Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, frå Høgre, Elin Rodum Agdestein, leiaren Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, frå Framstegspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, frå Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, frå Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, frå Venstre, Ola Elvestuen, frå Kristeleg Folkeparti, Tore Storehaug, frå Miljøpartiet Dei Grøne, Une Bastholm, og frå Raudt, Bjørnar Moxnes, viser til representantforslaget og brev frå arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen av 11. september 2020 (vedlagt). I svarbrevet opplyser statsråden at regjeringa jobbar med eit lovforslag der tematikken knytt til attlevande sine rettar i folketrygda vil bli tatt opp, og at det er venta at regjeringa innan kort tid vil leggje fram lovforslaget for Stortinget. Her vil òg sambuarar sine rettar i offentleg tenestepensjon bli tatt opp.

Komiteen viser vidare til at statsråden seier seg einig i at det er fleire gode grunnar til å likestille ektefellar og sambuarar når det gjeld attlevandedekking frå offentleg tenestepensjon, men at han meiner eventuelle vurderingar bør bli vurderte i lys av endringane i folketrygda.

Komiteen viser til at statsråden skriv at det i dag er vide rammer for verksemdene i privat sektor til å velje om dei skal ha ytingar for attlevande knytt til tenestepensjonsordninga si, og nivået på ytingane. Statsråden skriv vidare at det ikkje ligg føre planar om å endra på valfridommen for verksemdene om tenestepensjonsordninga skal omfatta ytingane for attlevande. Ei eventuell vurdering av endringar i utforminga av dei frivillige ytingane bør i tilfelle sjåast i lys av endringane som blir foreslått i folketrygda og eventuelt for offentleg tenestepensjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at statsråden i sitt brev til komiteen varsler at regjeringen om kort tid vil legge fram et bredere lovforslag om disse problemstillingene. Disse medlemmer vil da ta opp disse forslagene under behandling av den proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er klare på at svakere økonomi på grunn av bortfall av pensjon og/eller inntekt i en husholdning for mange kan bety et helt endret livsgrunnlag; det er ingen saklig grunn til at samboere, registrerte partnere og ektefeller skal forskjellsbehandles, da dødsfall vil kunne få like store økonomiske konsekvenser for personer som tilhører alle disse tre gruppene. Disse medlemmer mener etterlattepensjonen er en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet i velferdsstaten.

Disse medlemmer understreker at det, som det framkommer av forslagene, må stilles like vilkår til alle disse gruppene med hensyn til hvor lenge en har vært i et av de nevnte forhold, samt tid siden eventuell skilsmisse og felles barn. En harmonisering av reglene mellom samboere og ektefeller/registrerte partnere må etter disse medlemmers syn skje med grunnlag i dagens regelverk for ektefeller og registrerte partnere.

Disse medlemmer peker på at Norge har et pensjonsgap mellom kvinner og menn som er enda større enn lønnsgapet. Disse medlemmer vil understreke at etterlattepensjonen er svært viktig for å redusere dette pensjonsgapet, og at å likestille samboere med ektefeller vil bidra til å redusere dette ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt viser til at det foreløpig ikke er fremmet sak i Stortinget på bakgrunn av NOU 2017:3. Senterpartiets posisjon i Innst. 64 S (2015–2016) var å avvente dette utvalgets vurderinger. Disse vurderingene kom i 2017, og i kjølvannet av dette mener disse medlemmer det er riktig å hegne om ordningene med etterlattepensjon, heller enn å redusere dem eller fjerne dem for en større aldersgruppe.