere på
dette, styrker ikke bare ytterligere behovet for en riksrevisjonsgransking, men
gjør det også nødvendig for Stortinget å be regjeringen vurdere
hele prosessen på nytt med henblikk på hvordan sentralbanksjefen
har forholdt seg til sin tjenesteplikt og de tillitskrav som må
stilles til stillingen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvorvidt sentralbanksjefen i saken om ansettelse
av Nicolai Tangen har overholdt sine tjenesteplikter slik de fremkommer av
sentralbankloven § 2-12 bokstavene c og/eller e.»